Media Technology
MediaTechnology 2006
|
Student Name |
Thesis Title |
Assigned By |
Teaching Supervisor |
|
Brattrud, Marianne |
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser |
GUC |
Rune Hjelsvold |
|
Finnevolden, Sven Are |
ColorLab |
Jon Yngve Hardeberg |
|
|
Nag, Øystein Leiknes |
GUC |
Frode Volden |
|
|
Repp, Synne Kvamme |
GUC |
Rune Hjelsvold |
|
|
Roch, Sylvain |
Investigation on fundamental and practical challenges for Soft Proofing |
ColorLab |
Jon Yngve Hardeberg |
|
Stafseng, Terje |
Komplekse kommunikasjonsmodeller og videomediert kommunikasjon |
GUC |
Frode Volden/ Claus Knudsen |
|
Wroldsen, Maria Sunde |
Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer |
ColorLab |
Peter Nussbaum/ Sven Erik Skarsbø |
Abstract/Sammendrag
Brattrud, Marianne
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser
Nye krav som fører til skjemaendringer er vanlig i en utviklers hverdag. Årsakene til dette kan for eksempel være at data skal lagres over tid, systemet var for dårlig i utgangspunktet eller nye bruksområder gir nye krav til funksjonalitet.
Denne rapporten gir et innblikk i hvilke endringer et system som består av en relasjonsdatabase, lokale og distribuerte applikasjoner, og XML-dokumenter for informasjonsutveksling kan bli utsatt for. Oppgaven gir et innblikk i hvordan endringene kan gjennomføres med beskjedne konsekvenser for applikasjonene, kompatibiliteten, funksjonaliteten, arbeidsbelastning og ytelse. Dette vil være nyttig for utviklere som skal imøtekomme de nye kravene, utviklere av nye systemer som ønsker å planlegge for endringer og for aksjonærene ved reduserte kostnader.
Endringene klassifiseres med utgangspunkt i EER-modellen, og konsekvensene for databasesskjema, XML-skjema og applikasjonene analyseres. Konsekvensene ved å gjøre endringene rett frem i databaseskjema og XML-skjema er store, så alternative metoder må vurderes. XSLT, view og versjonshåndtering er nyttige verktøy i denne sammenhengen, og bruken av disse verktøyene resulterer i en klassifisering av fem ulike modeller for endring. Hver av endringskravene et system blir utsatt for kan gjennomføres på en eller flere av de klassifiserte endringene. Hvilken endring som er hensiktsmessige avhenger av typen endring og de omkringliggende systemene.
De viktigste faktorene som det må tas hensyn til er kompatibiliteten og funksjonaliteten. Disse faktorene må være på plass før de andre har noen innvirkning på hvordan endringen bør gjennomføres.
Oppgaven er løst ved hjelp av litteraturstudier og et eksperiment som er hoveddelen. Dette eksperimentet illustrerer realistiske endringer et system kan bli utsatt for, og konsekvensene av disse endringene.
Forutsetningen for å kunne benytte kunnskapen fra denne oppgaven direkte, er at det må foreligge en EER-modell for systemet og endringskravene må kunne brytes ned til endringer som kan utføres på denne EER-modellen.
Finnevolden, Sven Are
Color gamut mapping in tiled display
Tiled display is increasing in popularity in use for virtual environment and in visualisation of research. Recent work at this topic is concentrated mostly about geometric registration, architecture and user-friendliness. It has been less work on calibrating different colors and gamut mapping in a tiled display of projectors. This project investigates the color variation in such a tiled display. To find solutions to the color variation, different color models and gamut mapping have been used. ICC3D is an application which has been used to investigate the gamut and to do the gamut mapping.
For this project the PLCC model (Piecewise Linear assuming Constant Chromaticity Coordinates) is tested alone and together with a gamut mapping algorithm. The gamut mapping algorithm used is the Hue-preserving minimum Delta E clipping algorithm. The project investigate characterisation models and gamut mapping algorithms which can be used in a tiled display system to get the color difference as small as possible.
Nag, Øystein Leiknes
Webbasert edutainment
- Thesis (pdf)
- Presentation
Edutainment som består av de engelske ordene education og entertainment, på norsk gjerne kalt lek og læring, er en stadig økende nisje innen e-læring.
Begrepet edutainment er knyttet spesielt til multimedier, inkludert audiovisuelle innslag som video og lyd, og til interaktiv læring. Ved bruk av edutainment er målet å øke brukernes motivasjon for læring. Oppgaven vil kartlegge hva som er elevers og læreres motivasjonsfaktorer ved webbasert edutainment og undersøke hvilke kjønnsforskjeller som er gjeldende. I dette arbeidet gis det et innspill til utviklere av webbasert edutainment vedrørende suksesskriterier for læringsutbytte i skoleundervisningen. Det er utført casestudie på det norske e-læringsprogrammet Hitcomet, som er et godt representativt case for program av typen webbasert edutainment. Bruksmessig har programmet vært en stor suksess med over 30 000 ungdomsskoleelever som brukere.
Repp, Synne Kvamme
Forelesningsvideo: Hvordan forbedre gjenbruksverdien
- Thesis (pdf)
- Presentation
Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan man kan øke gjenbruksverdien til forelesningsvideoer. Uten noen form for tilrettelegging, vil et slikt opptak være lite aktuelt som læringsressurs utover å være en ren, lineær gjennomgang av forelesningen. Det har derfor blitt foretatt en kartlegging av hvilke kvalitetsparametere som er spesielt viktige ved produksjon av gjenbruksvennlige forelesningsopptak. Dette har blant annet blitt gjort gjennom samtaler med eksperter på området forelesningsvideo. I disse samtalene kom det fram at mekanismer som støtter opp om interaksjonen med videoinnholdet er viktige dersom man ønsker at studentene skal bruke forelesningsvideoer aktivt i læringsprosessen.
