1. Arbeidsform og arbeidsbelastning
2. Oppdragsgivere og oppgaveprioritering
3. Fremdrift, tidsfrister og formalia
4. Dokumenter
5. Muntlig presentasjon
6. Evaluering
7. Karakterskalaen
8. Ansvarsforhold
9. Vedlegg
Bacheloroppgaven er et avsluttende prosjektarbeid ved studiet. Gjennom slik selvstendig prosjektarbeid skal studentene bruke tilegnet kompetanse fra studiet til å løse en utvalgt problemstilling. Studentene arbeider dermed med sammensatte problemer slik arbeidslivet gjør.
Bacheloroppgaven blir normalt utført som gruppearbeid av 2 til 3 studenter, men i spesielle tilfeller kan både individuelle prosjekter og prosjekter som krever større gruppesammensetninger være mulig. Det anbefales imidlertid at prosjektets oppgavetekst formes slik at arbeidet krever bruk av prosjektgruppe. Gruppearbeid er en arbeidsform som brukes i praksis, både i privat og offentlig sektor. Ved start av prosjektet må gruppene hver for seg utarbeide grupperegler som signeres av medlemmene og leveres veileder.
Prosjektene kan også inngå i større arbeider der det kreve flere studentgrupper og ansatte involvert over et halvt år eller flere år. Slike beslutninger tas av avdelingen.
Arbeidsbelastning styres ut fra antall studiepoeng i emnebeskrivelsen, og kravet gjelder for hver deltakende student i en prosjektgruppe med flere studenter.
Avdelingen ser bacheloroppgavene samlet i forhold til ønsket faglig utvikling ved avdelingen. Derfor vurderes prosjektene mot øvrig FoU-arbeid. Forslag til oppgaver kan komme fra studenter, fra høyskolen, fra offentlig sektor og fra privat næringsliv. Ekstern oppdragsgiver kan fremme ønsker til oppgavens innhold, men har mindre grad av innflytelse på løsningen enn hva som normalt ville forventes overfor en ansatt i arbeidslivet. Bacheloroppgaven er en del av utdannelsen, og avdelingens krav til oppgavens innhold og gjennomføring er derfor avgjørende. Om oppdragsgiver skulle være interessert i en spesiell vinkling av oppgaven, vil dette bare kunne imøtekommes dersom det ikke strider mot de faglige og pedagogiske hensyn som avdelingen må ta.
Etter at oppgaveforslag er vurdert og godkjent av fagmiljøene, presentert for studentene som oppgavemuligheter, og studentenes oppgaveønsker er meldt inn til fagmiljøene, tildeles studentene oppgaver. Ved uenighet om gruppesammensetning er det avdelingen som bestemmer sammensetningen. Prosjektets reelle start defineres ved at studentene på dette grunnlag foretar ytterligere presisering av oppgavens innhold og avklarer følgende forhold:
I samråd med studentene fastsetter høyskolens veiledere tidsfrister for levering av dokumenter, rapporter og presentasjoner. En oversikt over tidsfrister bekjentgjøres via mail og/eller webside.
Eventuell(e) senere revisjon(er) skal beskrives og begrunnes.
Følgende dokumenter skal brukes ved prosjekteringsarbeidet:
Minimumsinnholdet er prosjektets mål, tema med avgrensning, ansvarsforhold, deltakere, ressursbehov, fremdriftsplan og prosjektavtale. Øvrige forhold kan være oppfølging og rapportering underveis, oppdeling i prosjektfaser, krav til statusmøter og beslutningspunkter, kvalitetssikring.
For bachelor i mediemanagement kreves i tillegg en prosjektbeskrivelse inneholdende bakgrunn/situasjon, forutsetninger/rammer, effektmål, resultatmål, organisering, fremdrift og budsjett.
Veileders godkjennelse av forprosjekt er den formelle starten for hovedprosjektdelen av bacheloroppgaven. På dette stadium i bacheloroppgaven kan mao. oppgaven avvises med beskjed om forbedring av forprosjektrapport før formelt startsignal gis. Det skal imidlertid mye til for at det må skiftes prosjekt og at det som så langt er utarbeidet må forkastes, jfr. det reelle startpunktet i punkt 3).
Under prosjektets gang nedtegnes daglig aktivitet i arbeidstimer og vesentlige forhold omkring bacheloroppgaven, eksempelvis møteinnkallelser, møtereferater, beslutninger, ansvarsfordelinger av arbeid innad i prosjektgruppen, råd fra veileder eller krav fra oppdragsgiver.
Hvert prosjekt skal ha egen webside, og hjemmeområdet for disse etableres av IT-tjenesten ut fra tilsendte standardiserte lister fra Studenttorget. Listene skal inneholde navn på gruppemedlemmene, fullstendig tittel på bacheloroppgaven, samt en kortversjon av tittelen for webbruk. Koordinatorene leverer listene til Studenttorget.
Websiden skal minimum inneholde:
Studentene skal legge ut websiden senest ved innlevering av endelig prosjektbeskrivelse, og fortrinnsvis oppdatere den fortløpende slik at veileder og oppdragsiver også via websiden kan holde seg informert om fremdriften i prosjektet. Ved avslutning av prosjektet skal websiden fortsatt ligge ute på webben. IT-tjenesten sørger for at websiden er tilgjengelig i minst 2 år fremover.
Rapportering av prosjektets tilstand og fremdrift til oppdragsgiver og veileder slik at de kan sammenligne mot foreliggende planer. Hyppighet og tidsfrister for statusrapporter avtales mellom oppdragsgiver, veileder og studenter ved formell start av hovedprosjektet (dvs. når det foreligger godkjennelse av Forprosjektrapport). Rapportene gir situasjonsvurdering med avviksanalyse, årsaker til avvik og forbedringsplaner. Revisjonsforslag for aktiviteter, ressursbruk og tider tas opp med veileder når disse kan ha betydning for fremdriftsplanen.
