Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven



Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2005 / 03 / Flere minoritetsstudenter ved HiO

Flere minoritetsstudenter ved HiO

Andelen studenter med minoritetsbakgrunn ved bachelor-utdanningene er nå oppe i 14 prosent, mot 12,7 prosent for ett år siden. Dette utgjør nærmere 1200 studenter.

Spørsmål om utenlandsk bakgrunn ble lagt inn i Studentweb for vårsemesteret slik at høgskolen kan ta ut statistikkrapporter.

Opplegget for registreringen av studenter med utenlandsk bakgrunn er vurdert av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS i forhold til personopplysningsloven, og registreringen er i følge NSD ikke konsesjonspliktig. Det ble også foretatt en registrering i fjor. Utenlandsk bakgrunn er avgrenset til studenter med foreldre født utenfor Norden, også omtalt som minoritetsstudenter. Ved å analysere dette materialet kan vi få et bilde av situasjonen og utviklingen, og bli bedre i stand til å rekruttere og ivareta minoritetsstudenter.  

Forskjeller i studievalg

Den største konsentrasjonen av etnisk norske studenter finnes ved sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen, hvor det er flest studieplasser. I antall er det flest minoritetsstudenter ved sykepleierutdanningen, deretter er de omtrent likt fordelt på dataingeniørutdanningen og økonomisk-administrative fag.  

Forskjeller i studievalg avspeiles også i prosentandelen ved den enkelte utdanning, som det vil framgå av oversikten nedenfor. Den tydeligste og samtidig mest bekymringsfulle forskjellen i studievalg gjelder allmennlærerutdanningen, hvor studenter med utenlandsk bakgrunn er relativt lite representert. I den grad det er ønskelig at studenter med utenlandsk bakgrunn fordeler seg jevnt på ulike utdanninger, burde hver utdanning ha ca 14 prosent minoritetsstudenter. Slik er det ikke. Det kan være flere årsaker til dette, både i ulike preferanser og ulike forutsetninger. Det er ingen særlig endring i dette mønsteret fra i fjor.

Andeler ved enkeltutdanninger        

Selv om det er et stort antall minoritetsstudenter både ved dataingeniørutdanningen og sykepleierutdanningen, utgjør disse studentene en forholdsvis stor prosentandel ved dataingeniørutdanningen, men en langt lavere andel ved sykepleierutdanningen. Dette skyldes at det er langt flere sykepleierstudenter totalt enn det er dataingeniørstudenter. Når det er få studieplasser ved en utdanning, må en være forsiktig med bruken av prosentandeler. Ved ortopediingeniørutdanningen utgjør for eksempel én student 8 prosent.

Utdanninger med størst andel minoritetsstudenter er dataingeniørutdanningen og bioingeniørutdanningen, begge med 37 prosent.  Reseptarutdanningen har 34 prosent. Ved de andre ingeniørprogrammene varierer andelen fra 11 prosent på energi og miljø til 29 prosent på kjemi. Offentlig styring har 23 prosent, velferdsfag og økonomisk-administrative fag har 20 prosent hver, radiografutdanningen 12 prosent, sosialt arbeid 10 prosent, barnevernspedagog 7 prosent. Store utdanninger med lave andeler er allmennlærer med 5 prosent, førskolelærer 9 prosent, biblioteksstudier 5 prosent og journalist-/ fotojournalist 5 prosent. Ved de resterende utdanningene er det både få personer og lave andeler. Det kan likevel være av interesse at det nå er 5 minoritetsstudenter (3 prosent) med minoritetsbakgrunn ved faglærerutdanningen i formgiving, mot ingen i fjor.

Tabell

Norskættede studenter velger mest tradisjonelt

Det viste seg både i fjor og i år at studenter med utenlandsfødte foreldre velger litt mindre tradisjonelt kjønnsmessig enn de med norskfødte foreldre. Vi har sett på den innbyrdes kjønnsfordelingen blant henholdsvis norskættede og de vi her kaller minoritetsstudenter. Semesterregistreringen viste en kvinneandel på 69,5 prosent totalt. Blant studenter med norskfødte foreldre var det 70,9 prosent kvinner mot 59,3 prosent kvinner blant de med utenlandsfødte foreldre.

