Historisk perspektiv på journalistrollen
Fra partimakt til markedsmakt (15 studiepoeng)
"Historisk perspektiv på journalistrollen - fra partilojalitet til markedsmakt" er et 15 studiepoengkurs som går over ett semester. Studiet er ledd i masterprogrammet i journalistikk som er et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Det kan inngå som ett av de fire obligatoriske masterkursene i journalistikk. Studiet er også åpent for studenter som tar mastergraden i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Det kan dessuten tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte.
MÅLGRUPPE
Studiet vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til journalistenes profesjonsrolle. Det har et profesjonssosiologisk og historisk perspektiv.
OPPTAKSKRAV OG KURSPÅMELDING
Studiet er åpent for studenter som tar mastergraden i journalistikk. Det er også åpent for studenter som tar mastergraden i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.
Andre interesserte kan tas opp etter søknad til Avdeling JBI. Søkerne må kunne dokumentere høgere utdanning (bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende).
MÅL
Studiet skal stimulere til kritisk journalistikk og debatt om ulike sider ved journalistrollen slik den har vokst fram over tid.
Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan:
- analysere journalistrollen på et profesjonsosiologisk grunnlag
- analysere framveksten av journalistrollen i et historisk perspektiv med vekt på å forstå overgangen fra en politisk definert journalistrolle til en markedstilpasset journalistrolle
- skaffe seg innsikt i hvilke journalistfaglige og sosiologiske forhold som har bidratt til å forme journalistrollen over tid. Av slike forhold kan nevnes, fagorganisering, yrkesetikk, utdannelse teknologiske forhold og kjønnsforhold
- analysere problemstillinger knyttet til eierskapskontroll og markedsmakt
INNHOLD
Det vil bli satt søkelys på den historisk utviklingen av journalistorganisasjoner fra en løs laugsorganisering til moderne fagorganisasjoner Av temaene som vil bli belyst, er presseetikkens plass i utviklingen av journalistrollen og hvordan vilkårene for ytringsfrihet og pressefrihet har vært med på å definere rammebetingelsene for utøvelse av journalistikken. Gjennom forelesninger og pensum vil det også bli lagt vekt på å drøfte alternative syn på journalistrollen og de teknologiske og politiske rammebetingelsene for utøvelse av journalistyrket. En annen sentral problemstilling vil være betydningen av overgangen fra å være et mannsdominert yrke til å bli et yrke der 40 prosent av yrkesutøverne er kvinner. Hvilken betydning har denne overgangen hatt for yrkesutøvelse og journalistikkens innhold? Det blir også reist spørsmål ved hvorfor så få innvandrere og andre generasjons nordmenn er representert blant journalistene.
Videre vil det bli lagt vekt på ulike historiske rammebetingelser som direkte og indirekte kan sette begrensninger på den journalistiske yrkesutøvelse. I partipolitikkenes periode kan politiske bånd og politisk lojalitet være eksempler på slik begrensning. I våre dager vil eiermakt og mulige konflikter mellom eiernes markedstilpasning og profittmotiv på den ene siden og journalistisk frihet og uavhengighet på den andre siden være eksempler som vil belyst.
Studiets hovedfokus er på den historiske utviklingen av journalistrollen. Sentralt i analysen vil være om journalistyrket er en profesjon i den profesjonssosiologiske betydningen av ordet og hvilke grenseoppganger som kan foretas til andre yrker som informasjonsbransjen og underholdningsindustrien. Den såkalte journalismedebatten vil også danne et kritisk bakteppe for å forstå utviklingen av en moderne journalistrolle.
ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER
Studiet er delt inn i ti forelesninger fordelt på tre helgesamlinger (fredager og lørdager). Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og pensumseminar med bidrag fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i pensumseminaret. Inntil to studenter kan løse semesteroppgaven sammen. Karakteren blir lik for de to som skriver sammen. Semesteroppgaven bør ha et omfang på rundt 20 sider (omfang på 30s når to jobber sammen).
VURDERING
Semesteroppgaven har status som eksamen. Den vurderes med gradert bokstavkarakterskala der A er beste og E dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Ekstern sensor vurderer alle oppgavene sammen med intern sensor.
Studiet er fordelt på tre samlinger (30.-31. januar, 27. - 28. februar, 26. - 27. mars) Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger og pensumseminar med bidrag fra kursdeltakerne
Studieplan
Pensumliste
Samlinger
Søknadsfrist: Snarest, og senest innen mandag 12. januar 2004 Søknadsskjema
Studenter ved masterprogrammet i journalistikk / medievitenskap:
Søkere som er tatt opp til masterprogrammet i journalistikk eller medievitenskap ved Høgskolen i Oslo/Universitetet i Oslo betaler kun semetseravgift.
For nærmere opplysninger send e-post til
Tone Gjerding
.
Andre interesserte:
Pris: Kr. 9.500,- (pluss semesteravgift)
For nærmere opplysninger send e-post til:
kurs@jbi.hio.no
,
eller ta kontakt med Kristin Skorpen på tlf. nr. 22 45 26 10.
NB: Dokumentasjon på utdanning (gjelder eksterne studenter), sendes pr. post SAMME DAG til :
Høgskolen i Oslo
Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
Postboks 4 St. Olavs plass
0130 Oslo