FUG har i særlig grad lagt vekt på at lærernes faglige kompetanse må økes innen fagområdene norsk, matematikk, naturfagene og IKT. Dessuten har FUG i en årrekke framhevet nødvendigheten av å gi alle lærere som skal undervise i grunnskolene høyere teoretisk og praktisk kompetanse om samarbeidet mellom hjem og skole. Det er verd å merke seg at helt siden FUG ble opprettet i 1976 har temaet hjem-skole-samarbeid i lærerutdanningen vært på FUGs dagsorden. Det ble sett på som et stort steg i riktig retning da temaet ble omtalt og vektlagt i ulike kapitler i Rammeplan for lærerutdanningen. Til tross for dette tilsier FUGs erfaringer at lærerutdanningsinstitusjonene ikke vektlegger temaet hjem-skole-samarbeid slik det bør og skal i følge Rammeplan for lærerutdanningen.

Forskning viser at foreldres engasjement i egne barns opplæring og skolegang er av avgjørende betydning for motivasjon, innsats og læringsresultater. Videre viser forskning at lærere mangler kompetanse om hjem-skole-samarbeid. Stortingsmeldinger peker på betydningen av hjem-skole-samarbeid som virkemiddel for å utvikle et godt oppvekst og læringsmiljø.

FUG ser med interesse på departementets arbeid i forhold til å legge fram en ny stortingsmelding om lærerutdanningene. FUG vil i den forbindelse be departementet i særlig grad merke seg FUGs synspunkter på hvordan utvalget mener at samarbeidet mellom hjem og skole bør ivaretas i den eventuelt "nye" lærerutdanningen.

I forhold til høringsnotatet om organisering av lærerutdanningene har FUG følgende kommentarer til departementets skisserte problemstillinger:

FUG mener at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse må økes betydelig i forhold til de utfordringer som arbeidet i grunnskolen innebærer med hensyn til undervisning, opplæring, oppdragelse, omsorg og samarbeid. Etter FUGs syn må det stilles bestemte kompetansekrav relatert til hvilke fagområder og elevgrupper lærerne skal arbeide med.

Det brukes mye tid og penger i dagens grunnskole til å takle uønsket elevatferd, mobbing, bruk av rusmidler, vold m.m. Lærerutdanningen må derfor sikre at studentene får kompetanse i klasseledelse og i å håndtere problemene i dagens skole. Lærerstudentene må forberedes i å takle endringer som har skjedd og skjer i samfunnet og å takle utfordringer i et samarbeid med bl.a. foreldrene og ulike fagmiljøer.

Kompetanseforskriften må spesifisere hvilke kompetansekrav som gjelder for arbeid på de ulike trinnene og med de ulike fagene i opplæringssystemet.

Kompetanseforskriften må også spesifisere hvilken kompetanse lærerne må ha om temaet samarbeid mellom hjem og skole og klasseledelse.

FUG er innforstått med at et slikt standpunkt medfører en større spesialisering mot fag og aldersnivå. FUG ber derfor departementet sikre at dette ikke fører til vanntette skott mellom ulike lærergrupper i opplæringssystemet.

Når det gjelder samarbeid mellom hjem og skole er dette i kapittel 2 kun nevnt i forbindelse med lærernes sosiale kompetanse. Etter FUGs mening hører temaet inn under alle de 5 kompetanseområdene, noe som innebærer at temaet må integreres i ulike fag i tillegg til pedagogikk, eventuelle felleselement og praktisk pedagogikk.

Slik FUG ser det er det like naturlig å knytte temaet hjem-skole samarbeid til de andre kompetanseområdene som til sosial kompetanse. For eksempel handler yrkesetisk kompetanse også om å kunne samhandle med foreldre, likeledes kreves det endrings- og utviklingskompetanse i forholdet til å være i dialog og samarbeid med elevenes foreldre (hvis det er noe som er og kommer til å være i forandring, så er det foreldrenes forhold til skolen). Foreldresamarbeidet er også en del av den didaktiske kompetansen, og aktuelle problemstillinger i den forbindelse er for eksempel: Hvordan sikre at foreldrene forstår metodene slik at de kan bidra med hjelp og støtte i elevenes skolearbeid? Hvordan sikre at skolen får tilgang til foreldrenes kompetanse om barnas læringsutvikling? Dette er for eksempel spesielt viktig i forhold til å tidlig å kunne kartlegge lese- og skrivevansker og vasker med tallforståelse.

