Dokumentasjonsrapport - studiefrafall ved HiO

Per Olaf Aamodt:

Dokumentasjonsrapport - studiefrafall ved HiO

Innledning

Senter for profesjonsstudier (SPS) har på oppdrag fra Studieadministrasjonen påtatt seg å lage en oversikt over frafallet ved HiO, og der en baserer seg på data i FS. Hensikten er todelt: å teste ut hvor brukbare disse dataene er for dette formålet, og dersom dataene ser brukbare ut, å lage noen enkle oversikter. Dessuten er det viktig for Stud.data, som gjennomføres som en panelundersøkelse, og finne ut hvor mange av de opprinnelige studentene som man fikk data om i starten av studiene som fortsatt studerer ved HiO på et tidspunkt der de kunne forventes å være i sitt siste studieår. For å kunne følge et kull gjennom tre studieår fram til avslutning, har vi i denne studien valgt ut kullet som startet studiene i 2000. Dataene bygger på et uttak fra FS i desember 2003, og kan dermed forventes å være godt oppdatert til starten av studieåret 2003-04. Resultatene fra dette uttaket avvek betydelig fra et uttak foretatt tidlig på høsten. Dermed er det viktig å velge et tidspunkt for uttakk der registeret er tilstrekkelig oppdatert i forhold til den tidsperioden man ønsker å belyse. Men fortsatt er det en rekke studieretter der det mangler oppdatering, og hvor avdelingene er blitt anmodet om å ajourføre opplysningene. Dette gjelder studenter som har kode for at de fortsatt studerer, men der man er usikre på om dette er korrekt. Hvis disse ikke lenger er studenter vil frafallet øke og andelen som fortsetter studiene gå ned.

Avgrensinger og definisjoner

Utgangspunktet er de som ble opptatt til studiene i 2000. Dette var utgangspunktet for uttaket av datafilen, men det viser seg at det er noen få (2) som har opptaksår (og kullkode)1999, og ikke minst at det er 519 som har uoppgitt år for opptak. Om uoppgitt betyr at informasjon mangler men at de i realiteten tilhører 2000-kullet, eller at de faktisk tilhører tidligere eller senere kull er vanskelig å avgjøre, men de samme 519 mangler også opplysninger om kullkode. Studentene uten kullkode har for øvrig betydelig lavere fullføringsandel (28 mot 47 prosent), mens det spesielt er andelen som har sluttet som er høyere. Innenfor de enkelte studiene er det imidlertid ingen slik klar systematikk. Det er særlig mange med uoppgitt opptaksår blant ingeniørstudentene, hele 232 av opprinnelig 529 studenter, og når vi fjerner disse synker andelen som fortsetter studiene, mens andelen som fullfører stiger. De fleste ingeniørstudentene der opplysninger om opptaksår mangler er dermed fortsatt studenter. Begge de to med opptaksår 1999 har fullført.

I vår oversikt over frafallet vil vi bryte dataene ned på studieprogram. Studieprogramkoden er imidlertid også nokså komplisert, og for noen studier eksisterer det flere parallelle koder. Spesielt gjelder dette for sykepleierne, der de fleste er registrert som ”Bachelorutdanning i sykepleie”, men også betegnelsene ”Grunnutdanning i sykepleie”, ”Grunnutdanning sykepleie”, og ”Sykepleieutdanning” er brukt. Her ser det imidlertid ut til at det for 2000-kullet bare er bachelorbetegnelsen som er brukt. På revisjonsstudiet hadde alle sammen uoppgitt opptaksår, og de faller dermed ut av undersøkelsen. Vi finner tilsvarende dobbeltbetegnelser også i noen andre studier, og her er det ingen klar sammenheng mellom betegnelse og opptaksår. Dette forholdet kompliserer bruken av FS-dataene, og man bør arbeide for at slike dobbeltbetegnelser rettes opp.

Som grunnlag for å analysere om studenter har falt fra eller har fullført studiene har vi brukt variabelen i registeret ”Opphørt studierettskode”. Denne hadde i utgangspunktet følgende verdier: ”BLANK”, ”FULLFØRT”, ”IKKE MØTT”, ”INNDRATT”, ”SLUTTET”, ”TRUKKET”, og ”UTGÅTT”. Verdien ”IKKE MØTT” gjelder de av det opptatte kullet som ikke møtte til studiestart. De er fratatt studieretten, og er dermed tatt ut av materialet. Dette gjaldt bare 2 personer. Heller ikke personer med verdien ”TRUKKET” (7 personer) er tatt med videre, dette er søkere som har trukket søknaden etter opptaket. Verdien ”BLANK” gjelder de som fortsatt studerer, og de er slått sammen med ”UTGÅTT”, dvs. studenter som har gått normert tid, men står til rest med en eller flere eksamener, til variabelen ”Studerer fortsatt”. Dette er studenter som ikke har fullført studiene innen normert tid, enten på grunn av avbrudd eller forsinkelser. Vi har sett på om det er mulig å skille dette fra hverandre, men det er trolig vanskelig. At studiet er fullført, synes å være entydig definert i registeret., mens vi har betraktet ”INNDRATT” og ”SLUTTET” under ett som ”sluttet studiene”. Vi har sett på om det er mulig å tidfeste når de sluttet gjennom merknadsrubrikkene, men det synes komplisert. I tillegg er det mange av de som har sluttet der det ikke finnes noen merknader. Det må presiseres at studenter som har sluttet i studiet ved HiO kan ha skiftet til et annet studium ved HiO  eller utenfor, eller fortsatt studiet ved en annen høgskole. Vi snakker dermed ikke om et fullstendig frafall for norsk høyere utdanning.

