Dårlig inneklima – dårlig tilsyn Mange grunnskoler tilfredsstiller ikke lovens krav til fysisk miljø. Likevel har bare ett av landets fylker et system for tilsyn. Dette kommer frem i en kartlegging Barneombudet har gjort i alle landets fylker.
- Det er helt håpløst at elever må gå på skolen under så elendige forhold. Fylkesmennene må ta sitt kontrollansvar på alvor. Dette er å svikte barna, sier rådgiver Jan Mossige ved Barneombudet til VG.  - Det er helt håpløst at elever må gå på skolen under så elendige forhold. Fylkesmennene må ta sitt kontrollansvar på alvor. Dette er å svikte barna, sier rådgiver Jan Mossige ved Barneombudet til VG.
Riksrevisjonen gjennomførte tidligere i år en undersøkelse om tilstanden på norske skolebygg. Over halvparten av de undersøkte skolebyggene betegnes som ikke tilfredsstillende, og en rekke av skolene bryter lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet, sier Riksrevisjonen. Andre rapporter forteller det samme.
Bare fylkesmannen i Hedmark har meldt at de har et system for tilsyn med skolene. 16 av fylkesmennene innrømmer at de ikke har noe system for tilsynet med det fysiske miljøet på skolene i fylket. Fylkesmennene skal føre tilsyn med skoleeier når det gjelder brudd på opplæringsloven.
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Barneombudet, Elevorganisasjonen og Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB), har i de senere år arbeidet for å sikre alle elever et tilfredsstillende og godt innemiljø i skolen. Det gjelder blant annet styrking av elevens juridiske rettigheter i lovverket og kommunenes økonomiske muligheter for gjennomføring av nødvendige utbedringstiltak.
FUG får henvendelser fra foreldre som forsøker å få de ansvarlige til å gjøre noe med inneklimaet på skolen. Dårlig inneklima er dokumentert, men kommunene har ikke økonomi til å utbedre skolene. Kommunene skylder på manglende bevilgninger, mens staten sier det er kommunenes ansvar å drive skolene i henhold til loven.
- Det er alarmerende at skolene er i så dårlig stand. Kommunene har dårlig økonomi, og nettopp derfor er det nødvendig at fylkesmennene tar tak i situasjonen, sier Mossige ved Barneombudet.
Innen 31.desember 1998 skulle alle skolebygg være godkjent i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Bygninger som ikke tilfredsstilte kravene i forskriften, skulle lage en tidsplan for forbedringsarbeidet. Snart skriver vi 2006.
Retten til et godt skolemiljø er klar. Opplæringslovens kapittel 9a, som også blir kalt for barnas arbeidsmiljølov, gir alle elever i grunnskoler og videregående opplæring rett til ”et godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” Skolen og kommunen har ansvar for oppfølging av loven. Fylkesmannen skal se til at skoleeier ivaretar intensjonene i ”Elevenes arbeidsmiljølov” og at det kommunale tilsynet fungerer. Hvis kommunene ikke følger opp, kan Fylkesmannen pålegge ekstra tilsyn og oppretting av mangler.
Utdanningsdirektoratet har gitt ut brosjyren ”Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven”. Her slåes det fast at elevers rett til et godt skolemiljø skal oppfylles uten at det tas hensyn til skoleeiers økonomi. Videre står det at skolen skal følge opp henvendelser fra foreldre eller elever om ubehag knyttet til skolens fysiske miljø.
Riksrevisjonens undersøkelse omfattet 109 kommuner. Vedlikeholdsnivået på skolebygninger lå langt under det kommunene selv betegner som et godt og forsvarlig vedlikehold. Om lag to tredjedeler av kommunene opplyste at de hadde et dokumentert vedlikeholdsetterslep knyttet til skolebygninger. Lavt vedlikeholdsnivå er en sentral årsak til at mange skoler ikke har en tilfredsstillende tilstand.
Videre slår Riksrevisjonen fast at mange av kommunene som inngår i undersøkelsen, ikke har gode nok interne kontrollrutiner for å sikre en målrettet og effektiv forvaltning av skolebygninger. Om lag en fjerdedel av kommunene oppgir at de ikke systematisk har kartlagt tilstanden til de skolebygningene de har ansvaret for, etter 1. januar 2001. Mange kommuner har ikke definert målsettinger for hvilken tilstand skolebygninger skal ha, og få kommuner utarbeider nøkkeltall for å kunne sammenligne sine vedlikeholdsutgifter. Om lag en tredjedel av kommunene manglet en vedlikeholdsplan i 2003 som omfattet skolebygninger.
Rapporten fra Riksrevisjonen retter hard kritikk mot kommunene når den sier at det synes å være lite samsvar mellom eksisterende ved likeholdsplaner og reelt vedlikeholdsbehov. Svært få kommuner har satt av midler i fond til framtidig vedlikehold og investeringer.
Les mer:
VG: Skoleforfall uten tilsyn
Riksrevisjonen: Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for Skolebygninger
- Dokument nr. 3:13 (2004-2005)
Riksrevisjonen: Kommunene svikter vedlikeholdet av skolebygninger
- pressemelding til Dokument nr. 3:13 (2004-2005)
Utdanningsdirektoratet: Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø
Utdanningsdirektoratet: Skoleanlegg – nasjonal rådgivingstjeneste
Skolenettet: Lærings- og oppvekstmiljø
|