Nye rammeplaner for lærerutdanningen, 04.02.03 FUGs høringsuttalelse om nye rammeplaner for lærerutdanningen. 
Innledning
FUG har i lengre tid hatt fokus på lærerutdanningene og ser den store betydning disse har i arbeidet med å sikre en god skole for våre barn. Vi har gjennom tidligere høringsarbeid gitt uttrykk for betydningen av at lærernes faglige, didaktiske, sosiale og yrkesetiske kompetanse styrkes.
Vi ser med tilfredshet på at begynneropplæring i norsk og matematikk er økt med 10 studiepoeng.
Vi ser også med tilfredshet på at St. meld. 16 vektlegger yrkesrettingsperspektivet og at dette ønskes styrket. Vi kan likevel ikke se at de store trekk er gjort for å følge opp dette, da utdanningen fortsatt er 4- årig, og den pedagogiske del ikke er økt, eller styrket.
Foreldrenes rolle i skolen
FUG vil på bakgrunn av læreplanene og St. meld. nr. 14 om foreldresamarbeid fremheve at foreldre er hovedansvarlige for sine barns oppdragelse og opplæring. Dette setter foreldre i en rolle som oppdragsgivere til skolen, og det pålegger foreldre et ansvar de gjennom samarbeid med skolen må få anledning til å forvalte. Lærerne må kunne forholde seg til både foreldre og storsamfunnet som oppdragsgivere, og de må kunne initiere samarbeid med foreldrene der denne spenningen blir løst på en måte som også gjør det mulig for foreldre å ivareta sitt ansvar. Slik vi forstår Rammeplan for lærerutdanninga settes foreldre på samme plan som andre samarbeidspartnere i lokalsamfunnet det er naturlig å samarbeide med. Dette finner vi lite tilfredsstillende da foreldre på den ene side er oppdragsgivere til skolen, på den andre side er samarbeidspartnere om opplæring av det enkelte barn og derfor krever en langt sterkere rolle i skolen enn å bli sidestilt med andre interessegrupper.
I forhold til lærerrollen i hjem-skole-samarbeidet viser vi til NOVAs rapport 13/02 som tydelig konkluderer med at: "De holdninger og innstillinger lærerne har til foreldre, og det engasjement læreren viser til dette arbeidet, ser ut til å være svært avgjørende for resultatene som oppnås. Lærere som ser på foreldre som viktige og nødvendige ressurser i skolens arbeid med å gi elevene en god opplæring, ser ut til å lykkes relativt godt i samarbeidet." (S.7)
Krav til forskningen på hjem-skole-samarbeid
Helt siden FUG ble opprettet i 1976 har temaet hjem-skole-samarbeid i lærerutdanningen vært på FUGs dagsorden. Det ble sett på som et stort steg i riktig retning da temaet ble omtalt i og vektlagt i ulike kapitler i Rammeplan for lærerutdanningen i 1999. Til tross for dette tilsier FUGs erfaringer at lærerutdanningsinstitusjonene ikke vektlegger temaet hjem-skole-samarbeid slik de burde og skulle i følge Rammeplan for lærerutdanningen. Selv om temaet også er ivaretatt i de nye planene, er det på denne bakgrunn bekymringsfullt at planene er så lite detaljerte og legger det meste av ansvaret på de enkelte læreinstitusjonene. For at temaet skal bli godt integrert i lærerutdanningene, mener FUG at det må forutsettes høy faglig kompetanse hos dem som underviser og solid forskning i lærerutdanningen om temaet hjem-skole-samarbeid.
Sterke krav til foreldremedvirkning
Rammeplanen må også føre til sterke krav til foreldremedvirkning i planarbeid og vurdering av de enkelte lærerskoler:
Hele den nye planens profil, som en overordnet og lite detaljert rammeplan med stor frihet for institusjonene, gjør det svært vanskelig å vurdere i hvilken grad det faglige innhold blir ivaretatt. I sakens natur ligger det at dette må sikres ute på lærerskolene. Dette stiller store krav til arbeidet på de enkelte høgskolene, og til evaluering av lærerutdanningene etter hvert. Dette krever også at foreldre som brukere, samarbeidspartnere og oppdragsgivere deltar inn i vurderingen av den enkelte lærerskole. Dette stiller skolene og foreldrene foran store utfordringer da lærerskolene har svært lite tradisjon for å dra foreldre med inn i planarbeid eller evaluering. Dette ble svært tydelig under Norgesnettrådets evaluering av lærerskolene i 2000-2002. Her var foreldre ikke med i evalueringsprosessen før rapportene var ferdige.
