Nivåer i samarbeidet.
Lover og planer legger stor vekt på at skolen skal ha et godt samarbeid med foreldre. Foreldre skal ha medvirkning. Nordahl snakker om tre nivåer i samarbeidet:
Informasjon er det laveste nivået og dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon.
Dialog og drøftinger innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon. Det skal ikke dreie seg om å vinne en diskusjon, men om mulighet for å fremme ulike synspunkter og oppfatninger for å komme til enighet.
Medvirkning og medbestemmelse innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger som tas og som angår elevene. For foreldre vil dette ofte dreie seg om at deres meninger blir tatt hensyn til av skolen.

Holdninger.
Hele boka formidler at samarbeidet må baseres på likeverd og gjensidighet. Begge parter må ha tro på at både de selv og den andre part har gode forutsetninger for å gjøre en god jobb og være en ressurs i barnets oppvekst. Skolen må slutte å snakke om ressurssvake foreldre. "Alle foreldre har ressurser i forhold til egne barn og en omtale av fordeldre som ressurssvake er nedverdigende, og det vil ødelegge for mulighetene til å samarbeide nært med foreldrene. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig."(s.31)

Makt.
Det er skolen som er den profesjonelle part og som i de fleste tilfeller har makten i samarbeidet. Foreldrene tillegger lærerne makt og lærerne karakteriserer sin makt som en positiv makt. Lærere betrakter seg med rette som fagpersoner, men det er ikke dermed sagt at de skal fatte alle beslutninger i skolen, sier Nordahl. Han viser videre til at 12% av foreldrene ikke vil si fra om hva de mener til læreren av frykt for at det skal gå ut over deres egne barn. Noen lærere opplever et sterkt foreldrefellesskap og enkelte foreldre som en trussel. Videre skriver han om kommunikativ makt og at makt økes når den deles, fordi makt oppstår når mennesker handler sammen.

Foreldres støtte til sine barn.
Nordahl sier at de fleste foreldre er flinke til å støtte sine barn og at det er av avgjørende betydning. "Barnas motivasjon og interesse for skolen har sammenheng med foreldrenes engasjement i forhold til skolen. Engasjement og interesse kan etableres, opprettholdes og forsterkes ved at det snakkes mye om skole." (s.116) Foreldre bør bruke mye ros og oppmuntring og de må ikke trekke seg unna fordi de er redde for å gjøre noe galt. Det viktigste er å vise interesse og ikke avvise.

Møtet mellom foreldre og lærer.
Anerkjennelse av hverandre er en viktig faktor i samarbeidet. Da er det viktig med arenaer hvor man kan skape relasjoner og tillit. Det er lovfestet med samtale mellom hjem og skole to ganger i året. Dette er en god arena for samarbeid. Det er en utbredt praksis at elevene er med på alle disse møtene, men Nordahl mener at minst halvparten av konferansetimene skal foregå uten barn. Han bygger dette på både kvantitative og kvalitative undersøkelser som viser manglende dialog og medvirkning. Han mener at "Med barn til stede vil det imidlertid være umulig å ha en kommunikasjon mellom voksne om oppdragelse,læring og undervisning basert på gjensidig forståelse og sannferdighet."(s.130) Bekymringer og direkte drøftinger om strategier i oppdragelsen skal man ikke ta med barn til stede. Om man har etablert tillit og en god relasjon, har man også mulighet til å løse konflikter om det oppstår. Om konflikter oppstår, er det mer hensiktsmessig å være konstruktiv i forhold til mulige løsninger enn å se bakover og fordele skyld.

Foreldres betydning
Boka er en oppsummering av norsk og internasjonal forskning. Nordahl er tydlig på hva han har funnet om skolen kan kompensere for foreldres betydning: "Ut fra den dokumentasjon som er lagt fram ovenfor, må det betraktes som en naiv tanke å påstå at skolen kan kompensere for foreldrenes rolle og betydning. Foreldrene er svært betydningsfulle for egne barns læring og utvikling, og den eneste empirisk baserte slutningen vil være å arbeide sterkt for å styrke alle foreldres rolle og betydning. I stedet for å kompensere for foreldre burde det, ut fra forskningsreslutater, i sterkere grad iverksettes tiltak for å støtte foredre. Vektlegging av tiltak som leksehjelp, skolemat og utvidles av skoledagen burde helt klart foregå parallelt med en satsing på foreldrene."(s.49)