– Det er den enkelte kommunes ansvar å lage en plan ut fra hvor skoen trykker, og kommunene vil nok legge vekt på forskjellige ting. Men skoleledelse, tilpasset opplæring og 2. fremmedspråk i ungdomsskolen vil nok bli viktige områder, sier avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen i Utdanningsdirektoratet.

Mange ønsker å bli hørt
Forskningen på området er klar: Skoler som er flinke til å samarbeide med foreldre, får bedre resultater. Samarbeidet ser ut til å ha stor betydning for om skolen faktisk klarer å utjevne sosiale forskjeller. Derfor kan mer kunnskap om samarbeid med hjemmene være svært viktig for skolene. Men hvordan få kommunene til å satse på det?

­– For å få midler til kompetanseheving, må kommunen ha en politisk vedtatt plan og strategi for kompetanseutvikling. Når kommunene skal utvikle, vedta og gjennomføre planene, kan det være naturlig å trekke inn foreldrene, sier Nicolaysen. Han tror imidlertid ikke foreldrene vil bli alene om å bli hørt.
– Her vil det være mange stemmer – både elevenes, lærernes og foreldrenes. Hva som skjer, vil nok være avhengig av tradisjonen og kulturen i den enkelte kommunen. Men for oss vil det være viktig å se på i hvilken grad partene i skolen har blitt hørt i prosessen – også foreldrene. Dette skal evalueres, sier Nicolaysen. Han legger til at områder som tilpasset opplæring også vil være viktig for mange foreldre – fordi det vil være med på å skape en bedre skole.
Nicolaysen har selv barn i grunnskolen, og har ingen problemer med å ta foreldreperspektivet. Som tidligere FAU-medlem vet han hvor viktig det er at foreldrene kjenner systemet hvis de ønsker å påvirke.

– Det kan være vanskelig for foreldre å få tak i den informasjonen de trenger. Og i denne saken har kommunene et spesielt stort ansvar for å informere foreldrene, påpeker Nicolaysen.

Oslo-foreldre godt fornøyd
Kari Gjersum har barn på Haugerud ungdomsskole, og er medlem av det kommunale foreldreutvalget i Oslo. Hun kan fortelle at Oslo-foreldrene er tatt med inn i Utdanningsetatens referansegruppe for Kunnskapsløftet, og får god informasjon om prosjektene og har muligheter for å komme med innspill.

­­– Ja, Oslo KFU blir lyttet til. Oslo-skolen har fått 20 millioner kroner til kompetanseheving fra staten, og hjem-skole-samarbeid er kommet med i prosjektet. I hele reformen synes jeg at alle brukere i skolen er blitt hørt, og det er som følge av det grundige forarbeidet de enkelte prosjektgruppene har gjort. Jeg er imponert over hvor dyktig Utdanningsetaten i Oslo er til å sammenfatte og bruke alle de ulike tilbakemeldingene, sier Gjersum.
­Hun mener at foreldrenes synspunkter blir ivaretatt på en god måte gjennom prosessen.
– Mange saker må gjennom en politisk behandling, og det tar tid. Men i det store og hele tror jeg det kommer til å skje mye bra for skolene i vår kommune i årene som kommer, avslutter Gjersum.