Nytt professorat i profesjonsstudier
Smeby har vært ansatt ved Senter for profesjonsstudier (SPS) siden oktober 2003, først som postdoktor og senere som forsker I. I august i år tiltrådte han i stillingen som professor i profesjonsstudier ved SPS. Smeby tok doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 2001, og har i en rekke år vært forsker på NIFU STEP, der han også i en periode fungerte som seksjonsleder.
- Vi har i en periode brukt mye tid og ressurser på å bygge opp doktorgradsprogrammet. En viktig oppgave nå vil være å utvikle samarbeid med forskere ved avdelingene ved HiO, sier den nye professoren på SPS, Jens-Christian Smeby.
Smebys forskningsinteresser er først og fremst knyttet til profesjonskvalifisering i utdanning og arbeidsliv. Han deltar blant annet i prosjektet ProLearn (Professional learning in a changing society) som ledes av professor Karen Jensen ved Universitetet i Oslo. Ved siden av egen forskning vil den nye professoren undervise og veilede stipendiater.
- Jeg ser frem til å delta mer aktivt i undervisning og veiledning på doktorgradsprogrammet. Selv om jeg allerede har vært noe involvert i dette er jeg glad for at dette nå også formelt sett er en del av mine arbeidsoppgaver. Det er imidlertid også fortsatt viktig for meg å ha tid til egen forskning, sier Smeby.
Holdninger til kunnskap
Smeby har publisert i en rekke norske og utenlandske tidsskrifter. Studier av høyere utdanning og forskning har vært Smebys fokus. Siden han begynte på SPS har forskningsinteressen dreid seg mot studier av profesjonskvalifisering.
- Mine forskningsinteresser er primært knyttet til profesjonskvalifisering i utdanning og arbeid. Jeg tror de klassiske profesjonssosiologene har rett i at høyere utdanning er helt sentral for utvikling av det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget og en forutseting for at yrkesgruppene skal kunne utøve faglig skjønn og autonomi på en forsvarlig måte. Samtidig kan mye av den profesjonelle kunnskapen vanskelig læres på høgskolene. Et sentralt spørsmål er derfor hva slag kunnskap som læres best i utdanning og hva læres best i yrkespraksis. Jeg er opptatt av hvordan profesjonelle utvikler en aktiv og kritisk holdning til kunnskap over tid. En god del av forskningen om læring fokuserer på deltakelse i praksisfellesskap og i liten grad på kunnskap.
Forskernettverk
Hvilke arbeidsoppgaver står du foran nå?
- Jeg er også blitt forskningsleder ved SPS. Det vil være sentralt å utvikle videre forskernettverk både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig mener jeg det er viktig å utvikle samarbeid med forskere ved avdelingene ved HiO. Internt ved SPS er det en utfordring å utvikle faglige strukturer som gjøre at vi kan trekke veksler på hverandre. Vi er etter hvert blitt ganske mange på SPS, og det er en ressurs vi må utnytte.
StudData
Hvilke utfordringer ser du for StudData?
- StudData har vært en viktig - og jeg er overbevist om at det også har vært en riktig - strategisk satsing. Databasen er en ressurs i utviklingen av profesjonsstudier som forskningsfelt. Jeg tror min inngående kjennskap til StudData vil være en styrke i den videre utviklingen av databasen, selv om mitt ansvar nå først og fremst vil være på et litt mer overordnet og strategisk nivå. Det er en utfordring å øke bruken av databasen og å utvikle den videre. Jeg er også opptatt av at StudData ikke bare utnyttes i rene kvantitative studier, men også som et supplement i kvalitative studier. Vi ser jo at vi i tolkningen av våre resultater ofte gjerne skulle hatt mer inngående kunnskap.
[Tekst og foto: Cathrine Magelssen]