Frokost med kvalitet på menyen

Hva er NOKUT? Hva bør NOKUT være? Hva bør det ikke være? Er det en blanding av Høyesterett og Riksrevisjon? Det var de retoriske spørsmålene seminarleder og professor Rune Slagstad, stilte ved frokostmøtets begynnelse. Svært mange hadde møtt opp også denne gangen. Som under premiereslaget i forrige måned var det ikke nok stoler i Fyrhuset da klokka nærmet seg halv ni og slaget var i gang.

Lunken mottakelse?

Gode smørbrød og glovarm kaffe til tross, NOKUT-direktør Oddvar Haugland ventet seg nok en lunken mottakelse da han holdt dagens hovedinnlegg, et svar på Slagstads åpne spørsmål.  NOKUT nektet 30 av 31 sykepleierutdanninger i Norge revisjon av akkredideringen i fjor, inkludert HiOs Avdeling for sykepleierutdanning, og har fått mye pepper for sin operasjonelle måte å tenke kvalitet på. Kanskje det er forklaringen på at Haugland inntok en relativt defensiv posisjon i sin presentasjon av NOKUT og deres oppgaver. Han signaliserte at han ville lytte til konkrete innspill fra et publikum bestående av alt fra studenter til professorer, og i tillegg hele Stjernø-utvalget, som startet en møtedag på HiO med FrokostSlag. Utvalget skal trekke opp linjene for høgre utdanning i Norge framover, og fikk dermed en interessant diskusjon om kvalitetsbegrepet i utdanning inn med frokosten. Vil ha mer refleksjon NOKUT ble opprettet av tidligere utdanningsstatsråd Kristin Clemet i 2003, som en konsekvens av Kvalitetsreformen.

NOKUT-direktør Oddvar Haugland ga uttrykk for at han gjerne lyttet til innspill under debatten om institusjonen han leder.

– Vi er en faglig, uavhengig, statlig organisasjon som akkrediterer og evaluerer, samtidig som vi kontrollerer kvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner, innledet Haugland, som fortalte at NOKUT bruker svært mye tid på evaluere kvaliteten ved institusjonene, og at han gjerne ser at man finner andre måter å evaluere på enn de store, omfattende kartleggingene som blant annet HiO har vært gjennom de siste årene.

Haugland påpekte at mye av tiden går med til det operasjonelle, ikke fullt så mye til refleksjon rundt det NOKUT gjør, og sukket litt over den lange køen av fagskoleutdanninger og akkrediteringer som gjør at det er vanskelig for NOKUT å få ro til akkurat dette.

Hauglands kvalitetskrav

Haugland trakk fram noen kvalitetskrav som han mente burde gjelde for norske utdanningsinstitusjoner: De skal være på et høyt internasjonalt nivå, skal være basert på, og drive forskning, de skal bygge på erfaringskunnskap eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

NOKUT-direktøren fikk nok noen SU-ere til å sperre øynene opp da han stilte spørsmålet om det er fornuftig at for eksempel sykepleierutdanningen skal være på høgskolenivå.

– Som en mann i min alder er jeg selvfølgelig opptatt av at sykepleierutdanningen er god, men det er kanskje ikke så viktig at den er veldig teoretisk og forskningsbasert?

Fører evaluering til kvalitet

Haugland stilte selv spørsmål om evalueringene NOKUT gjør fører til bedre kvalitet.

– Det kan vi ikke vise til. Men vi har satt fokus på utdanningskvalitet, og så er vi avhengige av at institusjonene tar ansvar og følger opp de rådene de før, påpekte Haugland.

Professor og spesialrådgiver i forskningspolitikk Hans Skoie og journalist og historiker Arnhild Skre hadde som oppgave å kommentere Hauglands innlegg, og Skoie trakk umiddelbart fram det positive i at NOKUT har satt fokus på utdanning. Men han var sterkt kritisk til NOKUTs rolle i å peke ut hvem som skal få universitetsstatus i framtida, han mente at Stortinget er rette organ for slike spørsmål og at doktorgradskravene som stilles i dag er alt for snevre: – Spesialiseringen i moderne vitenskap er den største forbannelse! Proklamerte Skoie og sørget for mye munterhet med det. Men det skulle handle om NOKUT, og Skoie konkluderte med at han ikke var kritisk til eller uenig i alt NOKUT gjør, men at det er elementer han er svært kritisk til. Blant annet det han mente var en sjablonmessig oppfølging av sykepleier-evalueringen.

