Veiledning for opprykk til stilling som førstelektor

(fastsatt av KUF 1. februar 1995 i Rundskriv F-14-95)

Ifølge rundskriv F-14-95 er det fra 1. februar 1995 felles stillingsstruktur og opprykkssystem for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter.

Førstelektor og førsteamanuensis er stillingskategorier og opprykksmuligheter med ulik innretning. Reglementet presiserer at førstelektor først og fremst vil bli en opprykksstilling; både i universitets- og høgskolesektoren.

Kravene til opprykk til førsteamanuensis er norsk doktorgrad eller vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet. Opprykk til førstelektor skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men har et langt bredere kvalifikasjonsgrunnlag. Opprykk til førstelektor vil derfor være bedre tilpasset den type faglig arbeid som flest ansatte i statlig høgskolesektor utfører. Opprykk til førsteamanuensis vil særlig være en karrierevei for ansatte med plass i formaliserte doktorgradsprogram. Til nå har det vært relativt få.

For høgskolene blir det derfor viktig både å kvalifisere og motivere for opprykk til førstelektor. Samtidig er det viktig at slikt opprykk blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. Dersom en slik målsetting skal nås, må praktiseringen av reglementet skje på en måte som inngir tillit til kvaliteten i opprykket.

For å sikre kvalitet og mest mulig ensartet praksis nedsatte Det norske høgskolerådet et internt utvalg som skulle lage forslag til felles retningslinjer for opprykk til førstelektor. På møte 13. - 14. april 1997 ba rådet styret fastsette slike retningslinjer med utgangspunkt i rådets drøftinger og utvalgets forslag. Det følgende er fastsatt etter drøfting i Høgskolerådets styre.

Kommentarer til reglementet

§ 2.: Amanuensis, høgskolelektor og universitetslektor kan bare søke om opprykk til førstelektor innenfor det fag/område vedkommende er tilsatt. ...

I brev 02.01.97 foretar KUF en presisering som konkluderer slik: «... De som ikke har høve til å søke om opprykk, er etter dette personale med tidsbegrenset tilsetting for inntil ett år når behandling av søknaden forutsetter sakkyndig vurdering».

§ 4:... Utvalget skal bestå av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over første­­stillingsnivå. De øvrige må ha kompetanse på førstestillingsnivå. To av de sakkyndige skal velges utenom den institusjon stillingen er knyttet til, dersom ikke helt spesielle hensyn er til hinder for dette. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget.

Høgskolerådet anbefaler at to medlemmer hentes fra statlig høgskole og ett medlem fra universitet. Begrunnelsen er at opprykksreglementet er spesielt beregnet på statlige høgskoler, og det vil derfor i særlig grad være høgskolene som bygger opp erfaring i forhold til praktisering av reglementet og derfor bør utgjøre flertallet. Samtidig er det et reglement som også gjelder for universitetene.

§ 5: Det sakkyndige utvalget skal foreta en bred faglig vurdering av søkerens samlete kvalifikasjoner. Kvalifikasjonene skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men vurderingen skal bygge på et bredere kvalifikasjonsgrunnlag. En dokumentasjon av så vel undervisningskvalifikasjoner som vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner skal ligge til grunn for vurderingen. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning og annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. I visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner bli likestilt med vitenskapelig/annen faglig kompetanse, eller de skal tillegges betydelig vekt sammen med annen faglig kompetanse. Departementet fastsetter hvilke fag dette gjelder. Relevant yrkespraksis skal trekkes inn i vurderingen, jf. vurderingskriteriene. Vektleggingen av de ulike vurderingskriteriene kan variere med institusjonens oppgaver og virksomhet. Ansiennitet i seg selv tillegges ikke noen selvstendig vekt.

Utgangspunktet er at en ansatt er i stilling som høgskolelektor eller amanuensis. Kvalifikasjoner, yrkespraksis eller annen innsats som har inngått i kompetansen for å få denne stillingen skal ikke telle med på nytt når det skal tas stilling om vedkommende er kvalifisert til opprykk.

