Mødrenes personlige erfaringer var viktige, de var selv aktive med å legge premisser for form og innhold på treffene. Blant temaene som ble drøftet var vennskap, egne skoleerfaringer, svømmeundervisning, lekselesing, kosthold. Skolen la til rette for at yngre barn kunne tas med. Mens mødrene hadde sine samtaler, ble barna passet på av skolens SFO-personale.

Det ble også arrangert meget vellykkede utflukter. På slutten av prosjektet var det 100% oppmøte på juleavslutningen. Det ble stadig økt oppslutning om mødretreffene, skolen forteller ”at av 40 aktuelle mødre, deltok 70 personer”. Det ble også arrangert egne treff for kurdere. Pakshan Ahmadi fra MiR og lokal morsmålslærer var ansvarlig. Kurdiske familier var fornøyde. Det var hundre prosent oppmøte. Skolen jobbet bevisst og variert for å få god oppslutning, foreldrene ble oppringt, besøkt og elevene formidlet informasjon. I ettertid har skolen også startet fedregruppe, dette for å komme i dialog med fedrene.

Skolen opplever at det er viktig å få til samarbeidet allerede på førsteklasse. Det er viktig å tydeliggjøre at alle er inkludert i hjem-skolesamarbeid. Å fortelle minoritetsspråklige foreldre hvordan de kan bidra og at de er en viktig ressurs. Skolen arbeider også med å tilrettelegge for at overgangen mellom barne- og ungdomsskolen skal bli så bra som mulig.

Hva mener skolen at de har oppnådd i prosjektperioden?

”Vi vet at mødrene og barna gleder seg til møtene. Vi har fått et fellesskap, mer utadvendte mødre med bedre selvtillit. Trygge familier. Bedre hjem-skole-samarbeid. Positivt innslag til foreldremøter. Dobbelt tid på med konferansetimer. Vi har fått erfare at minoritetsspråklige foreldre er en ressurs til barnas opplæring.”