Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven



Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / For tilsatte / Fellestjenester / Organisasjons- og personalseksjonen / Rekruttering og tilsetting / Sakkyndig vurdering / Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk

Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk

 

Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet den 25.11.2002.

Retningslinjene bygger på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv F-14­95 av 01.02.95 Felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved høgskoler og universiteter, Reglement for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar, rundskriv F-15-02 av 30. april 2002 Regler for opprykk til professor etter kompetanse, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv F-90-99 av 28. desember 1999 Kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, og eventuelle utfyllende bestemmelser for tilsetting ved den enkelte institusjon.

 

Retningslinjene er veiledende og utgjør en felles ramme for vurdering av kompetanse og rangering av søkere som går ut over departementets regelverk. Samtidig skal de gi rom for å ivareta ulike faglige tradisjoner. Spesifikke krav til den enkelte stilling skal som før formuleres i stillingsbetenkningen.

 

Kvalifikasjonskravene, herunder de pedagogiske, skal være fastsatt i stillingsbetenkning og eventuell utlysningstekst.

 

Vitenskapelig og kunstnerisk nivå

Professor er den høyeste forsker- og undervisningsstilling ved universiteter og høgskoler. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes kompetanse til en slik stilling er dokumenterte vitenskapelige eller kunstneriske kvalifikasjoner etter internasjonal og nasjonal standard for stilling som professor i det aktuelle fagområdet.

 

Det normale vil være at vitenskapelig kompetanse blir dokumentert gjennom tradisjonelt vitenskapelig arbeid gjennom ordinære vitenskapelige medier, men det åpnes også for andre dokumentasjonsformer, blant annet problemløsning på tvers av disiplingrenser, "nye dokumentasjonsformer", og for at ikke-publisert materiale kan telle i vurderingen. Dokumentasjonen kan også omfatte annen utøvelse som viser at det må ligge høy vitenskapelig kompetanse til grunn.

 

Pedagogiske kvalifikasjoner

Søker må i tillegg til basiskompetanse i pedagogikk kunne dokumentere praktisk pedagogisk kompetanse fra universitet eller høgskole. Med pedagogisk basiskompetanse menes et kurs i universitets-/høgskolepedagogikk av 3-4 ukers varighet eller tilsvarende.

 

Pedagogisk kompetanse og praktisk pedagogisk kompetanse dokumenteres i form av praktisk pedagogisk utdanning, erfaring fra undervisning og veiledning på høyere og/eller lavere grads nivå, utvikling av studieplaner og læremateriell, student- og kollegavurderinger eller på annen relevant måte.

 

Dersom søker ikke på søkertidspunktet fyller kravene til pedagogisk basiskompetanse kan de likevel tilsettes, men de plikter da å dokumentere slik kompetanse innen en periode på to år etter tilsetting.

 

Realkompetanse

Søkere med dokumentert realkompetanse, men som ikke har kvalifisert seg gjennom organisert forskerutdanning og/eller avlagt doktorgrad, skal ha anledning til å søke og til å bli vurdert til professorstilling. Ved vurdering av realkompetanse bør søker kunne oppfylle krav til vitenskapelig eller kunstnerisk produksjon tilsvarende minst en norsk doktorgrad (publisert i løpet av de siste fem årene innenfor det aktuelle fagområde) og dokumentert bredde og selvstendighet i forskningsvirksomheten.

 

Annen relevant kompetanse

Ved rangering av søknader skal det tillegges vekt at søker kan dokumentere pedagogisk kompetanse ut over basiskompetanse, har erfaring fra formidling, og/eller faglig ledelse, og ellers er personlig egnet til stillingen.

 

Prosedyre

Ved tilsetting i stilling som professor skal det utarbeides en stillingsbetenkning der man tydeliggjør stillingens oppgaver og funksjoner, og hvilke tilleggskrav som stilles. Utlysningstekst utarbeides på grunnlag av betenkningen.

 

Med utgangspunkt i stillingsbeskrivelsen som er gitt i betenkning og utlysning, skal sakkyndig utvalg finne fram til de søkerne som er faglig kvalifiserte for stillingen, og foreta en rangering. En sakkyndig komité består av minst tre personer med professorkompetanse eller tilsvarende. Dersom en eller flere av søkerne har kompetanse fra annet fagområde skal tverrfaglighet i bedømmelseskomiteen etterstrebes. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen skal være fra eget universitet, og så langt mulig skal komiteen ha ett medlem fra et annet land. Komiteen skal være representert av begge kjønn.

 

Sakkyndig utvalg skal vurdere om søkere utfyller samtlige krav som er satt til stillingen i utlysning og betenkning. Dersom det framgår av stillingsutlysningen at det stilles spesielle krav i tillegg til basiskompetanse, skal de sakkyndige ta dette med i vurderingen og rangeringen av søkerne. Når kvalifikasjoner ut over basiskompetanse vektlegges ved rangering, skal dette ikke medføre reduserte krav til den vitenskapelige kompetanse. Styret har det overordnede ansvaret for å sikre det faglige nivået og den vitenskapelige forankringen ved institusjonen.

 

På grunnlag av sakkyndig utvalgs uttalelse vurderer innstillingsorganet ut fra en totalvurdering hvilke av de kvalifiserte søkerne som bør innstilles, og i hvilken rekkefølge. Resultatet av intervju, prøveforelesninger eller andre prøver skal også vurderes her.

 

Den sakkyndige bedømmelsen skal normalt foreligge innen 3 måneder etter at de sakkyndige har mottatt papirene som legges til grunn for vurderingen.

 

Hovedregelen er at tilsettingsmyndigheten tilsetter en av søkerne som innstillingsorganet har innstilt. Dersom tilsettingsorganet vil tilsette en som ikke er innstilt, gjelder tjenestemannsloven § 4 nr.5, jf lov om universiteter og høgskoler § 33 nr. 2.

 

Utfyllende bestemmelser

Andre veiledende retningslinjer knyttet til vurdering av professorkompetanse kan utformes spesifikt for bestemte fagområder, og reguleres gjennom utfyllende bestemmelser. Dette kan for eksempel omhandle konkretisering av dokumentasjonsgrunnlaget for vitenskapelig og/eller kunstnerisk kvalitet (omfang, synliggjøring av bidragsandel i felles publikasjoner, publikasjonsfora m.m.) og hvorvidt det skal foretas en ny vurdering av forholdet mellom professor I og professor II-stillinger. For førsteamanuensis eller høgskoledosent som har oppnådd kompetanseerklæring for professor II-stilling eller tidligere dosentstilling og som søker opprykk, skal det foretas ny bedømming (jf. rundskriv F 15-02 Personlig opprykk etter kompetanse).

 

Statlige høgskoler bør være representert ved utforming av utfyllende bestemmelser i fagområder som berører dem.

 

Utfyllende bestemmelser skal legges frem for Universitets- og høgskolerådets styre for endelig anbefaling.