Bestemmelsene i opplæringsloven om samarbeidsutvalg, foreldreråd og Foreldrerådets arbeidsutvalg går ut, og den enkelte skole skal bestemme hvordan samarbeidet skal organiseres.

Hva vil skje der skolen ikke verdsetter foreldrestemmen?

Forskning viser (Thomas Nordahl) at 10 -15 % av foreldrene er redde for å gå til skolen og ta opp saker som de kan oppleve som vanskelige – fordi de er redde for at det kan føre til problemer for deres barn. Videre viser forskning at det er lærerens og skolens holdning til foreldre som avgjør hvordan hjem-skole-samarbeidet fungerer i dag. Skolen har stor makt, og denne makten brukes både til å fremme og til å hemme samarbeidet med foreldrene.

Foreldrene har hovedansvaret – skolen har makten

Foreldrene har hovedansvaret for at barna får opplæring. Foreldreansvaret er slått fast i FNs menneskerettighetserklæring og i Barneloven. Foreldrenes rett til medvirkning i skolen, bl.a. gjennom rådsorganene, gir rammer for medvirkning. Hvis FAU, foreldrekontakter og samarbeidsutvalg/driftsstyrer forsvinner, kan foreldreperspektivet i skolen svekkes. Foreldre vil kunne oppleve å stå enda svakere enn de gjør i dag hvis samarbeidsarenaene ikke sikres – den enkelte mor og far vil kunne stå alene overfor skolen.

Når hjem og skole er uenige

Hvordan blir situasjonen for den enkelte foreldre dersom det oppstår en uenighet eller konflikt mellom hjemmet og skolen? De foreldrene som opplever samarbeidsproblemer, eller at skolen ikke lytter til dem - hvem skal de henvende seg til for å få hjelp?

Mange klassekontakter og FAU-medlemmer gjør i dag en god jobb i å støtte enkeltforeldre og i å være bindeledd mellom hjem og skole. ”Tillitsvalgte” foreldre kan være pådrivere i å lage rutiner for hjem-skole-samarbeidet og konfliktforebyggende tiltak. Bl.a. er det mange gode eksempler på FAUs innsats i kampen mot mobbing: Sammen med skolens ledelse og lærere har de utarbeidet retningslinjer for hvordan hjem og skole sammen skal forhindre mobbing, hvordan partene skal håndtere mobbeepisoder og hvem som har ansvar for at ulike tiltak iverksettes.

Plikter og ansvar

Foreldregruppens plikt, ansvar og innsats for lærings- og skolemiljøet kan svekkes når man fjerner kollektive organer og samarbeidsarenaer.

Uten sikring av samarbeidsstrukturer kan samarbeidet mellom hjem og skole bli ganske tilfeldig og fragmentarisk. Skolen har stor institusjonell makt, den har sterke strukturer og står dermed sterkt når det gjelder å definere hvordan samarbeidet skal være og hvilket innhold dette samarbeidet skal ha.

Uklart om fellesansvar

Meldingen sier noe om hva som er foreldrenes ansvarsområde og hva som er skolens ansvarsområde. Det er behov for klargjøringer av roller og mandat. Men meldingen er uklar når det gjelder hva som er fellesansvaret for skolen og hjemmet. Lærerne er rollemodeller for våre barn. Hva med verdiformidling, sosialisering og den sosiale kompetansen barna utvikler i samspill med foreldre, søsken, lærere og andre elever?

Foreldre med i vurdering av skolen

I stortingsmeldingen sies det at hjem-skole-samarbeidet skal kartlegges, resultater fra spørreundersøkelser, kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal legges ut på skoleporten.no. Foreldre skal kunne hente informasjon om sin skole på skoleporten.no. Foreldrene er viktige i vurdering og utvikling av skolen, både foreldre og elever skal delta i endringsarbeidet. Hvordan skal dette arbeidet organiseres? Skal foreldrene være med og bestemme hva som er ønsket kvalitet? Skal skolen bestemme hvilke tiltak foreldrene skal ha ansvar for? I vurderingsarbeidet ligger viktige og tydelige oppgaver for både klassekontakter, FAU og samarbeidsutvalg/driftsstyrer. Det er store utfordringer både for skolen og foreldrene når det gjelder å realisere målsettingene med det nasjonale vurderingssystemet.

Foreldremedvirkning på nasjonalt nivå - FUG

Organisering av foreldresamarbeidet på nasjonalt plan er foreslått endret. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er hjemlet i opplæringsloven. Nå vil FUG miste sine veilednings- og informasjonsoppgaver overfor foreldre, Utdanningsdirektoratet skal ha disse oppgavene.

Påvirkningsmulighet

Foreldreinnflytelsen på nasjonalt nivå blir også svekket. FUG er foreslått redusert til et ”brukerforum”, uten beslutningsmyndighet eller egen mulighet til å kommunisere med foreldre lokalt. I dag har FUG en viktig rolle overfor nasjonale myndigheter som samarbeidspart og med lovhjemlet rett til innflytelse. Foreldre trenger et sterkt nasjonalt foreldreorgan, og FUG er enig i at det er nødvendig å få en ny, mer representativ oppnevnings-/valgprosedyre.

Informasjon og rådgiving skal ivaretas av skolesystemet

Den kontakten FUG i dag har med foreldre lokalt, vil forsvinne. Foreldrene i FUG, eller i ”foreldreforumet”, vil få mindre oversikt over hva som skjer på skolene. I dag gir FUG foreldre råd om deres rettigheter og informerer og veileder hvordan de kan møte vanskelige situasjoner på skolen. Henvendelsene FUG har mottatt siden år 2000, har dreid seg bl.a. om hvordan foreldre kan gjøre en best mulig jobb i rådsorganene, i driftsstyrer og kommunale foreldreutvalg. Foreldre ønsker informasjon og skolering. Mange foreldre opplever at skolen gjør lite for å få samarbeidet til å fungere.

Henvendelsene til FUG har også dreid seg om konflikter mellom hjem og lærere, om spesialundervisning, mobbing og voldsepisoder (fra medlever og lærere), skoleanlegg, inneklima, vedlikehold, læringsmiljøet i klassen, skolenedleggelser, overflytting av elever, organisering av opplæringen, spesialundervisning, taushetsplikt, elevmapper, rett til innsyn, foreldrebetaling - for å nevne noen.

De fleste av dem som kontakter FUG, forteller at de ikke får svar på sine spørsmål av skolen eller kommunen.

Foreldre har i dag rett til å være skolens likeverdige samarbeidspartnere, men er i ferd med å bli passive brukere, slik som FUG tolker meldingen.

FORELDRE KAN HAVNE I AVMAKTSSITUASJON NÅR DET KOLLEKTIVE FELLESSKAPET FORSVINNER.

Pressemelding: Foreldrenes stemme svekkes og retten til medvirkning blir redusert. (51 Kb)