Hvilke kvalifikasjoner som samlet sett vil være "på nivå med" førsteamanuensis, men ha et bredere kvalifikasjonsgrunnlag, er et skjønnsspørsmål. Kvaliteten på det samlede arbeid må være det overordnede. Det kan være en hjelp å legge inn en vurdering av medgått tid. Doktorgrad er stipulert i tid til tre års fulltidsarbeid. Høgskolerådet mener det kan være en veiledende norm at det som er til vurdering har krevet arbeid som i tid svarer til ca. tre år.

Det er mest problematisk å vurdere søkerens undervisningskvalifikasjoner og pedagogiske virksomhet. Disse skal i prinsippet vurderes på samme måte som vitenskapelige kvalifikasjoner - det vil si at de skal være dokumentert på et høyt nivå og representere et omfang godt ut over det som automatisk følger med å ha vært ansatt en viss tid i høgskolen. Eksempler på slik dokumentert virksomhet kan være utvikling av læremidler (lærebøker, video, pedagogisk bruk av Web- og IT-teknologi, mm), utvikling av nye fag og studieplaner, attester for utmerket undervisning fra arbeidsgivere, studentevalueringer mm. Når departementet i § 5 over under­streker at kvalifikasjoner på dette område skal tillegges stor vekt, fortolker Høgskolerådet dette slik at det skal være vanskelig å få opprykk til førstelektor dersom søkeren ikke har meriterende virksomhet på det pedagogiske området.

Det er derimot i større grad gjenstand for skjønn om ekstra omfattende kvalifikasjoner innenfor undervisning og annen pedagogisk virksomhet er en tilstrekkelig betingelse for opprykk til førstelektor. Departementet har ikke uttrykt seg slik at forskning i tradisjonell forstand skal være et terskelkriterium for denne typen opprykk. Men siden førstelektor skal være på samme nivå som førsteamanuensis, mener Høgskolerådet at dersom søkeren ikke har drevet forskning, må det være dokumentert et høyt faglig nivå på den øvrige virksomheten ut fra de vanlige kriterier for dette (teoretisk nivå, stringens, kritisk behandling av kilder og materiale mm).

Vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner oppfatter vi som ensbetydende med formuleringene i paragraf 2 i loven: ”forskning, ulike former for utviklingsarbeid basert på erfaringskunnskap, kunstnerisk utviklingsarbeid”. Også innenfor et vidt FoU-begrep må det stilles krav til klargjøring og dokumentasjon av metode. Når det gjelder skillet mellom vitenskapelige/faglige og pedagogiske kvalifikasjoner, viser vi til omtalen av det enkelte vurderingskriterium nedenfor.

Relevant yrkespraksis oppfatter vi som yrkespraksis som gir spesielle kvalifikasjoner i forhold til den undervisning og forskning som skal utøves. Vi tenker her f.eks. på yrkeserfaring fra videregående skole, grunnskole og barnehage for ansatte som underviser i ulike typer lærerutdanning. Det gjelder yrkespraksis i helse- og sosialsektoren for ansatte innenfor profesjonsfag med slikt praksisfelt, og tilsvarende for ingeniørutdanningene. Høgskolerådet oppfatter ikke relevant yrkespraksis som et selvstendig kriterium (slik det kan være ved ansettelse som høgskolelektor). Poeng for praksis alene kan lett forveksles med ansiennitet, som i seg selv ikke skal tillegges noen selvstendig vekt. Det å ha fungert i en stilling er i seg ikke meriterende.

For å være meriterende i forhold til opprykk bør det dreie seg om yrkespraksis på høyt nivå eller med særlig avansert arbeid i yrkesfelt som er relevant for utdanningen, eller at det er dokumentert at relevant yrkespraksis er trukket inn i den pedagogiske virksomheten og annet faglig arbeid på en vellykket måte.

Reglementet presiserer at vektleggingen av de ulike vurderingskriteriene kan variere med institusjonens oppgaver og virksomhet. Vi oppfatter ikke dette slik at dokumentasjon av undervisnings- og vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner kan fravikes (kfr. punkt 3), men at det for noen institusjoner vil være en hovedvekt f.eks. på kunstnerisk virksomhet og kunstnerisk utviklingsarbeid. På andre institusjoner vil oppbygging og ivaretaking av vitenskapelige samlinger kunne være et viktig kriterium. Oppbygging av en vitenskapelig samling kan være både et pedagogisk og et vitenskapelig utviklingsarbeid.

