Manglende enkeltvedtak
Skolen hadde ikke fattet et enkeltvedtak i denne saken. Foreldrene har allikevel klaget og har rett til det når skolen innen rimelig tid ikke har tatt stilling til saken. Fylkesmannen sier i sitt vedtak i saken at ”Skolen burde på et tidlig tidspunkt fattet et enkeltvedtak.” Ut fra §9a-3 har foreldre rett til å klage: ”Dersom en elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova." I følge fylkesmannen har foreldrene i denne saken blitt fratatt sine muligheter til å påklage skolens vurdering i flere år, noe Fylkesmannen finner alvorlig.

Skolen burde kontaktet PP-tjenesten
Andre punkt i vedtaket lyder: ”PP-tjenesten burde være trukket inn i saken.” .Fylkesmannen stiller seg noe undrende til at PP-tjenesten ikke er kontaktet, særlig siden saken har gått over så lang tid. Når det gjelder det psykososiale skolemiljøet, kan kommunens PP-tjeneste brukes som sakkyndig. Fylkesmannen vil i denne sammenheng vise til oppl.§5-6 som pålegger PP-tjenesten å ”hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elever med særlege behov.” Opplæringsloven gir PP-tjenesten en aktiv rolle i forhold til det pedagogiske arbeidet ved skolene, og PP-tjenesten skal ha særlig kompetanse innenfor det psykososiale læringsmiljøet. Etter Fylkesmannens oppfatning kunne PP-tjenesten ha spilt en aktiv og konstruktiv rolle.”

Viktig med gode rutiner
Det tredje punktet foreldrene fikk støtte på, var at ”Gode og ryddige skriftlige rutiner blir helt sentrale i saker som omhandler det psykososiale miljøet.” Det hadde vært lite skriftlighet i saken, og i skolens kommentarer til saken trakk de fram episoder som foreldrene ikke hadde hørt om tidligere.

Foreldrene savner en beklagelse
Det fylkesmannen også skrev var at ”I denne saken er det nevnt en rekke episoder hvor det er sterk uenighet mellom skolen og foreldrene om hva som faktisk har skjedd. Fylkesmannen har ingen mulighet til å gå inn i disse sakene hvor påstand står mot påstand. Fylkesmannen vil imidlertid sterkt fremheve betydningen av skriftlighet i slike ømtålige saker.” I brevet fra kommunen står det: ”Fylkesmannen har ikke funnet å kunne gå inn i sakens fakta, i det skolen og foreldrene har vært uenige i hva som faktisk har skjedd.” Dette reagerer foreldrene på. Fylkesmannen har i aller høyeste grad gått inn i sakens fakta. Det er på bakgrunn av fakta vedtakene er fattet! Det fylkesmannen ikke har gjort, er å gå inn i en del enkeltepisoder for å kartlegge hva som egentlig har skjedd. For foreldrene dreier det seg om helheten og hvordan skolen har håndtert en mobbesak, og ikke hva som har skjedd i en del enkeltepisoder. Foreldrene hadde også forventet en innrømmelse eller en beklagelse enten fra skolen eller fra kommunen, men det kom ikke.

Skolen må ta foreldre på alvor
FUG er opptatt av at skolene har kompetanse til å behandle mobbesaker. Ingen skal behøve å oppleve det denne eleven opplevde, sier leder av FUG Loveleen Rihel Brenna. . Foreldrene opplevde ikke å bli tatt på alvor. Hvis ikke skole og hjem arbeider sammen i mobbesaker, kommer vi ikke videre i bekjempelsen av mobbing. I slike saker må vi jobbe sammen som tydelige voksne og ha nulltoleranse mot mobbing. Skolen må se på foreldre som samarbeidsparter og ikke motstandere slik som i denne saken, sier Brenna.

Kommunen presiserer i sitt brev til foreldrene at ”Fylkesmannens vedtak og uttalelse i denne saken er retningsgivende for hvordan skoler bør behandle saker etter opplæringslova kapittel 9A.”

FUG og Utdanningsforbundet har i fellesskap grepet fatt i konflikter mellom hjem og skole. Det har resultert i en brosjyre og et kurs som holdes fire steder i landet høsten/vinteren 2007/2008:

 

Den utfordrende samtalen