|
Program: Akkreditering og sakkyndighet
Seminar om NOKUTs revisjon av akkrediteringen av bachelorstudiene i sykepleie
Rapporten "Akkreditering og sakkyndighet. En analyse av den reviderte akkrediteringen av bachelorgradsstudiene i sykepleie i Norge" av Finn Daniel Raaen (HiO Rapport 2006 nr. 13) kan bestilles hos HiOs nettbokhandel.

Det argumenteres i rapporten at både NOKUTs styre og de sakkyndige komitéene innsnevrer forutsetningene for en helhetlig bedømming, og at de undergraver det formelle kriteriegrunnlaget som de selv hevder at de støtter seg til. [Foto: Ellen Lorenzen]
Senter for profesjonsstudier offentliggjør rapporten som analyserer NOKUTs revisjon av akkrediteringen av bachelorstudiene i sykepleie.
Fredag 9. juni 2006 kl. 11.00 – 14.00
Pilestredet 46 (P46), auditorium 110
Høgskolen i Oslo kart
Seniorforsker Finn Daniel Raaen presenterer hovedpunktene i rapporten.
Kommentarer ved:
- Førsteamanuensis Berit Karseth, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, og leder av en av de sakkyndige komitéene
- Førsteamanuensis Herdis Alvsvåg, Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen, og medlem av en av de sakkyndige komitéene
- Forskningsleder Bjørn Stensaker, NIFU-STEP
Spørsmål
Seminaret er åpent for alle interesserte. Velkommen!
Kontaktperson: Lars Inge Terum, professor/faglig leder, Senter for profesjonsstudier
****
Rapporten er en analyse av den reviderte akkreditering av bachelorgradsstudiene i sykepleie i Norge som ble foretatt i 2005 av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Målet med revideringene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier for kvalitet. 31 bachelorgradsutdanninger ble underkastet en revidert akkreditering. 30 ble ikke godkjent av NOKUTs styre. Hvorfor ble bare en utdanning godkjent? Hvordan foregikk revisjonsarbeidet og hva var grunnlaget for beslutningene? Hvordan er kvaliteten på NOKUTs kvalitetssikringsarbeid? Flere profesjonsutdanninger står for tur for revidert akkreditering, noe som også aktualiserer spørsmålene.
Det undersøkes i rapporten om det er noe mønster og sammenheng i bedømmingene og om det er noen spesiell profesjonskritikk som formuleres. Mangel på førstestillingskompetanse er det utslagsgivende kriterium når utdanningene underkjennes. Hvorfor får denne indikatoren så sentral plass, og hva er de faglige argumentene for at det må være 20 prosent med førstestillingskompetanse? I grunnlagsdokumentene til NOKUT legges det opp til en bredt anlagt og helhetlig bedømming av den enkelte profesjonsutdanning. Rapporten viser at NOKUT i liten grad lever opp til sine egne formelle forutsetninger. Det drøftes i rapporten hvordan NOKUTs styre så vel som de sakkyndige komiteene innsnevrer det offisielle grunnlaget for bedømmingene. Det vises hvordan komiteene og NOKUT med sitt fravær av argumentasjon og samtidig sterke generelle vektlegging på forskningsvirksomhet og forskningskompetanse, skriver seg inn i en aktuell forskningspolitisk og utdanningspolitisk strid innenfor sykepleierutdanningene.
|