Vurderingen skal bygge på:

- Vitenskapelige arbeider
Slike arbeider må bedømmes ut fra anerkjente kriterier for de ulike vitenskapsfag. Kravene til faglig nivå for at slike arbeider skal telle positivt ved opprykk til førstelektor, er altså de samme som for opprykk til førsteamanuensis.

- Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, forsøks- og utviklingsarbeid
Forsøks- og utviklingsarbeid vil kunne ha fornyelse og vurdering av pedagogisk virksomhet som formål, og vil derfor kunne være både pedagogisk og vitenskapelig meriterende. Vi vil også vektlegge faglig ledelse mer generelt, f.eks. oppdrag som rektor (faglig leder), avdelingsleder (dekanus), studieveileder og komitéleder, når virksomheten lar seg dokumentere. Ledelse og deltaking i forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med enheter i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt vil være meriterende.

- Utarbeiding av lærebøker, kompendier, forelesningshefter, laboratorieøvinger, audiovisuelle midler
Disse eksemplene er ikke uttømmende. Med den økende aktualitet IT-teknologien har for den pedagogiske virksomheten, vil pionertiltak eller utviklingsarbeid på dette området også telle positivt. Den type formidling som det her siktes til, kan også ha karakter av utviklingsarbeid, avhengig av i hvilken grad arbeidet er nyskapende og dokumenterer metode og pedagogisk grunnsyn. Vi vil inkludere også andre typer formidling, f.eks. forskningsformidling og faglig formidling til nye målgrupper. Kfr. Lov om universiteter og høgskoler § 2 p.4.

- Pedagogisk virksomhet / undervisningserfaring fra universitet og høgskoler eller særlig relevant virksomhet / erfaring fra andre skoleslag
Dette vil også omfatte erfaring med ulike undervisningsmetoder, ledelse, planlegging av egne kurs, utarbeiding av studieplaner, videreutdanning, hovedfag, etterutdanning, sensorvirksomhet, utmerkelser, stipend m.m. Faglig organisasjonsarbeid og faglig strategisk arbeid bør også telle med under "særlig relevant virksomhet".

- Dokumentert kunstnerisk virksomhet og faglig utviklingsarbeid innenfor det aktuelle arbeidsfelt
Begrepet dokumentert er her eksplisitt knyttet til kunstnerisk virksomhet. Slik virksomhet er ofte ikke dokumentert i gjenfinnbar form, f.eks. konserter og utstillinger. Det er likevel mulig å dokumentere at slik virksomhet har funnet sted, f.eks. ved trykte program, anmeldelser m.m.

Innenfor det kunstfaglige feltet vil det selvsagt også være FoU-arbeider av tradisjonell vitenskapelig karakter.

- Oppbygging og ivaretaking av vitenskapelige samlinger
Slikt arbeid kan som nevnt bedømmes både ut fra en faglig og en pedagogisk synsvinkel.

Andre områder som kan tolkes inn i § 5
Det kan oppstå nye områder for faglig virksomhet som må tolkes inn i eksisterende sett av kriterier. Det kan for eksempel gjelde områder som internasjonalisering, studiereiser, konsulentoppdrag m.m., alt med krav om dokumentasjon.

§ 6: Den sakkyndige vurdering sendes søkeren så snart den foreligger...
Sakkyndig utvalg skal sende sin vurdering til institusjonen som har oppnevnt sakkyndig utvalg, og at all kontakt med søkeren går om institusjonen.

§ 7: ... De sakkyndige må enstemmig finne vedkommende kvalifisert som førstelektor for at opprykk skal gis.
På bakgrunn av kravet om enstemmighet, ser vi det som særdeles viktig at både sakkyndig utvalg og potensielle søkere har felles forståelse av kriteriene.

Annet
Vi har observert en viss forskjell mellom departementets utforming av generelle retningslinjer for tilsetting som førstelektor og reglement for opprykk til stilling som førstelektor. Vi vil ikke tillegge forskjellen noen betydning.