Minoritetsjenter velger noe oftere ingeniørutdanning enn de norskættede, flest på IKT og data, men det er også noen på de andre programmene. De norskættede jentene klumper seg sammen på kjemi, og delvis på Energi og miljø. Minoritetsgutter velger litt oftere enn de norskættede guttene de tekniske helsefaga, sykepleie og sosiale fag.        

Bra representasjon ved masterstudiene

28 av 175 registrerte studenter ved masterstudiene har utenlandsk bakgrunn, det vil si 16 prosent. Det er flest ved masterstudiene i flerkulturell og internasjonal utdanning og i nettverks- og systemadministrasjon. Ved de andre masterstudiene er det bare en eller to minoritetsstudenter.

Spørsmål til alle studenter

Alle studenter fikk spørsmål om de selv og deres foreldre er født i Norden. Alle måtte svare, men det var mulig å reservere seg. Bare 6 prosent av de registrerte ønsket ikke å gi noen opplysninger om norsk eller utenlandsk bakgrunn. De norskættede kunne ganske enkelt velge Ja som svaralternativ. Derfor kan vi isolere studenter med norskfødte foreldre som sammenligningsgrunnlag, i stedet for å referere til en majoritet som omfatter alle studenter. Det ble ikke stilt spørsmål om etnisitet eller landbakgrunn.

Det ble spurt om botid, for å finne ut hvor studenter med utenlandsk bakgrunn har skolegangen sin fra. Det viste seg at vel en tredjedel er kommet til Norge som voksne. Litt flere kvinner enn menn kom til landet som voksne. De som er født i Norge eller kommet til landet som barn, utgjør til sammen noe over halvparten av de med utenlandsk bakgrunn.   

Fordelingen av studenter med utenlandsk bakgrunn:

Ja, jeg er født i Norge, men foreldrene mine er født utenfor Norden

30,2

 

Nei, jeg kom til Norge før jeg var ferdig med ungdomsskolen

25,4

 

Nei, jeg kom til Norge etter ungdomsskolen og tok videregående her

8,8

 

Nei, jeg kom til Norge som voksen

35,6

 %

[ Ida Marie Andersen ]


Leserkommentarer til artikkelen

relativt få søkere til allmennlærerutdanningen


Det lave søkertallet til allmennlærerutdanning sett i fra et minoritetsperspektiv skyldes at læreplanen ikke har utviklet seg paralelt med det faktum at Norge er et pluralistisk samfunn og at landet er en del av verdenen. Nye moduler bør bli innført for å gjøre studiene atraktive for såkalte minoriteter og samtidig berike norsk kulturliv. Noen eksempler som kan gi nye ideer til moduler:

indisk samtidskunst
Latinamerikansk litterattur
Ibsen i Mexico
det pluralistiske klaserommet
geografi og verdenshistorie
vesten østlige røtter
Norsk innvandrerhistorie ( Knut Kjelstadli)
tverrkulturell komunikasjon
Dans med verden
samtidsdans i Sør, Nord, Øst og Vest
joga og meditasjon i skolen
Global dyreliv
planter fra mange kontineneter
internett for barn, opprett kontakt med andre skoler i verden
kritisk mediabruk

La modulene gjenspeile vår virkelighet, søkertallet til allmennlærerutdanningen vil øke . Det samme vil interessen for nye fag da det hender altfor ofte at ungene kjeder seg.


Og hva med offentlig styring?

Vi er er jo en del utlendinger i offentlig styring, og vi finnes definitivt og utdanningen kommer til å eksistere fremover! Synd at en av de eldste utdanningene på HIO er utelatt i publiseringen.


Offentlig styring

Offentlig styring var falt ut av oversikten men er nå på plass.



Si din mening!