Det er noe mer mobbing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet enn på videregående. Guttene opplever mer mobbing enn jentene.

Rapporten konkluderer med at det er lite endring i mobbing i skolen, i forhold til tendenser i den forskningen det er sammenliknet med (tidligere forskning fra 1999, 2002 og Elevinspektørene 2004). Undersøkelsen skiller likevel ikke mellom de skolene som har jobbet bevisst med mobbing og de som ikke har.

Selv om tallene ikke viser noen stor nedgang i mobbing er det likevel kommet inn positive meldinger fra flere skoler som har jobbet strukturert med mobbing. Tall fra Osloskolen viser en markant nedgang i mobbing. På barneskolen er mobbing redusert med 60 prosent, og i ungdomskolen med 35 prosent.

Trivsel og sosial inkludering

Rapporten konkluderer med at den store majoriteten (ca 95 %) av elevene trives og føler seg sosialt inkludert. For det store flertallet av elever har skolen åpenbart lyktes godt med det sosialpedagogiske arbeidet, konkluderer rapporten.

En liten gruppe elever (1,4 %) svarer at de ikke har noen venner i skolen. Gruppen er ikke stor, men må tas alvorlig. Elever som blir mobbet, og de elevene som har de svakeste karakterene, er sterkt overrepresentert i denne gruppen, sier rapporten.

Det ser ut til at disse elevene er i en veldig negativ situasjon. Av elever som blir mobbet, svarer 20 % at de ikke har noen venner på skolen. Det viser en tendens til at elever som blir utsatt for mobbing, samtidig ser ut til å bli sosialt isolert også av elever som ikke deltar i mobbingen.

Ser vi de fleste elevene under ett, er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom prestasjoner og om de har venner. Likevel er det elever med store prestasjonsavvik som hevder å ikke ha venner på skolen. I den gruppen som har det aller laveste prestasjonsnivået, hevder 17 % at de ikke har noen venner på skolen. Forskerne sier dette bekrefter mange tidligere forskningsresultater som viser at mye arbeid gjenstår i utviklingen av en inkluderende skole.

-For en mindre gruppe elever står skolen overfor et meget vanskelig, men viktig sosialpedagogisk arbeid. Dette arbeidet kan ikke bare gjøres i forhold til denne mindre gruppen av elever, men er i all hovedsak et generelt sosialpedagogisk arbeid. Dette arbeidet blir ikke mindre viktig fordi behovet kan føres tilbake til en ganske liten gruppe elever. Det er denne gruppen av elever som er målestokken på hvor langt vi har kommet mot målet om en inkluderende skole, sier rapporten.

Motivasjon

Det ser ut til at det er vanskelig å konkludere noe sikkert om motivasjon hos elevene. Forskerne mente at enkelte av spørsmålene var formulert lite formålstjenlig i undersøkelsen av motivasjon og at konklusjonene derfor må trekkes med forsiktighet. For eksempel er det ikke lett å si hvor sterk motivasjonen er når en bare trives ”i noen grad”.

Det er likevel positivt at over halvparten av elevene svarte at de var interessert i å lære i de fleste fagene, og ca. 80 % svarte at de var interessert i å lære enten i de fleste fagene eller i mange fag. Det kan gi inntrykk av høy motivasjon for å lære på skolen. Men svaralternativene som elevene ble gitt i hvor mange fag de var interessert i å lære, sier ingen ting om styrken av motivasjonen.

Andre konklusjoner om motivasjon:

• Den faglige trivselen synker jo høyere i skolesystemet eleven kommer
• Flertallet av elevene får hjelp og støtte med det faglige arbeidet når de har behov for det, men hver tredje elev i ungdomsskolen og i videregående, og hver femte på mellomtrinnet føler at de ikke får det
• Halvparten av elevene føler ikke at de får utfordringer av lærerne som gjør at de får gjort sitt beste i skolen
• Under halvparten av elevene i ungdomsskolen og i videregående skole opplever at de har lærere som er flinke til å få dem interessert i å lære i mange eller de fleste fag. På mellomtrinnet mener 70 % at de har det
• Samtidig ble lærerne overveiende positivt vurdert når det gjelder å ta elevene på alvor og behandle elevene med høflighet og respekt

I løpet av våren 2006 skal spørreskjema for alle undersøkelsene revideres. Utdanningsdirektoratet ønsker å skape helhetlige spørreskjemaer som lettere kan sammenlignes med hverandre og som ikke krever stadige endringer. I denne revisjonen deltar blant annet Utdanningsforbundet, KS, FUG og Elevorganisasjonen. Målet er å sette i gang med nye undersøkelser fra nyåret 2007.

Les mer:

Rapporten: SOM ELEVENE SER DET

- Analyse av den nasjonale undersøkelsen ”Elevinspektørene” i 2005

Utdanningsdirektoratet: Sammenfatning av rapporten

Utdanningsdirektoratet: Presentasjon av rapporten

Tabellvedlegg til rapporten - korrigert

Utdanningsdirektoratets pressemelding: De fleste trives på skolen

Utdanningsdirektoratet: Korrigeringer i rapporten