Avslutning
De tolkninger og råd som er gitt her, må ikke oppfattes som en utvidelse av reglementet. Det er det ikke hjemmel for. De er snarere et forsøk på råd og refleksjoner i forhold til tolkning, spesielt i forhold til § 5. Vi ser det som viktig at våre presiseringer ikke må bli oppfattet som begrensende for faglig vurdering. I ethvert tilfelle av tvil om samsvar mellom reglementet og vår tolkning av det, er det selvsagt reglementet som gjelder.

Framlegg til mal for bedømming frå sakkunnig utval for fyrstelektorvurdering

Allment
Det er prinsipielt viktig at eit sakkunnig utval legg fram ei skriftleg bedømming som tydeleg viser

    -     kva utvalet har vurdert av det søkjaren legg fram, og korleis ein vurderer det
    -     kva kriterieforståing som er lagt til grunn for vurderingane

Framlegget til mal nedanfor prøver å skissera kva hovudmoment som ut frå dette bør vera med i den skriftlege bedømminga. Vi minner fyrst om at bedømminga skal sendast til den institusjonen som har oppnemnt det sakkunnige utvalet, ikkje direkte til søkjaren. Ut frå ordvalet som er brukt i rundskriv og lov, rår vi til å bruka uttrykka bedømming frå sakkunnig utval / sakkundig utvalg.

Eitt hovudkrav til all saksutgreiing er at ein for det fyrste tek med i omtalen alt som søkjaren har teke med i søknaden. Dernest er det forventa at alt som er omtalt, også blir vurdert, enkelt­­­vis eller gruppevis. Til slutt bør den samla konklusjonen klart kunna lesast som ei sum­mering av og ei følgje av dei ulike vurderingane som er gjorde. Denne samanhengsrekkja er det vanskelegaste og viktigaste i innstillinga.

Bedømminga treng ikkje vera så lang, men disposisjonen bør innehalda desse hovudmomenta:

1  Bakgrunn
Her skriv ein kort om søkjar og søknad. Det er naturleg å ta med ei kort framstilling om alder, utdanning, praksis, kva søknaden gjeld og om ein har merknader til sjølve innhaldet i eller forma på søknaden.

2  Vurderingsgrunnlag
Dette punktet er berre oppramsande og er todelt:

• Kva grunnlag ber søkjaren om å bli vurdert på (omtale  av  vedlagt dokumentasjon og søkjarens eigenomtale)?
• Kva formelle og uformelle kriteria har utvalet lagt til grunn (KUF-rundskriv
  F-14-95, råd og rettleiing frå Det norske høgskolerådet m.m.)?
  

3  Kort utgreiing om og vurdering av dei enkelte elementa som er nemnde i 2
Her beskriv ein vedlegga / omtalen som er lagt fram og gjev vurderingar. Slike vurderingar kan gjevast enkeltvis, men det kan og vera aktuelt å slå saman vedlegg som høyrer naturleg saman og gje gruppevis vurdering. Det kan t d tenkjast at det er naturleg å omtala samla fleire lærebøker innanfor same tema ogpå same nivå.

Vurderinga bør gjerast i høve til

• relevans for stillingsområdet
• kvalitet
• omfang
  

Det er naturleg å dela inn dette punktet i samsvar med hovudkriteria i KUF-rundskrivet. Ei mogleg form er ei todeling, slik at ein hovuddel tek for seg det utvalet vil gruppera innanfor vitskapleg / fagleg arbeid, og ein hovuddel tek for seg dei pedagogiske kvalifikasjonane. Ei vidare oppdeling kan og gjerast ut frå konkretiseringa i paragraf 5 i rundskriv F 14-95, som krev dokumentasjon innanfor følgjande område:

• vitskaplege arbeid
• leiing og deltaking i FoU-arbeid
• utarbeiding av lærebøker, kompendium, førelesingshefte, lab.-øvingar mm
• pedagogisk verksemd / undervisningserfaring frå universitet og høgskular eller særleg relevant verksemd frå andre skuleslag
• dokumentert kunstnarleg verksemd og fagleg utviklingsarbeid på det aktuelle arbeidsområdet
• oppbygging / ivarteking av vitskaplege samlingar

I vurderinga kan det og vera aktuelt å komma inn på sjølve kvaliteten på dokumentasjonen. (Det kan til dømes tenkjast at delar av vurderingsgrunnlaget berre er omtalt, men ikkje tilstrekkeleg dokumentert til at det kan tilleggjast vekt.)

