Antroposofisk frokost
Cato Schiøtz blir av mange betraktet som en mektig og vellykket kjendisadvokat. Han var for eksempel Per Kristian Orderuds forsvarer, og han har ellers jobbet med medierett og såkalte hvitsnippforbrytere. Hvem skulle tro at han er en beundrer av Rudolf Steiners lære, antroposofien, som av folk flest forbindes med okkultisme?
Rune Slagstad spør Cato Schiøtz om hvorfor han er antroposof.
 FrokostSlagene på Fyrhuset har blitt en stor suksess og trukket mange interesserte. Så også i dag, da advokat Cato Schiøtz fortalte hvorfor han er antroposof. Professor i kirkehistorie Bernt Oftestad (t.v) var en av opponentene. |
Hva er egentlig antroposofi? Er det vitenskap, religion, filosofi eller ideologi? Selv om det fortsatt var en del ledige stoler da klokken var slagen halv ni, var det likevel en god del interesserte som hadde funnet veien til Fyrhuset denne morgenen for å høre Cato Schiøtz’ personlige beretning om hvorfor han er antroposof. Schiøtz fremhevet nettopp dette, nemlig at dette var mer en personlig beretning om hans forhold til antroposofien enn en utlegning om Rudolf Steiners (1861–1925) liv og lære.
Grunnlagt av Steiner
Vi kommer vanskelig utenom grunnleggeren selv når vi skal gi en kort innføring i antroposofi, og heller ikke Cato Schiøtz kunne unngå det. Rudolf Steiner ble født i 1861 i det daværende Østerrike-Ungarn. Han var en ekstraordinær personlighet med svært mange interesse- og kunnskapsfelt. Foruten å være fagfilosof og billedkunster, var han også opptatt av naturvitenskap og darwinisme, og det var særlig Goethes naturvitenskapelige skrifter som kom til å prege Steiners forhold til naturvitenskapen.
Steiner stiftet senere bekjentskap med teosofi, som han først tok avstand fra, men han ble valgt til leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn i 1902. På grunn av at Steiner tilkjente kristendommen en sentral rolle, oppstod et brudd mellom ham og Teosofisk Samfunn i 1913, og den tyske seksjonen av bevegelsen ble omdøpt til Antroposofisk Selskap.
Kort fortalt er antroposofien en åndelig bevegelse med en spirituell virkelighetsoppfatning som går imot enhver reduksjonistisk og materialistisk oppfatning av virkeligheten. Mennesket er borger av to verdener, den fysiske og synlige verdenen og den spirituelle verdenen. Antroposofien har også en reinkarnasjonslære. I løpet av sitt 64-årige liv var Rudolf Steiner ekstremt produktiv. Han holdt 6000 foredrag, hvor 4000 av dem er stenografert og utgjør 350 bind. Han var åtte ganger i Norge i perioden 1908–1923, og holdt til sammen 100 foredrag.
Schiøtz’ bekjennelse
 Cato Schiøtz vokste opp i et strengt ateistisk hjem. Antroposofien ble han kjent med da hans eldste barn skulle begynne på skolen. |
Cato Schiøtz sa litt humoristisk at han måtte ha en antroposofisk legning, som han i hvert fall ikke hadde arvet av foreldrene, siden han vokste opp i et strengt ateistisk hjem. Hans møte med antroposofien skjedde i forbindelse med at han vurderte Steinerskolen som alternativ da hans eldste barn skulle begynne på skolen. Det avfødte også en nysgjerrighet for hva som lå bak Steinerskolenes pedagogiske ideer, og som 41-åring meldte han seg inn i Antroposofisk Selskap, til sine venners store forbauselse. – Det måtte være måte på 40-årskrise, påstod de. Schiøtz innrømte at medlemskapet i Antroposofisk Selskap ikke er så mye en intellektuell overveielse som det er basert på et intuitivt og følelsesmessig engasjement. |
Han la frem seks punkter som begrunnelse for hvorfor han er antroposof, og av dem er det særlig verdt å nevne den sosiale praksisen som antroposofien er kjent for.
De fleste kjenner til Steinerskolene, men ikke så mange vet at antroposofene har drevet økologisk landbruk siden 1930-tallet og at de står bak Helioskjeden og er tungt representert i Debio, kontrollorganet for økologisk landbruk. Antroposofene har videre lagt ned et stort arbeid for psykisk utviklingshemmede, for eksempel ble Vidaråsen Landsby i Vestfold spart da institusjoner for psykisk utviklingshemmede ble lagt ned som en konsekvens av HVPU-reformen.
Egen medisinsk retning
Antroposofene har en egen medisinsk retning, som består av en kombinasjon av alminnelig skolemedisin og antroposofisk legekunst. Som et alternativ til kommersielle banker, har antroposofene i Norge opprettet en egen sparebank, Cultura Sparebank. De låner ut penger til lavere rente, og det er et krav at låntakere støtter opp om gode, etiske formål.
– Den sosiale praksisen ved antroposofien representerer et viktig korrektiv til dagens samfunnskrefter, mente Schiøtz.
Har ikke alltid rett
De andre fem punktene som Cato Schiøtz trakk frem, handler om antroposofien som en idéhistorisk og kulturell bevegelse, om antroposofiens kunstsyn, verdensanskuelse, den antroposofiske metoden som er tenkning og om dens alternative oppfatning av kristendommen. Norske kulturpersonligheter som Schiøtz setter høyt og som delvis har vært utslagsgivende for at han falt ned på antroposofien, er André Bjerke, Jens Bjørneboe, Alf Larsen, Olav Aukrust og Kaj Skagen.
