'No brain left behind'

Dette ble framhevet av flere foredragsholdere under den årlige konferansen til European Access Network (EAN) i Thessaloniki 30. august – 1. september, hvor universitetenes sosiale ansvar var tema.

På konferansen deltok over hundre forskere og praktikere innen universitets- og høgskolesektoren fra en rekke land. Representanter fra OECD og andre internasjonale sammenslutninger gav et overblikk og sammenligninger mellom land, mens presentasjoner av forskning og tiltak ved enkeltinstitusjoner gav eksempler på praktisk handling i en rekke ”workshops”.    

Den sosiale dimensjonen

Den ”sosiale dimensjonen” ble tatt med i Bologna-prosessen fra 2003. Men hva handler det om, og hva gjør vi med det? Tjener universitetene et samfunn i stadig endring, eller bare seg selv og en elite?

”Den tredje oppgaven” og ”Widening Participation (WP)” er begreper som diskuteres mye internasjonalt, og Livslang læring (LLL) inngår gjerne i denne diskusjonen. Dette var sentrale overordnede temaer på konferansen.  

Den 3. oppgaven

Den tredje oppgaven handler om utdanningsinstitusjonenes partnerskap og samhandling med aktører i lokalsamfunnet, for å stimulere til nyskaping og regional utvikling gjennom forskning og utviklingsarbeid. Etiske spørsmål hører også med.

Bredere rekruttering

Deltakelsen i høyere utdanning må utvides (WP), fordi det er sosiale skjevheter i rekrutteringen. Større eller mindre grupper i befolkningen er underrepresenterte. Dette gjelder alle land, også Norge. Det vil variere hvilke grupper som er underrepresenterte, om det er ut fra kjønn, etnisitet, funksjonshemning, alder, familiebakgrunn, bosted i distriktene eller en kombinasjon.  

Livslang læring

Behovet for oppdatering av kunnskap øker. Derfor må studietilbud tilpasses eldre voksne (mature students) med ulike behov, gjennom fleksible opplegg og læringsformer (LLL). Et tilpasset opplegg kan også gi en god del eldre voksne en ny sjanse til å ta høyere utdanning.  

Hvorfor bør utdanningsinstitusjonene ha et sosialt ansvar?

Begrunnelser som ble berørt på konferansen var at

• Mennesker med utdanning er den viktigste råvaren i en kunnskapsøkonomi. Arbeids­takerne skal kunne møte skiftende behov for kompetanse. Når større grupper i befolkningen ikke deltar i høyere utdanning, er det sløsing med ”hjernekraft”, skaperevne og profesjonell omsorg. I den sterkt aldrende befolkningen i Europa er dette alvorlig for samfunnsutviklingen på lengre sikt.  
• Utdanning bidrar til sosial mobilitet og utjevning av forskjeller og muligheter til å skape et bra liv for seg og sin familie. Utdanning skaper en god sosial arv for barn og unge, og motvirker sosial uro.
• Mangfold (diversity) både blant studenter, ansatte og som perspektivutvidelse er et gode i seg selv, og vil bidra til nyskapning / innovasjon.
• Utdanning er et grunnleggende gode som alle bør ha lik rett til i et demokratisk samfunn. Akkurat som vann bør utdanning betales av staten og skattebetalerne, ble det sagt på konferansen. (Tendensen er at studieavgifter innføres i stadig flere land fordi utdannings­institusjonene ikke fullfinansieres av staten. Dette var tema for fjorårets konferanse).

Regional utvikling krever bredere rekruttering

I enkelte land er det et mål at 50 % av arbeidskraften skal ha høyere utdanning, for å møte konkurransen utenfra og opprettholde økonomien. Utdanningsinstitusjonene må bidra ved å delta i utviklingen og rekrutteringen av studenter i sin region.

Bare de kvalifiserte tjener på økonomisk vekst, sa professor Marijk van der Wende fra Twente Universitet i Nederland. WP i en regional kontekst er en stor utfordring, sa han. Foreløpig har forventningene til WP vært høye, men resultatene blandet.

