Skolen ønsket å styrke det sosiale miljøet på klassenivå, blant annet ut fra tanken om at når foreldrene kjenner hverandre blir også barna trygge i sin skolehverdag. Skolen ønsket også å gjøre et arbeid for å inkludere de nyankomne foreldrene i klassene på en god og trygg måte. Nøkkelpersoner i dette arbeidet var klassekontaktene. De skulle ta ansvar for at det i deres klasse ble gjort tiltak for å få alle nye til å delta. Det var ikke klassekontaktene selv som nødvendigvis skulle utføre tiltakene, men de hadde ansvar for at noen gjorde arbeidet. Lærerne ble også informert underveis. På klassenivået var resultatene veldig læreravhengige. Der lærerne tok initiativ har det gått veldig bra.

Skolen valgte også å arrangere språkhomogene foreldremøter. Dette fordi de mente at en god dialog og et godt miljø er gjør skolehverdagen bedre barna. Ved disse møtene arrangerte skolen barnepass og tok på forhånd kontakt med foreldrene på ulike måter (telefon, innbydelsene ble oversatt til ulike språk).

For å kunne evaluere tiltakene underveis gjennomførte skolen flere spørreundersøkelser angående arrangementer i klassene og hadde også opptelling av deltakelse ved de språkhomogene MiR-møtene. På den siste avslutningen var det 95% oppmøte. Skolen har også utarbeidet en klasseperm for hvert trinn der ulike tema rundt hjem-skole-samarbeid kan legges inn.

Det har visst seg at det ikke er direkte sammenheng med arbeidsmengde og oppslutning. Ikke alle visste om fadderordninger, vi må jobbe videre med dette. Selv om vi har satset på å jobbe på klassenivå, har mange dårlig kunnskap til prosjektet. Lærerens innsats er her veldig viktig.

Skolens konklusjon:

- Oppmøte på avslutninger og foreldremøter har økt

- Det er lettere å bli kjent når det er noen som tar seg spesielt av deg i oppstartsfasen

- Både skolens administrasjon, lærere, foreldre og elever får sine ansvarsområder i mottakelse av nye familier

- Skolen kan lettere tilpasse opplæringen for elevene når de kjenner familiene og deres situasjon

- Mange flyktninger har en del ting å slite med, slik at det vil ta lengre tid før de tar initiativ til aktiviteter, men de deltar gjerne med å lage mat og lignende

- Lærere som får kunnskap og bevissthet om hjem-skole-samarbeidet blir mer oppmerksomme på at de må satse på dette

- Foreldre som får oppmuntring og støtte til hjem-skole-samarbeidet blir mer motiverte til å gjøre dette. Men dette avhenger også av hjemmesituasjonen, slik at for eksempel de som er alene med barna ikke har så mye kapasitet som andre

- Foreldre med minoritetsbakgrunn kommer på møter hvis de blir fulgt opp, det er kanskje en større barriere i begynnelsen, slik at de trenger mer oppfølging, men etter hvert deltar de også.

- Skolen må sørge for å fortsette arbeidet. Vi har også vurdert å satse på mødregruppe.