1. Lærerutdanning
1.1 Om formålet med lærerutdanningene
I forholdet til at formålsparagrafen for grunnopplæringen så tydelig framhever samarbeidet mellom hjem og skole, jf. opplæringsloven § 1-2 , bør dette også gjenspeiles i formålet for lærerutdanningene.
Samarbeidet mellom hjem og skole er klart forankret i foreldrerettslige prinsipper som bl.a. er hjemlet i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Foreldre har hovedansvaret for barns oppfostring og opplæring og har derfor en sentral plass i skolens arbeid med tilrettelegging av gode læringsmiljø og læringsprosesser. Foreldrenes "pedagogiske mandat" tilsier at lærerutdanningen må ha et helhetlig perspektiv på samarbeid mellom hjem og skole. Det er derfor naturlig og nødvendig at dette perspektivet synliggjøres i formålet for lærerutdanningene.
FUG mener følgende formuleringer må tilføyes i formålet for lærerutdanningene, jf. uthevet tekst:
"Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring, oppdragelse og samarbeid med elevenes foreldre/foresatte."
1.3 Lærerkompetanse
I forhold til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av et optimalt tjenestetilbud for elever og foreldre er det helt nødvendig at rammeplanene for lærerutdanningen gir tydelige føringer for at brukermedvirkning må stå sentralt i studentenes opplæring.
Samarbeidet mellom hjem og skole og elev- og foreldremedvirkning er omtalt i L97 både i Generell del, Prinsipper og retningslinjer og i en del av fagplanene. Dette må få konsekvenser for innholdet i lærerutdanningene.
Ut fra de siste forskningsresultatene i forhold til hjem-skole-samarbeid i grunnskolene, jf NOVAs rapport 8/2000 og 13/2002, er det stor avstand mellom visjonene og prinsippene i L97 og realitene i skolene. Envegskommunikasjon er dominerende mellom hjem og skole på bekostning av den likeverdige dialogen. Lærernes kompetanse i forholdet til hvilke grunnleggende prinsipper som ligger til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole og hvordan dette samarbeidet kan utvikles i praksis, må i en helt annen grad vektlegges i lærerutdanningene enn tidligere. Dette må gjenspeiles i rammeplanene, og FUG foreslår følgende tilføyelser under punkt 1.3:
1. avsnitt:
"Lærerens kvalifikasjoner omfatter både faglig, didaktisk, sosial og etisk kompetanse og evne til samarbeid og fornyelse."
3. avsnitt:
"Didaktisk kompetanse dreier seg også om å kunne analysere og iverksette læreplaner, om å kunne analysere elevforutsetninger, velge og begrunne læringsinnhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, og om å kunne utforme individuelle opplæringsplaner. Læreren skal ha kompetanse til å samarbeide med og involvere elevenes foreldre/ foresatte og foreldretillitsvalgte i dette arbeidet. Læreren skal kunne bruke IKT aktivt i opplæringen ..."
4. avsnitt:
"Dette krever også kunnskaper om og ferdigheter i samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning. Lærerens sosiale kompetanse omfatter alle disse sidene."
7. avsnitt:
Utøvelse av læreryrket innebærer mange dilemmaer. Der er helt nødvendig at lærerne er i dialog med kolleger, skoleledere, elever og foreldre om sin egen rolle i skolen. Lærerkompetanse kan ikke bare defineres som didaktisk kompetanse, men må også inkludere yrkesetisk kompetanse. Den yrkesetiske kompetansen må i mye større grad enn tidligere vektlegges i lærerutdanningene.