For å øke lærernes kompetanse om hjem-skole-samarbeid foreslår FUG at det bygges opp ulike kompetansemoduler innenfor dette området som kan integreres i ulike fag og kompetanseseenheter i lærerutdanningen. Modulene bygges opp slik at de både omfatter grunnleggende teori og praksis innenfor temaet hjem-skole samarbeid. Følgende tema må ivaretas i kompetansemodulen om hjem-skole-samarbeid:

· Idé- og lovgrunnlaget for hjem-skole-samarbeid, foreldremedvirkning og elevmedvirkning
· Foreldrenes rettigheter og plikter i skolen
· Foreldre på ulike samarbeidsarenaer
· Samarbeid om fagene og læringsprosessene
· Samarbeid om tilpasset og tilrettelagt opplæring
· Samarbeid om overgangene mellom de ulike hovedtrinnene i grunnskolen og mellom grunnskolen og videregående opplæring
· Samarbeid om utdanning- og yrkesvalg
· Samarbeid om oppvekst- og læringsmiljøet

FUG kan ut fra sin kompetanse- og erfaringsbakgrunn bistå i oppbygging av kompetansemodulene om hjem-skole-samarbeid.
I forhold til at FUG mener kompetansekravene om hjem-skole-samarbeid skal beskrives i kompetanseforskriften, må modulene poengvektes slik at studentene kan sette sammen moduler i forhold til tilsettingskravene.

Etter FUGs vurderinger må ses i sammenheng med hvilke føringer og innholdselementer som legges i praksisåret og i forhold til hvordan praksisåret organiseres, jf. FUGs svar på spørsmål 3.

Når det gjelder veiledning etter endt lærerutdanning, mener FUG på bakgrunn av de gode erfaringene med pilotforsøkene, at det bør etableres et system for systematisk veiledning av nyutdannede lærere.

3. Bør en større del av grunnutdanningen av lærere være en opplæring som skjer i en selvstendig og reell yrkessituasjon (praksisår) med veiledning fra skoleeier og utdanningsinstitusjon? Hvis ja, hvor omfattende bør opplæringen være, hvilke elementer bør inngå i opplæringen, og hvordan bør studentene dokumentere læring? Hvilke konsekvenser vil en slik ordning få for utdanningsinstitusjonene og barnehage/skoleeier?

FUG vil anbefale at det innføres et praksisår i lærerutdanning der utdanningsinstitusjon og skoleeier er forpliktet til å gi systematisk veiledning og vurdering. Ut fra de beskrivelser som er gitt i høringsutkastet bør det etter FUGs vurderinger utredes ulike alternative modeller for hvordan praksisåret kan organiseres og det bør også utredes hvordan studentene kan avlønnes i forhold til arbeidet som utføres.

FUG mener samarbeidet mellom hjem og skole og klasseledelse må stå sentralt i praksisåret, og det må, som tidligere nevnt, utvikles egne moduler der studentene tilegner seg kompetanse om hjem-skole samarbeid i et praktisk rettet arbeid på den enkelte skole. Det er viktig at det fra sentralt hold utvikles kompetansemoduler for dette arbeidsfeltet som setter standard krav til hva studentene skal ha praktisk erfaring fra. Erfaringsmessig vet FUG at samarbeidet mellom hjem og skole kan variere svært mye fra skole til skole, derfor er det viktig å ha sentrale føringer for dette arbeidet.

4. Er det ønskelig å poengfeste en studieenhet som inneholder elementer som er felles for all lærerutdanning? Hvis ja, hvor stort bør omfanget være og hva bør innholdet i studieenheten være?