Tabell 1 Studiestatus for 2000 kullet etter tre år.

Tallene i parentes gjelder bare for de som har kode som bachelor

Studiestatus etter tre år

Vi vil først vise status for 2000-kullet, det vil si hvor mange som har fullført studiene, fortsetter å studere, eller som har sluttet.

I tabellen har vi utelatt den fireårige allmennlærerutdanningen samt deltidsstudiene i summen. Vi ser da at litt over halvparten har fullført, 14 prosent fortsetter studiene, mens noe over en firedel har sluttet.

Vi nevnte innledningsvis at vi i en del studier finner både betegnelsen bachelor og grunnutdanning. Det virker å være en viss systematikk her, fordi det er ganske høy fullføringsandel blant de som kalles bachelor, mens det ikke er noen som er registrert som fullført blant de som har betegnelsen grunnutdanning, til tross for at de alle tilhører 2000-kullet ifølge registeret. Dette gjelder bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, mensendieck og radiografer. For disse studiene er fullføringsandelen svært høy, slik det framkommer av tallene i parentes.

Men også når vi går inn på de enkelte studiene, er omfanget både av frafall og forsinkelser svært omfattende, det er bare noen få studier som har en fullføringsrate på mer enn 75 prosent, og i en del studer er andelen under 50 prosent. Variasjonene mellom studiene er store. Andelen som har fullført varierer mellom under 40 prosent for enkelte av ingeniørlinjene og ca 93 prosent blant bachelorstudentene i ergoterapi og mensendieck.

Det finnes lite av data vi kan sammenlikne med. Aamodt (2001) har belyst studiegjennomføring og studiefrafall for kullet som begynte i 1994 på landsbasis, og der det er mulig å sammenlikne situasjonen etter tre og fire år for noen av høgskolestudiene. Han fant da at andelen som hadde fullført etter tre år var 70 prosent blant førskolelærerne, 79 blant sykepleierne, og 37 blant ingeniørene. Tallene fra FS viser langt lavere fullføringsandeler for sykepleierne og førskolelærerne, omtrent 60 prosent for begge studier. Derimot var tallene for ingeniørene temmelig overensstemmende. Kan det virkelig stemme at fullføringsandelen etter normert tid i løpet av fem år har sunket fra henholdsvis 79 til 60 prosent for sykepleierne og fra 70 til 60 prosent for førskolelærerne? Vi sammenlikner her riktignok landsgjennomsnittet for 1994-kullet med HiO-data for 1999, men tallene for HiO i 1994 avvek ikke dramatisk fra landsgjennomsnittet. Videre var 1994-dataene bare beregnet for de studentene som kom direkte fra videregående opplæring, og som sannsynligvis hadde noe bedre studieprogresjon enn de som startet studiene senere. Men til tross for dette er forskjellene så store at det enten må ha foregått en dramatisk svekkelse av studiegjennomføringen, eller så er det svakheter i registreringsrutinene. Vi betviler sterkt at endringen fullt ut er reell. Derimot virker resultatene rimelig for ingeniørstudentene, og understreker at dette studiet sliter med et spesielt stort frafall.

Siden vi er usikre på hvor reelle disse resultatene er, finner vi det ikke hensiktsmessig å gi detaljerte kommentarer, men velger å la tallene stå som de er. Vi har også sett på forskjellene mellom menn og kvinner, og etter alder. Gjennomgående er frafallet størst blant mannlige studenter. Dette er i tråd med tidligere resultater. Vi finner ingen systematiske sammenhenger mellom alder og frafall.

Oppsummering

Resultatene over fullføring, frafall og forsinkelser basert på datauttak fra FS bør vurderes nøye før man trekker noen konklusjoner. Det er liten tvil om at registeret er i stand til å produsere pålitelige data, men oppdateringsrutinene må forbedres, samt at en må få til en mer entydig bruk av en del koder. Vi mener at dette bør prioriteres, det er viktig for høgskolen å ha oversikt over hvor mange studenter som faller fra eller som blir forsinket i studiene, og å bruke disse dataene til videre analyser av hva som kan være årsakene.

Vi vil ikke trekke bastante slutninger basert på det materialet vi har sett på, men hvis disse resultatene er i nærheten av å gi et riktig bilde, må situasjonen betegnes som bekymringsfull. Spesielt er frafallet meget høyt, og mye tyder på at det i noen studier har økt for de kullene som ble tatt opp utover på 1990-tallet. I tillegg til et høyt frafall er det også mange som fortsatt studerer videre uten å ha fullført etter å hatt forsinkelser eller avbrudd i studiene tidligere. Dersom de fleste av disse klarer å fullføre, vil bildet bli seende vesentlig bedre ut. Dataene understreker ellers tidligere undersøkelser om at studiegjennomføringen er spesielt problematisk i ingeniørutdanningen.