Skolen arrangerer informasjons- og hyggesamlinger for foreldre, hvor det informeres om lesing og læringsstrategier. For foreldre med en annen språkbakgrunn, er det lagt vekt på hvordan de ved å bruke morsmålet kan styrke barnas innholdsforståelse og begrepsutvikling.

Suksessfaktorer
- Det er viktig at skolens ledelse er involvert i prosjektet og at ressursen som brukes er timeplanlagt.

- Leksegrupper bør drives av lærere som kjenner undervisningsoppleggene, kontaktlærerne og elevene og vet hva de kan og skal kreve av den enkelte.

- Det er nødvendig at leksehjelperne har erfaring med foreldresamarbeid.

- Elevene har tilgang til PC og bruker disse til leksearbeid ved behov

Kritiske faktorer
- Foreldre må med jevne mellomrom minnes på avtalen de har inngått, og noen foreldre har problemer med å delta på leksegruppe slik de har avtalt.

- Mange elever har ikke med seg mat. Det burde vært et mattilbud på skolen slik at elevene får en spisepause før de starter.

Erfaringer
I leksegruppen er det satt fokus på lesing og hvordan elevene skal arbeide med leseleksa. Dette har stor verdi, også i forhold til å skolere foreldre i hvordan de bør arbeide med leseleksene hjemme.

Skolen har erfart at elevene har bedre arbeidsvaner og bedre faglige prestasjoner. Foreldrene som deltar i prosjektet, har blitt tryggere på skolen. Mange foreldre har erfart at de kan hjelpe sine barn med lekser uavhengig av norskkunnskaper og egne kvalifikasjoner. Når det gjelder de eldre elevene, mangler mange gode arbeidsvaner og læringsstrategier, og mye er oppnådd gjennom å arbeide med dette.

Skolen ser så langt at foreldre med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er den gruppa med størst behov for utvidet samarbeid. Mange har lite kunnskap om norsk skole, og mange sliter med psykosomatiske lidelser. Mange uteblir fra leksesamarbeid når de ser at barnet får hjelp. Skolen ønsker at disse foreldrene skal delta og involveres i sine barns skolehverdag i større grad enn i dag. De regner med at de også må bruke hjemmebesøk i større grad enn de har gjort for å nå enkelte foreldre.

Kontakt mellom hjem og skole
Skolen erfarte at de måtte legge litt arbeid i å få foreldrene til å stille, men til tross for noen utfordringer har oppmøtet fra foreldrene vært godt. Det er blitt etablert et godt forhold mellom skolen og foreldrene. Leksegruppene har blitt et naturlig kontaktpunkt i forhold til skolen.

Foreldrene opplever at det er lettere å følge med i barnas skolehverdag og på leksene etter at de begynte å være med på leksegruppen. Som en mor med arabisk opprinnelse sa: ”Det har blitt mye lettere å følge med på barnas ukeplaner. Jeg vet hva leksene er og hvordan jeg kan følge opp.” En pakistansk mor sier også at hun følger mer med på hvordan barna gjør leksene sine og leser oftere gjennom leksene nå enn før. Foreldrene hører også fra barna sine at det har blitt lettere å følge med i timene når leksene er gjort.

Familielæring
Familielæring går ut på at flere generasjoner i familien lærer sammen. Gjellerås skole var også med i FUGs minoritetsspråkprosjekt som ble avsluttet i 2006. I evalueringen av dette prosjektet står det om Gjellerås at man har lykkes med å få foreldrene til å føle seg trygge på det å komme til skolen. Et annet gledelig resultat av leksegruppene er at flere mødre selv også har lært å lese og skrive.

Evalueringsrapport av prosjekt leksehjelp oktober 2007

Sluttevaluering av prosjektet "Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring" (331 Kb)