Professor Hans Skoie er ekspert på forskningspolitikk. - Jeg er kanskje matematiker, men kjølig til telling, sa han.

Her har HiO blant annet kjempet om hvilke kriterier som skal telle når man regner ut hvor stor andel førstekompetanse avdelingene har. Men som Skoie konkluderte:

– Jeg er kanskje matematiker, men kjølig til telling!

Oddvar Haugland (NOKUT), Arnhild Skre (Aftenposten) og professor Rune Slagstad (HiO).

Dagens Kinderegg fra Skre

Journalist Arnhild Skre bød på dagens Kinderegg – tre tanker på en gang – da hun ga forsamlingen sine vurderinger av NOKUT. Hennes første tanke var konsekvensen av mindre sentralstyring: er det egentlig noen gevinst å hente i at NOKUT er etablert for å kontrollere om den lokale friheten som har kommet de siste årene fører til senket kvalitet? Hennes andre tanke var om den norske og nordiske utdanningsverdenen er stor nok til å garantere habiliteten i kvalitetsvurderingsprosessene. Den tredje tanken var den viktigste, og den som også førte dette FrokostSlaget inn på et langt skarpere spor, for: – Hva er kvalitet? Spurte Skre, og ga både latinske og semantiske svar på det, i tillegg til å gi et lite innblikk i klippfisksortering.

Arnhild Skre er journalist og kommentator i Aftenposten, og har fulgt Kvalitetsreformen, og arbeidet til NOKUT tett. Hun etterlyste en definisjon av kvalitetsbegrepet.

Men, som Skre også viste, det hele koker ned til en enkel vurdering: hva er prima vare og hva er sekunda vare? Hva er god utdanning og hva er dårlig utdanning?

Ikke evaluer uten klare normer

– Uten klare normer for hva som er god kvalitet er det ingen vits i å evaluere. Og jeg finner ingen slike normer eller kriterier i NOKUTs strategidokumenter. Der står det mye om visjoner og verdier, men ingenting om hva som er godt og dårlig, sa Skre, som konkluderte med at hun savner de store ordene – litt ”schwung” – i retorikken rundt kvalitet.

– Hva skal vi med så mye makt i et organ med så uuttalte mål, var hennes egen retoriske avslutning på et klargjørende innlegg. Så var det tid for debatt, og den inneholdt engasjerte, og engasjerende, innlegg. Hvordan NOKUT skal kunne vurdere forskningsbaserte utdanninger når de selv ikke er forskningsbaserte var ett spørsmål. NOKUTs manglende tilnærming til endringene i studentmassen – som har et mye dårligere utgangspunkt i dag enn for 10-15 år siden et annet. Hvor fornuftig det er for faglig tilsatte det er å bruke tid på evalueringsarbeid for NOKUT når man allerede er presset på tid til forskningsbasert undervisning et tredje.

Steinar Stjernø hadde tatt med seg hele Stjernø-utvalget på Frokost-Slag, og benyttet anledningen til å kommentere debatten.

Skal smake egen medisin

NOKUT-direktøren hadde ordet flere ganger gjennom debatten, og takket for innspillene. Han var blant annet enig i at det burde ligge mer forskning til grunn for hvordan NOKUT jobber. I 2007 skal også NOKUT gjennom to evalueringer, en internasjonal og en norsk.

– Da får vi smake vår egen medisin. Det er bra med en kritisk holdning og vurdering av om NOKUT fungerer slik det var tenkt å gjøre. Det er ikke lett å være et kontrollorgan, sa Haugland.

Så var det for seminarleder Rune Slagstad å takke for FrokostSlaget, som nå tar juleferie.

Neste gang er det advokat Cato Schiøtz som er hovedgjest, han skal fortelle ”Hvorfor jeg er antroposof, fredag 19. januar. Religionshistoriker Helene Næss og professor i kirkehistorie Bernt T. Oftestad er kommentatorer.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

• FrokostSlag samleside

Leserkommentarer til artikkelen

Som utnevnt sakkyndig for vurdering av en del tekniske fagskoleutdanninger i landet er jeg vel kjent med NOKUT's arbeidsmetoder. Med denne bakgrunnen og andre tidligere kvalitetsvurderinger tror jeg at samfunnet er vel tjent med uavhengige instanser som vurderer kvaliteten av både det vi og andre gjør, med den avhengighet alle har av en velfungerende infrastruktur.