Det er en utfordring ble det hevdet av flere, når det i store byer som for eksempel i Nederland og Belgia, er 50 % av elevene i videregående opplæring som har migrantbakgrunn. Hvis en ikke klarer å rekruttere en rimelig andel av disse til høyere utdanning, vil universitetene få en stor mangel på studenter om noen år. Derfor er det avgjørende å rekruttere bredere.

Akademisk fortreffelighet og samfunnsansvar kan forenes

Universitetene er ofte mer drevet av strebing etter akademisk fortreffelighet enn samfunnsengasjement og relevans, og det er for lite innsyn og åpenhet. WP, LLL og likt læringsutbytte (equity [1]) blir ofte neglisjert, hevdet van der Wende.

Forskning knyttet til regional utvikling kan både gi inntekter, fremme kvalitet og bidra til godt omdømme. Formell utdanning må knyttes til uformell læring, mente han.

Van der Wende er også styreleder for IMHE (Institutional Management on Higher Education – underlagt OECD), og han mente at ”governance and management” innenfor høyere utdanning er avgjørende for et samspill med omgivelsene som gir måloppnåelse.

Arbeidsmarkedet som målestokk

Like muligheter til å komme inn på et studium, er ikke nok. Det handler også om tilrettelegging for gjennomføring og likt læringsutbytte med utgangspunkt i ulike forutsetninger, og å få en jobb tilsvarende de kvalifikasjoner utdanningen gir. Arbeidsmarkedet er målstokken på om en inkluderende utdanningspolitikk er vellykket, ble det minnet om.

Mobilisering av hjernekraft gjennom utdanning

Europakommisjonen har sendt ut en melding kalt:

Mobilising the Brainpower of Europe. Enabling Universities to make their full contribution to the Lisbon Strategy. (COM 2005).

Under overskriften ’Universities are crucial in achieving the Lisbon goals’, hevdes det at modernisering av og investering i universitetene er avgjørende for Europas framtid hvor kunnskapsøkonomien vil være dominerende.

Her heter det blant annet at universiteter som ikke går inn for endringer, vil bidra til et voksende handikapp for institusjonen, for studentene og for samfunnet de skal tjene.

Samtidig påpeker EU-kommisjonen behovet for bedre finansiering, og hevder at universitetene er underfinansierte i Europa, sammenlignet med enkelte asiatiske land og USA og Canada. Da regnes privat finansiering med.

Problemene med finansiering har medført økte studieavgifter. I EAN-nettverket mener de fleste at studieavgifter motvirker intensjonen om og arbeidet for bredere deltakelse i høyere utdanning. Slik sett har vi et gunstig utgangspunkt i Norge. 

Trinity College of Dublin (TCD) har prioritert arbeidet med å rekruttere og inkludere ’utradisjonelle’ studenter og har satt dette i system, trass i at institusjonen ikke fullfinansieres av staten. Vi gav en utførlig rapport om Trinity College i forrige utgave av MaiA.

- You don’t have to wait until the government makes it happen, sa den unge studenten Michael Hørig fra Belgia under EAN-konferansen. Han er medlem av Bologna-komitéen. Det var også han som lanserte mottoet: ’No brain left behind’.

Les mer

The social role of Universities: Reaching out to the community.
EAN Annual Conference 2006
Theme and objectives
Paper abstracts

Education and Training 2010. Diverse Systems, Shared Goals
- Higher Education in the Lisbon Strategy -

Mobilising the brainpower of Europe: enabling universities to make their full contribution to the Lisbon strategy. Communication from the Commission of the European Communities. Brussels 20.04.05.

Rapport fra UK

From the Margins to the Mainstream: Embedding widening participation in higher education.  

Les også denne artikkelen i denne utgave av MaiA:
Embedding Widening Participation

Ida Marie Andersen

 [1] Begrepet equity er vanskelig å oversette. Se definisjon i: Opheim, Vibeke. 2004. Equity in education. Country analytical report Norway.  Oslo: NIFUSTEP. S.13-16.

Si din mening!