FUG mener at elementene som skal legges inn i et felleslærestoff må beskrives og poengvektes. FUG mener at moduler om hjem-skole-samarbeid, klasseledelse og læringsmiljø samt IKT kan og må legges inn i fellesstoffet. Under spørsmål 1 en har FUG listet opp en del temaer som bør legges inni ulike typer moduler om hjem-skole-samarbeid. Hva som bør legges inn i fellesstoffet er avhengig av om dette temaet blir lagt inn i andre fag og emner eller om alt teoristoffet om hjem-skole-samarbeid legges inn som fellesstoff. Dersom utfallet av dette arbeidet blir å legge hele emnet hjem-skole-samarbeid inn i fellesstoff, må det bli en forholdsvis stor modul, men innholdet i modulen kan kombineres med andre tema som det også er naturlig å legge inn i fellesstoffet som for eksempel etikk, verdiformidling, kulturformidling, flerkulturelle elever, konfliktløsing , skolebasert vurdering, elevvurdering, tilpasset opplæring, elev- og foreldrerettigheter og oppvekst- og læringsmiljø.

6. Er det behov for en linjedelt førskolelærerutdanning? Hvilke fag bør være obligatoriske for alle førskolelærere og hvilke fag/faggrupper kan utvides og hvilke kan utgå i en linjedelt modell?

Ut fra FUGs vurderinger må det være mulig å bygge ut en linjedelt førskolelærerutdanning, men departementet bør vurdere om det skal legges spesielle føringer i forhold til faglig sammensetning av personellet i en barnehage eller om en skal gjennomføre spesielle reguleringer for å unngå en skjev kompetansefordeling i barnehagesektoren.

7. Er det ønskelig med en hovedmodell som de 3 første årene er felles for lærere i barnehagen og på småskoletrinnet?

FUG mener det må stilles samme krav til faglig kompetanse i norsk og matematikk til en førskolelærer som skal undervise på småskoletrinnet som for en allmennlærer som skal undervise i 1.-7. klasse. FUG mener at førskolelærere som skal undervise på småskoletrinnet må ha gjennomgått de samme felleselementene i utdanning som studentene i allmennlærerutdanningen. FUG mener det må være mulig å bygge ut de obligatoriske fagene i modell 3 til 30, 45 eller 60 studiepoeng.

Etter FUGs vurderinger bør det være spesiell krav til faglig bredde eller dybde for utdanningen for de ulike trinn i grunnskolen.

9. Bør allmennlærerutdanningen omfatte et definert antall skolefag? Hvis ja, hvor mange?

Allemennlærerutdanningen bør omfatte et definert antall skolefag. FUG anbefaler 4 eller 5 fag på småskoletrinnet og mellomtrinnet og 3 fag på ungdomstrinnet. For undervisning på ungdomstrinnet må læreren ha minst 60 studiepoeng for ett av fagene.

10. Bør allmennlærerutdanningen ha obligatoriske fag? Hvis ja, hvilke fag?

Etter FUGs vurderinger må allmennlærerutdanningen ha obligatoriske fag, og disse fagene må være norsk, matematikk, KRL og pedagogikk.

Norsk og matematikk er basisfagene og danner grunnlaget for læring i de andre fagene på skolen, det er derfor viktig at alle lærere har et felles faglig grunnlag i disse fagene. FUG mener at de som skal undervise i norsk og matematikk må ha en ytterligere styrking av sin fagkompetanse i fagene. På grunnskolens 1.-7. trinn er som regel klassestyrer som underviser i KRL, klassestyrer har det vesentlige ansvaret for verdiformidling, derfor må KRL være et obligatorisk emne/fag.

FUG mener også at alle lærere skal ha gjennomgått begynneropplæring i norsk og matematikk. Begrunnelsen for dette er at alle skal ha grunnleggende kunnskaper om barns læringsprosesser i forhold til lesing, skriving og matematikkforståelse. Dette er også nødvendige basiskunnskaper for å kunne tilrettelegge en tilpasset opplæring. Samarbeidet med elevenes foreldre må legges inn som tema i begynneropplæringen i norsk og matematikk. Et godt og tillitsfullt samarbeid med hjemmet om elevenes begynneropplæring i disse fagene er meget viktig.

Verdiformidling er et grunnleggende tema i grunnskolen, og FUG mener derfor at alle lærere må ha KRL-faget som et obligatorisk fag i sin grunnutdanning. Samarbeidet med hjemmene er svært viktig og vil være av stor betydning i forhold til å utvikle faget etter intensjonene i fagplanen. Samarbeidet mellom hjem og skole må legges inn som tema i KRL-faget i lærerutdanningen.