Indekser er en form for tilrettelegging som vil være viktig for gjenbruksverdien. Det har derfor blitt undersøkt hvilke hendelser som vil være hensiktsmessige å bruke ved automatisk indeksering av forelesningsopptak, og særlig interessant var det å finne ut om tavlen ville fungere som indekseringskilde. Det ble gjennomført eksperimenter der studenter blant annet fikk teste en indeks basert på lysbildeskift og tavlehendelser. For å generere en slik indeks, ble det simulert en algoritme som benyttet både lysbildepresentasjon og tavle i indekseringsprosessen. Denne algoritmen ga en funksjonell strukturering av innholdet, og danner derfor grunnlag for videre implementering. Våre resultater viser at tavlen fungerer som indekseringskilde, og at deltagerne i undersøkelsen foretrekker en indeks basert på både tavlehendelser og lysbildeskift framfor en indeks basert kun på lysbildeskift.
Roch, Sylvain
Investigation on fundamental and practical challenges for Soft Proofing
With the recent development of digital workflow in the printing industry, the idea of transforming the paper proof into a digital proof emerged naturally. But this concept is quite demanding in terms of calibration and workflow control. One of the first things to check is the ability of monitors to reproduce the colours of the paper copies. This means, among others, that one must check that the colour gamut of the monitor enfolds the gamut of the printer. This is why we carried out firstly a comparison test between several monitors to test the size of their colour gamut. The results showed that the best fitted monitor for a Soft Proofing end-use is the Apple Cinema Display.
But another use of Soft Proofing is for the designers to get an accurate preview of how their work will look like once it’s printed out. That’s why in the second part of this project, we tried to evaluate the difference between the perceived colour match and the colorimetric colour match. We also tested the effect of time and space spacing on the perceived colour match.
Stafseng, Terje
Komplekse kommunikasjonsmodeller og videomediert kommunikasjon
- Thesis (pdf)
- Presentation
Videokonferanse er et typisk område for videomediert kommunikasjon, der den mest vanlige situasjonen er møtet mellom to personer. Situasjonen kan innebære faglig veiledning, profesjonelt møte, et intervju i fjernsyn eller en medisinsk behandlingssituasjon. Argumentet for å bruke videokonferanse er som regel at det er ressursbesparende og eliminerer reisetid og kostnader. Det er sjelden fokusert på at videokonferanse kan være en potensielt bedre faglig løsning enn det å møtes ansikt til ansikt. Problemstillingen i denne oppgaven vil ta utgangspunkt i en situasjon som gjør bruk av reflekterende team som metode. Reflekterende team benyttes som behandlingsmetode innen psykiatrien, og som en veiledningsform innen undervisningssektoren. Situasjonen innebærer en viss kompleksiteten i det flere personer med ulike roller involveres. Spørsmålet som stilles er hvordan teknologien takler kommunikasjon med en slik kompleksitet. Som hypotese blir påstanden om at situasjonen som brukes i forsøket stiller krav som er slik at videomediert kommunikasjon bør fungere like godt eller bedre enn konvensjonell metode. Svaret skal bli gitt som en prototype på et oppsett av teknologi som antas å være optimalisert for denne sammenhengen.
Wroldsen, Maria
Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer
- Thesis (pdf)
- Presentation
Finnes det en sammenheng mellom rastertoneverdier målt med densitometer (omgjort til rastertoneverdier med Murray-Davies-formelen) og rastertoneverdier målt med dotmeter på avispapir? Dette er utgangspunktet for denne oppgaven.
Måleinstrumentene som inngår i analysen er Spectrolino fra GretagMacbeth (spektrofotometer som benyttes som densitometer) og dotmeterene CCDot (Centurfax/X-Rite), SpectroPlate (Techkon) og Lithocam (Troika Systems). Repeterbarhetstester er utført for alle instrumentene. Resultatet viste at densitometeret tilfredsstilte standarder, men at alle dotmeterene bør regnes som lite repeterbare for rastermåling i avis.
Instrumentene er inndelt i tre kombinasjoner bestående av et dotmeter og densitometeret; CCDot-Spectrolino, SpectroPlate-Spectrolino og Lithocam-Spectrolino. Instrumentkombinasjonene er analysert hver for seg. Ved hjelp av regresjonsanalyse tilpasses måledataene 2. ordens polynomer. Resultatet gis som estimater av parameterene i polynomene, dvs. at polynomene gir sammenhengen mellom rastertoneverdier målt med et av dotmeterene og rastertoneverdier målt med Spectrolino. Modellens egnethet vurderes på bakgrunn av avvik mellom predikerte og målte rastertoneverdier med Spectrolino.
På grunn av stor usikkerhet i de estimerte parameterene, beskriver ikke funksjonene en tilstrekkelig nøyaktig sammenheng mellom rastertoneverdiene. Dette skyldes blant annet den lave repeterbarheten for dotmeterene på avispapir. Faktorer som påvirker repeterbarheten for de ulike målemetodene er vektlagt i rapporten. Dotmetere anbefales ikke for måling av rastertoneverdier i avis.
Postboks 191, Teknologivn. 22, 2802 Gjøvik, Tlf. 61135100, Faks 61135170, E-post: postmottak@hig.no
Ved spørsmål eller kommentarer til websiden, webredaksjonen