Tilføyelse etter siste setning i 7. avsnitt:
"I samarbeidet med elever og foreldre innebærer lærerkompetanse evne til å møte elever og foreldre med refleksjon og begrunnelse for sine vurderinger, beslutninger og valg og samtidig være åpen og vise respekt for andres verdier, synspunkter, ansvar og rettigheter."
1.4 Å utvikle lærerkompetanse
Ut fra vår tidligere redegjørelse for betydningen av økt brukemedvirkning i skolen og nødvendigheten av forbedrede samarbeidsformer mellom hjem og skole, foreslår FUG følgende endringer/tilføyelser i teksten:
2. avsnitt:
"Praksisopplæringen må være allsidig med, med stigende krav til selvstendighet, ansvar og samarbeid med brukerne av skolen."
4.avsnitt:
"... De ulike fagenes didaktikk gir dem et begrepsmessig og metodisk apparat for å analysere og reflektere over mål, faginnhold, arbeidsmåter og rammer for virksomheten. Studentene skal få kompetanse til også å kunne gjennomføre slike analyser og refleksjoner sammen med elever og foreldre. Dette gir et allsidig grunnlag for å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid. Særlig krevende er det å forstå hvordan en i samarbeid med elever og foreldre kan skape et stimulerende læringsmiljø og tilpasse opplæringen til barn og unge med ulike læreforutsetninger og forskjellig bakgrunn."
1.7 Særlige utfordringer
Det er viktig at en i dette avsnittet ser utfordringene i et brukermedvirkningsperspektiv og i forhold til de positive effektene brukermedvirkning kan ha for utviklingen av kvalitet i skolen.
Foreldre og skole har begge et samfunnsansvar for barns oppdragelse. I møtet med stadig økende kommersielle interesser i forhold til barna er det nødvendig at skole og hjem samarbeider. FUG foreslår følgende tilføyelse til første avsnitt:
1. avsnitt.
"... geografisk bakgrunn. Den stadig økende kommersielle verdipåvirkning fordrer at skole og foreldre samarbeider tett om de verdier de sammen ønsker å formidle."
3. avsnitt:
"... Og de må kunne være med å bygge utdanningsinstitusjoner og utforme opplæringsstrategier som ivaretar behovene til barn og unge med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn. Dette fordrer vilje og evne til samarbeid med elevenes foreldre/foresatte og forutsetter kompetanse om brukermedvirkning ..."
2. Allmennlærerutdanningen
2.1 Formål og egenart
FUG ønsker følgende tilføyelse i innledningsavsnittet:
"... læreplaner for grunnskolen, samt foreldrenes forventninger."
FUG ønsker følgende tilføyelser i kulepunktene
Kulepunkt 2:
- kyndighet i å analysere læreplanenes intensjoner og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser ut fra elevenes forutsetninger og miljøet de er en del av i samarbeid med elevene og elevenes foreldre/foresatte
Kulepunkt 3:
- sosiale ferdigheter, som evnen til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter og til å framstå med den autoritet og vilje til samarbeid med kolleger og brukere som er nødvendig i et lærende miljø
2.2 Oppbygning og organisering
Ut fra FUGs tidligere høringsuttalelse om kompetanseforskriften ønsker FUG å presisere følgende forhold:
FUG har tidligere påpekt behovet for å integrere temaet hjem-skole-samarbeid i de ulike obligatoriske fagene i lærerutdanningen. Det er for eksempel blitt påpekt behovet for å utvikle ulike kompetansemoduler om hjem-skole-samarbeid. Det er ikke tatt hensyn til dette i det foreliggende høringsutkast. FUG beklager dette sterkt, og er redd for at dette i praksis medfører at temaet hjem-skole-samarbeid ikke blir godt nok vektlagt i lærerutdanningen
2.3 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer
Under avsnittet "Arbeidsformene i studiet skal sikre at studentene ..." ønsker FUG å tilføye følgende kulepunkt:
- teoretisk kunnskap og praktisk erfaring om hjem-skole-samarbeid
2.4 Praksisopplæringa
FUG ønsker å endre kulepunkt 8 øverst på s. 12:
- får trening i å samarbeide med foreldre og møter skolens ulike andre samarbeidspartnere.