Hver bachelorkoordinator gir Studenttorget en liste over bacheloroppgaver som forventes innlevert og en oversikt over omfanget av materiellet prosjektgruppene skal innlevere.
Til sluttrapporten som dokument hører følgende med:
Studentene skal levere følgende til Studenttorget når prosjektet avsluttes:
Saksgangen videre:
Studentene har ansvar for at oppdragsgiver får et eksemplar av rapporten.
For hvert prosjekt skal det utarbeides to laminerte A-3 plakater som presenterer prosjektet. Plakatene skal inneholde prosjektets navn, prosjektdeltakere, klasse/årstall, HiG-logo, kortfattet og leservennlig beskrivelse av prosjektets innhold, gjerne med enkle illustrasjoner. Plakatene leveres Studenttorget, og koordinator besørger deretter oppheng, nedtak og overlevering til fagmiljøene.
Muntlig presentasjon i et åpent (offentlig) møte der både veileder og sensor er til stede, og der det tildeles 30 minutter til foredrag, besvarelse av spørsmål fra tilhørerne og "riggetid". Hele prosjektgruppen skal delta når prosjektet er utført av en gruppe, og alle skal være pent antrukket. Det kan etterpå avholdes en muntlig eksaminasjon i egnet lukket rom (veileders ansvar). Fravær grunnet normale velferdsgrunner vurderes i hvert enkelt tilfelle både vedrørende studenter, sensor og veileder.
Den klassen som kandidaten eller gruppen kommer fra har obligatorisk fremmøte under hele presentasjonen for klassen. Andre studenter, særlig studenter som skal ha bacheloroppgave etterfølgende år, oppfordres til å overvære presentasjonen.
Prosjektenes oppdragsgivere inviteres formelt av prosjektgruppen. Den enkelte kandidat eller prosjektgruppe oppfordres til å invitere familie, venner og bekjente. Avdelingen sender ut invitasjon til andre skoler, samarbeidspartnere, partnerskapsbedrifter, etc.
Koordinator varsler informasjonsansvarlig ved HiG som så kontakter og inviterer mediene (aviser-radio-TV) til presentasjonene.
Sluttkarakter bygger på:
For å sikre objektiv og god bedømmelse gjelder følgende prosedyre:
Universitets- og høgskolerådets karakterforklaring kan tjene som rettesnor for karaktersettingen:
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier |
Fagspesifikke beskrivelse av vurderingskriterier for ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning |
|
A |
Fremragende |
Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. |
Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. |
|
B |
Meget god |
God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. |
Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. |
|
C |
God |
Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. |
Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene |
|
D |
Brukbar |
Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. |
Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. |
Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene. |
|
F |
Ikke bestått |
Mangler både detaljkunnskap og oversikt. |
Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. |
I tillegg til de ansvarsforhold dette kapitlet påpeker nevnes ansvar også ellers i retningslinjene.
Avdelingen er ansvarlig for å skaffe egnede oppgaver, og fagmiljøene tildeler oppgaver basert på innkomne forslag, jfr. punkt 3. Dekan undertegner prosjektavtale på vegne av høgskolen.
Koordinator setter i starten opp lister over prosjektgrupper og oppgaver, og leverer disse til Studenttorget. Torget leverer deretter samlet oversikt til IT-tjenesten for opprettelse av websideområder.
Studenttorget behandler søknader om grupperom og teknisk utstyr i samarbeid med avdelingen, og administrerer deretter tildelingene.
Studentene kan foreslå oppgave og oppdragsgiver, og er ansvarlige for oppstart, gjennomføring og avslutning av prosjektet:
Veiledningen er en del av undervisningstilbudet. Veileder følger opp høyskolens interesser, gir råd til studentene og deltar i sensureringen, men det er ikke veileders oppgave å ta løpende beslutninger, diskutere resultater, trekke konklusjoner eller sørge for fremdrift i prosjektet.
Dersom veileder finner at prosjektet utmerker seg som særlig godt gjennomført bør det meldes inn som kandidat til Eureka-prisen.
Rollen for ekstern oppdragsgiver er delvis beskrevet i prosjektavtalen, og kostnader ved bacheloroppgavene – f.eks. komponenter, reiser, telefon, telefaks, kopiering og innbinding – skal dekkes av studentene eller oppdragsgiver. Dersom slik dekning er vanskelig tas dette opp med avdelingen før prosjektet startes.
Oppdragsgiver som ønsker å gi en påskjønnelse til studenter kan gjøre dette så lenge det er snakk om enkle gaver og ikke økonomisk godtgjørelse. Gaven må ikke gis under den muntlige presentasjonen, og veileder må gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.
For eksterne oppdragsgivere foreligger en Orientering vedr. bacheloroppgaver.
Disse retningslinjene kan knyttes til følgende vedlegg:
A. Tidsfrister
B. Emnebeskrivelsene
C. Retningslinjer for skriving av rapport (rapportens inndeling)[pdf]
D. Eksempel på tittelside [pdf]
E. Eksempel på sammendrag [pdf]
F. Eksempel på disposisjon av statusrapport (prosjektets tilstand) [pdf]
G. Eksempel på grupperegler [pdf]
H. Prosjektavtale [doc]
I. Avtale med biblioteket vedrørende publisering av oppgaven [pdf]
J. Evalueringsskjema (eksempel for mediemanagement) [xls]
K. Eurekaprisen
L. Bibliotekets tidligere hovedprosjekter
M. Mal for standardisert oversiktsliste til IT-tjenesten [doc]
N. Mal for tittelside [doc]
O. Mal for sammendrag [doc]