Det som er viktig å være på vakt overfor er tiltak der utøverne bærer to hatter, dvs.opplegg der utøverne skal kontrollere sin egen kvalitet istedenfor uavhengige eksterne arrangementer. Mao. et "bukken og havresekken" opplegg som jeg neppe tror de fleste ville akseptere f. eks. med erfaringene fra myndighetenes Mattilsyn etter skandalene med matvarer avdekket tidligere i år.

I søkelyset nå er byggevirksomheten hvor det erfares stadig dyrere og dårligere bygg, noe som mange mener skyldes omleggingen av myndighetenes kontrollmuligheter til egenkontroller i 1997.

Kanskje får vi etterhvert et NOKUT opplegg for byggebransjen også så vi får mer kontroll over korrupsjonen og mindre av de 5000 millioner kroner som byggefeilene og manglene nå koster landet årlig?

Kall det gjerne Bygningstilsynet og NOKUT kan gjerne utvide sin virksomhet til med rette å kalles "Utdannelsestilsynet" !

Samme gamle gjengen mener de samme byråkratiske tingene.

Akkreditering er viktig for å ha troverdighet internasjonalt, men jeg er enig med journalisten. Hvordan måler man kvalitet? Hva er det NOKUT måler?

Forskning er viktig i enhver høyereutdanningsinstitusjon vil jeg påstå. Men noen av NOKUTs krav er såvidt jeg kan se enestående i verden -- f.eks. når det gjelder hvor mange prosent av personer må hete "professor" for å kunne opprette en mastergrad eller ha doktorgrad. Disse virker absurde og det å få en slik tittel kan være en svært tilfeldig prosess, særlig i et lite miljø som norge. (De som ble professor på 60 og 70 tallene har ofte ikke publisert mer enn et par artikler i hele livet sitt, men idag er en førsteamanuensis nødt til å publisere mer enn dette hvert år for å ha rett til FOU tid -- så hvor mye er tittelen verd?) Jeg mener at en mastergrad skal kreve et bra nivå, men det er ikke akkurat rakettvitenskap å lage en mastergrad (med mindre det er om rakettvitenskap) og det betyr at fagmiljøer må gjennom først og fremst byråkratisk akrobatikk og ignorere andre typer talenter for å få det til.

Ledelse føler at de ikke har råd til å satse på forskning, enten i det hele tatt eller i hvert fall løsrevet fra master- eller doktorutdanninger, på grunn av den byzantiske finansieringsmodellen for FOU som gjør det umulig å planlegge og budsjettere FOU midler. Samtidig får man ikke master eller doktorutdanninger uten å kunne vise til FOU og disse høyere stillingene...sukk.

Jeg tror ikke at problemet er NOKUT i seg selv, men at høyere utdanning i norge er i en tilstand av stor forvirring, bl annet pga departementets svært selvmotsigende signaler, og gjør mer for mindre politikk. Et land som er så rik som norge har visse moralske forpliktelser overfor fremtiden og resten av verden -- kunnskap og kompetanse varer lenger enn veldedighet. Er det ikke på tide at vi tok ansvar for å utvikle fremtidens kunnskap og dens utøvere, istedenfor å bruke en selvskapt byråkratisk jungel som et argument for å sette på bremsene?

Er høgskolene på tur ut i høgre utdanning i Norge? Bør universitetene overta sykepleier og lærerutdanning? Stavanger Universitet og Universitetet i Addis Abeba i Etiopia er foregangsinstitusjoner etter år 2000 så langt.

Sykepleierutdanning er en praktisk teoretisk utdanning som krever de beste lærere og praksisveiledere i undervisning og i klinisk praksis. Utdanningen er i behov av nyere kunnskap innen systematiserte pasienterfaringer. Dette er kunnskap som legger grunnlag for god praktisk sykepleie og medisinsk behandling.

Sykepleiere vil være "nøkkelpersonell" både i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten framover. For å rekruttere både menn og kvinner til yrket er utdanningens kvalitet både i undervisning og praksisopplæring avgjørende. Det er dette NOKUT bør sørge for at skjer.

Si din mening!