2.5 Fra rammeplan til fagplan
FUG ønsker følgende tilføyelse til kulepunkt tre:
- prinsippet om tilpassa opplæring i grunnskolen og samarbeid med elevenes foreldre
3.1 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
I vårt flerkulturelle samfunn der KRL både skal fremme toleranse og ivareta det kulturelle mangfold, er samarbeid med hjemmene viktig. En må i forståelse med hjemmene bruke de pedagogiske virkemidler som er nødvendige for å gjøre faget levende.
FUG ønsker følgende tilføyelse under 1. avsnitt:
"... et idé-, verdi og holdningsfag og dette krever nært samarbeid med hjemmene."
Fagdidaktikk
FUG ønsker følgende tilføyelse under kulepunkt 3:
"... bygge tillitsforhold til elever og foreldre slik at fagets pedagogiske potensiale kan utnyttes uten at dette strider med foreldrenes rett i forhold til barnas religionsutøvelse og være beredt ..."
3.2 Matematikk
Matematikk er et fag som vektlegges i stor grad i dagens teknologiske samfunn, og det er et fag foreldre har svært ulik kompetanse i. Likevel er dette som alle andre fag noe barna kommer hjem med som lekser, og hvor foreldrenes holdninger og ferdigheter har betydning for barnas læring. Her trengs god kommunikasjon med foreldrene for å skape trygghet for at pedagogikken er god og faget viktig, og for å avklare hva foreldre faktisk kan hjelpe med. Med så sterk vektlegging på matematikk som samfunnet krever i dag, stilles det store fordringer til lærernes evne til å samarbeide godt med alle foreldre om matematikkopplæringa.
Matematikkdidaktisk kompetanse
FUG ønsker følgende tilføyelse som kulepunkt 5:
- kunne initiere et fruktbart samarbeid om matematikkundervisninga med alle foreldre, slik at de kan være støttende i opplæringa
3.3 Norsk
Som for matematikk er norsk et sentralt fag, og et fag de fleste barn har hjemmelekse i, gjerne allerede fra 1. klasse. Leksetradisjonen er lite omtalt i læreplaner og i lærerutdanninga, men er faktisk en stor del av den pedagogiske virksomhet i skolen, en virksomhet som både skjer i hjemmet og på skolen. For svært mange barn og foreldre er leksene det viktigste samarbeidsområdet mellom hjem og skole. Dette samarbeidet foregår stort sett på skolens premisser og stiller ofte foreldre i en situasjon der de mister myndighet i forhold til sine egne barn. Dette er uheldig, og det er derfor svært viktig at skolen kan samarbeide med foreldrene om lekser der foreldrene blir likestilte parter og der deres pedagogiske kompetanse etterspørres og brukes. Foreldre gjør seg mange viktige observasjoner og har mye kompetanse som har betydning for barns læring.
Arbeid med norsk i opplæring
FUG ønsker følgende tilføyelse som kulepunkt 7:
- Kunne samarbeide likeverdig med foreldre om lekser og andre sider ved opplæringa der dette er nødvendig og ønskelig.
2.3 Pedagogikk
Det har med rette vært satt fokus på lærernes profesjonskunnskap. Lærerens betydning som klasseleder og som samarbeidspartner for foreldrene er av stor betydning. Her er det viktig at læreren har kompetanse, trygghet og en holdning til foreldre som likeverdige parter, som oppdragsgivere til og brukere av skolen. Dette krever stor pedagogisk trygghet og trygghet på egen rolle i forhold til foreldre.
FUG ønsker følgende tilføyelse i andre setning:
"... analysere lærerens og elevenes arbeid i lys av relevante styringsdokument, foreldrenes forventninger som hovedansvarlige for oppdragelse og opplæring, og teori og rammefaktorer."
