Utdanningsspeilet 2005 Utdanningsdirektoratet har hvert år en presentasjon av situasjonen i norsk skole. Ressurser, læringsutbytte, læringsmiljø, gjennomføring og kvalitetsutvikling blir presentert ut fra undersøkelser og forskning. Utdanningsspeilet for 2005 presenteres her. 
Her er direktoratets presentasjon av noen av funnene i årets utgave av Utdanningsspeilet:
- Den årlige kartleggingen i leseferdigheter på andre trinn viser en positiv utvikling i elevenes leseferdigheter. Stadig flere elever har alt rett på kartleggingsprøven, og færre havner under bekymringsgrensen.
- Elever i frittstående grunnskoler oppnår i gjennomsnitt 0,3 karakterpoeng mer enn elever i offentlige skoler, etter at det er justert for forskjeller i sosiale bakgrunnsfaktorer som for eksempel foreldrenes utdanning og inntekt.
- Elevene trives godt på skolen, men den sosiale trivselen er høyere enn den faglige.
- Karakterstatistikken i grunnskolen og videregående opplæring for skoleåret 2004/2005 viser få endringer fra tidligere år. Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for læringsresultatene; jo høyere utdanning foreldrene har, desto bedre gjør elevene det på skolen. Jentene gjør det bedre enn guttene i de fleste fag i grunnskolen.
- Stadig flere elever med innvandrerbakgrunn tar videregående opplæring. Elever med innvandrerbakgrunn bruker lengre tid på videregående opplæring enn elever med norsk bakgrunn.
- Det har vært en jevn økning i antall lærekontrakter de siste årene, og i 2005 ble det inngått seks prosent flere lærekontrakter enn året før.
- Skoleeierne – kommunene og fylkeskommunene - engasjerer seg i stadig større grad i kvalitetsutviklingen og det pedagogiske arbeidet på skolene.
- Kommunale og fylkeskommunale utgifter til utdanning er stabile over tid. Det er betydelige variasjoner i ressursbruken per elev mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Dette skyldes i hovedsak forskjeller i bosettingsmønster, kommunestørrelse og tilbudsstruktur.
På utdanningsdiretoratets side kan du lese hele utdanningsspeilet. |
 |
|
|
|
