Utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier. Det som er særlig alvorlig, er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og at denne ulikheten i stor grad blir overført fra en generasjon til en annen.

– Målet er at de senere skal ha en reell mulighet til å få jobb og delta i livslang læring. I tillegg vet vi at fullført utdanning også innebærer bedre helse og større mulighet til å delta i samfunnet, sier Øystein Djupedal.

Elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare for ikke å få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning enn elever fra andre sosiale grupper. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med.

– Vi ønsker å identifisere barrierer som hindrer sosial utjevning i utdanningen. Dette vil danne grunnlag for tiltak som kan bryte negative sosiale mønstre. Vi vet blant annet at jo tidligere man starter med tilpasset undervisning, desto større er muligheten for å hindre at elever sakker akterut, sier han.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider samtidig med en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Disse to meldingene vil utfylle hverandre og sikre at regjeringen får drøftet helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering.

- Vi synes det er meget positivt at statsråden tar tak i disse utfordringene. Foreldrene er viktige for barnas læring og motivasjon. Skolen må legge opp til at foreldrene blir reelle samarbeidspartnere for å skape en felles arena for barns vekst, sier Loveleen Rihel Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).

– Skolen må ha et fokus på foreldre som ressurs for barnas læring, og ikke et mangelfokus. Foreldre og lærere deler den samme drømmen om å gi våre barn den beste opplæringen. Skolen må derfor avklare forventninger og bruke foreldrene som likeverdige partnere.