4  Samla vurdering og konklusjon

Som nemnt er det ein føresetnad at konklusjonane kan lesast som ei logisk, samlande følgje av vurderingane i punkt 3. Det er då naturleg å kontrollera om denne avsluttande delen svarar på følgjande spørsmål:

• Er det samla arbeidet som er dokumentert av eit slikt omfang at det tilseier ei positiv bedømming (eit doktorgradsarbeid er til vanleg stipulert til om lag tre års normalt arbeid)?
• Er den framlagde dokumentasjonen i hovudsak relevant for det aktuelle stillingsområdet?
• Korleis er kvaliteten på dei arbeida som er dokumenterte?
• Er hovudkrava om både vitskapleg  / fagleg arbeid og pedagogiske kvalifikasjonar  tilfredsstilte?

Berre eit samrøystes sakkunnig utval kan gje bedømming om opprykk. Dersom eit utval innstiller på avslag, vil det ikkje vera urimeleg om ein gjev ei kort presisering / oppsummering til slutt om kva som manglar for å bli kvalifisert til fyrstelektor.

Veiledning for deg som vil søke førstelektoropprykk

Innledning
Denne veiledningen er begrenset til å gi tips og råd til deg som vurderer å ville søke om førstelektor-bedømmelse. Den behandler ikke hvordan du bør planlegge en slik karrierevei, ei heller mulige opplegg i den forbindelse.

Før du begynner å skrive søknaden
Du bør gjøre deg kjent med en del relevante dokumenter før du begynner å utarbeide en formell søknad. Disse er:

• KUFs Rundskriv F-14-95 om felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter og reglement for opprykk til førstelektor
• Råd til sakkyndig utvalg om tolkning av reglement, fra Det norske høgskolerådet
• Forslag til mal for bedømmelse fra sakkyndig utvalg, fra Det norske høgskolerådet

Det kan også være mulig å få kopi av søknaden til en kollega som allerede er bedømt kompetent, evt. også den medhørende bedømmelse fra utvalget. Reglementet for opprykk til førstelektor ilegger en karantenetid på to år hvis en søknad blir avslått, se § 8. Det er derfor all grunn til å legge et godt arbeid i søknaden. Vær rimelig overbevist om at du møter de kravene som stilles. Sjekklisten nedenfor kan brukes til å avklare om det formelle grunnlaget er i orden.  

Kvalifikasjonene skal for øvrig samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men vurderingen skal bygge på et bredere kvalifikasjonsgrunnlag. Kompetansekrav til førsteamanuensis er som kjent knyttet til doktorgrad eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet. Da doktorgradsprogrammer ofte er normert til ca tre års fulltids innsats, bør neste sjekkliste kunne være til hjelp ved innledende vurdering av kvalifikasjonene for førstelektor.

Det er nå god grunn til å ta fatt på selve søknaden, hvis du har kunnet svare bekreftende på spørsmålene hittil.

Om søknaden
Reglementet gir ingen egentlig veiledning om hvordan søknaden bør utformes eller hvor omfattende den bør være. Søknad og medfølgende dokumentasjon skal imidlertid innleveres i tre eksemplarer.

I reglementet om førsteamanuensis nevnes bl.a. at «søkeren skal legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige produksjon og herunder omtale inntil 10 - 15 arbeider som vedkommende

spesielt vil ha lagt til grunn for den sakkyndige vurderingen» (§ 3). Motsvarende paragraf om førstelektor nevner bare at «søkeren skal legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen». Du bør eksplisitt gi en oversikt over den dokumentasjon som du ønsker å få lagt til grunn for bedømmelsen, og omtaler og argumenterer for dennes relevans og betydning i forhold til vurderingskriteriene. Det anbefales også at curriculum vitae følger som eget vedlegg. Nedenfor følger et forslag til momenter som bør være med i søknaden.