Schiøtz ville likevel understreke at han også er en tviler og at han heller ikke mener at Steiner hadde rett på alle områder. Med en så enorm produksjon og med en så stor bredde, skal det godt gjøres å ha like inngående kunnskaper om alt uten å bli en dilettant.
– Men det er ikke der hvor Steiner tar feil, at han er interessant, avsluttet Schiøtz. – Men i hvilken grad har han tilført noe verdifullt?
Absurd?
|
Bernt Oftestad, katolikk og professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, og religionshistoriker Helene Næss var dagens opponenter. Oftestads motforestillinger mot antroposofien var til dels sterke, men ganske forutsigbare ut fra det som kan forventes fra tradisjonelt kristelig hold. Han innrømmet likevel en viss sympati med åndelige bevegelser, siden både kirken og antroposofien har det til felles at de søker handling og har en åndelig virkelighetsoppfatning. – Men hvordan kommer de til rette med skapelsen? Hvordan kommer de til rette med kroppen og med det at Gud ble fullt og helt menneske? |
 Professor Bernt Oftedal hadde sterke motforestillinger mot antroposofien. |
Elitistisk verdenssyn
Oftestad stilte seg svært kritisk til et menneske- og verdenssyn som setter det åndelige høyere enn det fysiske. Han hevdet videre at åndelige bevegelser representerer en sterk arroganse, med et elitistisk verdenssyn, basert på kilder som ingen andre har tilgang til. Ifølge Oftestad kan man heller ikke foreta en selektiv lesning av Steiner.
Men Oftestad fikk siden kritikk fra tilhørerne for at han selv foretok en selektiv lesning i sitt motinnlegg. Oftestad omtalte Steiners syn på kristendommen og på Kristus som en absurd fantasiberetning, som ikke har noen som helst sammenheng med den historiske Jesuliv-forskningen som har pågått i mer enn hundre år.
– Hvor tar han det fra, fra hvilke kilder? – Steiner kan ikke dokumentere dette ut fra eksisterende kilder. Det er ikke bare liten overbevisende ut fra kristen tro, men ut fra allmenn intellektuell innsikt, avsluttet Oftestad.
Barn av sin tid
|
Helene Næss hadde som religionshistoriker et annet utgangspunkt enn å vise hvordan kirken bør møte en bevegelse som antroposofien. Hennes anliggende var blant annet å vise at også Rudolf Steiner var barn av sin tid. Steiner begynte som religionskritiker og stod for et avfortryllet verdensbilde, siden han også var en stor tilhenger av Darwin. Næss mente at Steiners senere innføring av et dualistisk verdensbilde førte til et dødt og hardt verdenssyn. Det ble svært hierarkisk, hvor det åndelige står over det materielle. Dette resulterte også i at åndelige mennesker følte seg bedre enn andre, siden de så på seg selv som en del av et åndelig utviklingsprosjekt. |
 Religionshistorier Helene Næss viste blant annet hvordan Steiner også var barn av sin tid. |
– Da Steiner omfavnet det vitenskapelige verdenssynet skapte han ikke symboler som var sterke nok og paradoksale nok. Han skapte for enkle og flate begreper da han la vekt på tenkningen. I praksis hentet han ikke inn det åndelige, avsluttet Helene Næss.
– For enkelt
Cato Schiøtz forsvarte seg med at det er veldig enkelt å avskrive Steiner hvis man finner noe absurd. Hvis det var så enkelt, hvordan kunne for eksempel Bjerke og Bjørneboe gå så dypt inn i Steiners verk?
– Så du tror ikke på reinkarnasjon? Det gjorde ikke jeg heller i mitt forrige liv, avsluttet Cato Schiøtz i sitt forsvar.
Så var det tid for debatt, og både skeptikere og tilhengere av antroposofien tok ordet. Noen av debattantene påstod at Steiner stod for en spekulativ intellektualisme, noe som ble sterkt imøtegått av en tidligere Steinerelev og -lærer. Selv om han ikke var antroposof selv, var hans oppfatning at Steiner var uslåelig når det gjaldt barnepedagogikk. Fortellingene og mytene som er sentrale de første årene på Steinerskolen, er alt annet enn tørr intellektualisme!
Mangler store kulturpersonligheter
Både Cato Schiøtz, Bernt Oftestad og Helene Næss hadde ordet flere ganger i debatten. Ifølge Schiøtz er antroposofien tilsynelatende mindre synlig enn for femti år siden, for vi mangler de store personlighetene fra den gangen. Men til gjengjeld er det sosiale mangfoldet i antroposofien større i dag, og derfor en mye viktigere impuls i samfunnslivet nå enn for femti år siden.
Så vil det vise seg etter hvert om Rune Slagstads påstand om hvorvidt antroposofien er et elitefenomen eller ikke, holder stikk.
[ Tekst: Kjersti Tokstad, Foto: Cecilie Aslagsen ]
Les mer
- Neste FrokostSlag 16. februar
- Frokost med kvalitet på menyen (HiO-nytt 15. desember 2006)
- Pedagogikken vant det første slaget (HiO-nytt 20. november 2006)