Forskningsprofilen kan sammenfattes i følgende områder

• Omsorg som holdning og praksis
• Eldreforskning og forskning relatert til helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet.
• Omsorgstjenesteforskning
• Sosialepidemiologisk forskning

Historikk og begrepsavklaringer

Seksjonen har arbeidet systematisk med å bygge opp et forskningsmiljø knyttet til satsingsområdet "Helse og omsorg i lokalsamfunnet - med fokus på eldre (Strategiplan for HiG 2002 - 2005). Fagmiljøet hadde en sentral rolle i utviklingen av det skandinaviske studiet Master of Community Care (et utdanningsprogram som er utviklet av de seks institusjonene som inngår i UNISKA- Universitetsalliansen Indre Skandinavia, med støtte fra EUs regionale utviklingsfond. Utvikling av mastergradsstudium i gerontologi/geriatri er videre påbegynt.

Et hovedmål for seksjonen har vært å utvikle en klar forskningsprofil og kompetanse som kan være synlig i forskningsfeltet med regionale og nasjonale bidrag innen eldreforskning og forskning relatert til helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet . Målet er nå i ferd med å realiseres, gjennom etableringen av Senter for omsorgsforskning.

FoU-aktiviteten søker en profil som gjenspeiler et regionalt og nasjonalt behov for økt kunnskap innen omsorgsforskning, især studier i og omkring "tredje alder" (flere leveår som friske med ressurser og muligheter) og "fjerde alder" (fokus på helsesvikt og hjelpebehov), inkludert pårørendeperspektivet.

Omsorg kan beskrives både som en holdning og en praksis som kan omfatte både det enkelte individ så vel som grupper og befolkning. Omsorg hviler på et humanistisk verdigrunnlag ,og kan inndeles i allmenn og spesifikk. Den allmenne omsorgen for andre mennesker er genuint menneskelig, og bedrives innenfor familien, innenfor det sosiale nettverk, og i velferdsstatens samfunnsservice. Den spesifikke omsorgen er profesjonell, og tydeliggjøres gjennom ulike pleie- og omsorgsprofesjoners fagutøvelse.

Livsløp som perspektiv omfatter et tidsforløp, og kan omfatte forskning relatert til alle aldersgrupper. Det er framfor alt sentrale faser av voksenlivet som fokuseres med særskilt vekt på de eldre (tredje og fjerde levealder) ettersom dette er avdelingens spesifikke satsningsområde.

Lokalsamfunn er et mangetydig begrep. I norsk tradisjon er lokalsamfunn ofte knyttet til en gruppe mennesker som utgjør et kulturelt og sosialt fellesskap. Det utgjør dermed den lille, homogene enheten, men lokalsamfunn kan også omfatte en geografisk avgrenset enhet med tilhørende formelle og uformelle institusjoner, organisasjoner og foretak, som for eksempel en mindre kommune eller en bydel i en større kommune.

Samspillet mellom omsorg, livsløp og lokalsamfunn; prosesser, aktører, betydning og praksis på mikro- og makronivå vil være fokus og innhold i utviklingen av forskningsnisjen. Dette vil betraktes ut i fra en tverrfaglig og tverrvitenskapelig tilnærming.

Omsorgstjenesten er kontinuerlig gjenstand for debatt om målsetning og kvalitet. Rehabilitering, bruker-medvirkning, boliggjøring og hjelp til selvhjelp er noen av mange begreper og uttrykk som avspeiler de omsorgsideologiske brytningene. Det er også i norsk samtidig samfunnsdebatt en bevegelse i retning av ulike former for privatisering av omsorgstjenesten. Livsløp-/forløpsperspektivet innen omsorgsforskningen vil som sagt særskilt kunne ta utgangspunkt i sentrale faser av voksenlivet med vekt på aldersgruppene 60-70 år og 80 år og over, den såkalte �tredje og fjerde alder� med vekt på kunnskaps-utvikling i et både mikro- og makroperspektiv. I aldersgruppen 80 år og over vil ca. 20% være aldersdemente, og avdelingens kompetanse innen undervisning, veiledning og fagutvikling innen feltet aldersdemens ønskes videreutviklet og styrket.

Nasjonalt og internasjonalt er det en økende interesse for sosiale ulikheter i helse og hvordan disse kan forebygges. Gjennom EUs folkehelseprogram og i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge er det uttrykt et behov for økt forskning vedrørende de kausale mekanismer involvert i produksjon av sosiale ulikheter i helse. Denne trenden har fått betydelig interesse i samfunnsmedisinske og sosiologiske miljøer. Høgskolen i Gjøvik, avdeling for helse, omsorg og sykepleie ønsker gjennom seksjon for helse og samfunn å styrke sin forskning innen dette området.

Sosiale miljøfaktorers rolle i utvikling av sykdom er allment anerkjent, mens mekanismene er fremdeles lite forstått. Utvikling av sosialepidemiologi som en selvstendig disiplin er en viktig anerkjennelse av det sosiale miljøets betydning for befolkningens helse og livskvalitet. Seksjonen ønsker å styrke sin forskning knyttet til området med særlig fokus på eldre. Dette makroperspektivet som fremhever forebygging, organisering av behandlingskjeden, forholdet til pårørende, osv. må kombineres med omsorgstjenestens mikroperspektiv slik det er beskrevet i Status og framtid for norsk aldersforskning.