Har mitt barn rett til spesialundervisning?
For enkelte elever vil ikke en tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Da aktualiseres behovet for spesialundervisning.
Det innebærer en mer omfattende individuell tilpasning, som blant annet kan omfatte avvik fra reglene om innholdet i opplæringen slik det går fram av læreplanverkene for skoleslagene. Tilpasset opplæring er et overordnet og generelt prinsipp for all opplæring både i grunnskole og i videregående opplæring. Spesialundervisning inngår i denne sammenhengen og må betraktes som del av arbeidet med å gi alle elever tilpasset opplæring, i form av tiltak overfor elever med særskilte opplæringsbehov.
Hvem har rett til spesialundervisning? Spørsmålet om vilkåret for spesialundervisning er til stede, må avgjøres etter en konkret vurdering av om eleven får tilfredsstillende utbytte av den vanlige opplæringen. I vurderingen av hvorvidt utbyttet er tilfredsstillende, må en se elevens utbytte i forhold til den kompetansen som forventes ut fra målene i læreplanen.
Om en elev skal få spesialundervisning, er blant annet avhengig av hva kommunen/fylkeskommunen har satt inn av organisatoriske og pedagogiske styrkingsstiltak i den vanlige opplæringen, og den enkelte skoles evne til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innenfor rammen av denne opplæringen.
Elevenes vansker og hjelpebehov kan variere i art og omfang. Det er sjelden at en elev enten har fullt utbytte eller ikke noe utbytte av opplæringen. Som regel er det tale om et større eller mindre utbytte. En elev kan derfor ha rett til spesialundervisning også der han har et visst utbytte av opplæringen, dersom dette utbyttet likevel ikke kan anses som tilfredsstillende. Elever kan dessuten ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen på noen områder, men ikke på andre. I slike tilfeller kan det være nok at eleven får spesialundervisning en del av tiden. For elever som har svært lite utbytte av det ordinære opplæringstilbudet totalt sett, kan det være behov for at hele opplæringen legges særskilt til rette.
Utredning og samarbeid med eleven/foreldrene Opplæringsloven § 5-4 første ledd lyder slik: "Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades."
Loven må forstås slik at skolen har et selvstendig ansvar for at det blir forsvarlig vurdert om alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og ansvar for å ta opp spørsmålet om hva som eventuelt kan gjøres for å få dette til. Skolen kan således ikke forholde seg passiv i påvente av at initiativet skal komme fra eleven/foreldrene. Noe annet er at skolen også plikter å foreta de nødvendige undersøkelser dersom eleven/foreldrene selv ber om det. At skolen har dette ansvaret, betyr likevel ikke at lærerne må foreta alle undersøkelser selv. I mange tilfeller må det således i tillegg innhentes sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3 (se punkt 2.4 om samtykke fra eleven/foreldrene i slike tilfeller).
Av opplæringsloven § 5-4 siste ledd framgår det dessuten: "Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn."
Dette betyr at skolen, PP-tjenesten og vedtaksinstansen har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen, slik at en kan komme fram til et egnet opplæringstilbud for eleven.
I tillegg til det samarbeidet med eleven/foreldrene som må skje i forkant, før den sakkyndige vurderingen blir framlagt, framgår det dessuten av § 5-4 tredje ledd: "Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak."
|