Ut fra det FUG har sagt om fellesemne bør det også være et obligatorisk emne i lærerutdanningen.

11. Bør det være et felles løp i allmennlærerutdanningen, hvor studentene individuelt ut fra faglige valg og dybde av fag retter seg mot ulike trinn i grunnskolen (kfr. modell 4), eller bør det være to adskilte løp (kfr. modell 5)? Hvis adskilte løp, bør det være overlapping mellom trinnene og hvor stor bør den i så fall være?

Ut fra FUGs svar på de foregående spørsmål vil FUG anbefale en nivådifferensiert modell. For 1.-7. klassetrinn ønsker FUG å gå inn for modell 5A. For undervisningskompetanse på ungdomstrinnet ønsker FUG å videreføre modell 5A, men slik at det studentene må ha en 60 poengsfordypning i minst ett av undervisningsfagene. For undervisning i norsk eller matematikk på ungdomstrinnet skal læreren ha en fordypning på 60 studiepoeng.

FUG anbefaler at praktisk-pedagogisk utdanning fremdeles skal omfatte 60 studiepoeng og at samarbeidet mellom hjem og skole er et sentralt tema i denne utdanningen.

13. Bør innføringsstudiet (ex-phil/ex-fac eller tilsvarende emner) omfatte elementer som kan inngå som en del av praktisk-pedagogisk utdanning?

FUG mener at innføringsstudiet ikke bør omfatte elementer som kan inngå som del av praktisk pedagogisk utdanning.

14. Bør et eventuelt nytt felleselement også gjelde for lærerutdanningsløp som bygger på praktisk-pedagogisk utdanning? Hvis ja, bør det inkorporeres i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning?

Et felleselement som skissert for allmennlærerutdanningen må inkorporeres i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. FUG viser til hva som er skrevet ovenfor om FUGs synspunkter på hvordan tema hjem-skole-samarbeid bør integreres i felleselementet.

FUG anbefaler ikke en slik ordning.
FUG mener lærere som skal arbeide i grunnskolen må ha 5 års utdanning.

FUG mener at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse må økes betydelig i forhold til de utfordringer som arbeidet i grunnskolen innebærer med hensyn til undervisning, opplæring, oppdragelse, omsorg og samarbeid. Dette medfører en spesialisering i lærerutdanningen inn mot fag og alderstrinn.

For å øke lærernes kompetanse om hjem-skole-samarbeid foreslår FUG at det bygges opp ulike kompetansemoduler innenfor dette området som kan integreres i ulike fag og kompetanseseenheter i lærerutdanningen. Kompetansemodulene innenfor hjem-skole-samarbeid og klasseledelse må poengvektes og inngå i kompetanseforskriften.

FUG mener samarbeidet mellom hjem og skole og klasseledelse må stå sentralt i praksisåret.

FUG mener at elementene som skal legges inn i et felleslærestoff må beskrives og poengvektes. FUG mener at moduler om hjem-skole-samarbeid, klasseledelse og læringsmiljø samt IKT kan og må legges inn i fellesstoffet.

Etter FUGs vurderinger må allmennlærerutdanningen ha obligatoriske fag, og disse fagene må være norsk, matematikk, KRL og pedagogikk samt de felleselementene FUG har omtalt ovenfor.

FUG vil anbefale en nivådifferensiert modell, for 1.-7. klassetrinn ønsker FUG å gå inn for modell 5A. For undervisningskompetanse på ungdomstrinnet ønsker FUG å videreføre modell 5A, men slik at det studentene må ha en 60 poengsfordypning i minst ett av undervisningsfagene. For undervisning i norsk eller matematikk på ungdomstrinnet skal læreren ha en fordypning på 60 studiepoeng.

FUG anbefaler at praktisk-pedagogisk utdanning fremdeles skal omfatte 60 studiepoeng, og at samarbeidet mellom hjem og skole er et sentralt tema i denne utdanningen.

FUG mener lærere som skal arbeide i grunnskolen må ha 5 års utdanning.