3.5 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
Når barna kommer på skolen, har de allerede hatt en god del språk- og matematikkopplæring. Dette er skjedd i barnehage og i hjemmene. Foreldrene har fulgt barnas utvikling hele veien og har gjort seg mange observasjoner og vurderinger når det gjelder barnas ferdigheter og utvikling. Foreldrene representerer kontinuiteten mellom barnehage og skole, og når deres observasjoner blir hørt og etterspurt på et tidlig tidspunkt kan lærerne tidlig få signaler om spesielle problemer og pedagogiske utfordringer. Mange foreldre har liten selvtillit og derfor vanskelig for å komme med sine bekymringer. De har dessuten selv stått for det meste av opplæringen, og deres bekymring slår lett tilbake på dem selv. Det er derfor meget viktig at de behandles med respekt og så tidlig som mulig, og i en atmosfære som ikke gir foreldrene følelse av underlegenhet eller avmakt, får komme med sine observasjoner og blir behandlet som likeverdige parter i opplæringen.
Arbeid med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag
FUG ønsker følgende tilføyelse som kulepunkt 4.
- kunne innhente, drøfte og nyttiggjøre seg foreldrenes observasjoner og vurderinger av barnas språklige og matematiske ferdigheter og utfordringer.
RAMMEPLAN FOR PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING.
1. Lærerutdanning
Dette avsnittet er allerede kommentert tidligere.
2. Praktisk- pedagogisk utdanning
2.1 Formål og egenart
Forskning viser at hjem-skole-samarbeidet er mest omfattende i de laveste årstrinn, men at behovet fortsatt er stort på mellomtrinn, ungdomsskole og i videregående skole. Dette feltet er tradisjonelt enda dårligere ivaretatt i faglærerutdanninga enn i allmenlærerutdanninga, og i tillegg har man ute i skolene den ekstra utfordring det er for samarbeidet at elevene ikke alltid ønsker foreldrenes innblanding når de blir eldre.
Vi legger merke til at i kapitlet om Formål og egenart er foreldrene sett bort fra som premissleverandør og oppdragsgiver til skolen. Studentene skal ... gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar med grunnleggende prinsipper i opplæringsloven og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov slik de er nedfelt i de aktuelle læreplaner. I tillegg har foreldre som hovedansvarlige sine forventinger og sitt ansvar å ivareta i forhold til skolen. Dette må skolen forholde seg til, ta hensyn til og gjøre sine pedagogiske vurderinger og avveininger i forhold til. God kompetanse på å initiere og drive et godt samarbeid med foreldre vil gjøre denne prosessen enklere og mer profesjonell. Foreldre er svært forskjellige mht. i hvilken grad de ønsker å samarbeide med skolen, men dette er ingen grunn til å se bort fra dette samarbeidet, men det krever desto større kompetanse hos læreren.
FUG ønsker følgende tilføyelse i andre avsnitt:
"Studentene skal ... gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar med grunnleggende prinsipper i opplæringsloven, foreldrenes forventninger som hovedansvarlige for banas opplæring og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov slik de er nedfelt i de aktuelle læreplaner."
2.3 Målområder og mål
A) læreren i klasserommet/verkstedet
FUG ønsker følgende tilføyelse i andre kulepunkt:
"... redegjøre for, vurdere og anvende læreplaner, lovverk, andre styringsdokumenter, foreldrenes forventninger og det verdigrunnlag, kunnskaps- og læringssyn som disse bygger på."
FUG ønsker følgende tilføyelse i femte kulepunkt:
"... samarbeide med elever/lærlinger, kolleger, foreldre og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen."
B) Læreren i skolen/bedriften
FUG ønsker følgende tilføyelse i kulepunkt 3:
"... læringsmiljø i skolen/virksomheten og se dette i samspill med elevenes totale læringsmiljø - i hjemmet, på skolen, i lokalmiljøet og ellers inkludert hjemmet."
C) Læreren i samfunnet
FUG ønsker følgende tilføyelse i kulepunkt 3:
"... og forstå ulike kulturers og foreldres behov i opplæringen og kunne samarbeide med de ulike foreldre som bruker skolen, om dette."
2.6 Fra rammeplan til fagplan
FUG ønsker følgende tilføyelse i 4. avsnitt:
"For å ivareta rammeplanens prinsipp om yrkesretting, helhet og sammenheng forutsettes det at ... representanter for praksisfeltet, representanter for brukerne/foreldrene og for studentene ..."
|
