• Om HiO
• MaiA 4-2007
• Aktuelt
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Av Ida Marie Andersen

• … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.
  (St.meld. nr. 16 – 2006-2007)
• Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Revidert utgave februar 2007.

Sammenlignet med den øvrige gjennomgangen av opplæringen på ulike nivå, er avsnittene om høyere utdanning i stortingsmeldingen påfallende lite gjennomarbeidet. Strategiplanen viser til tiltak som allerede er i gang, og er ellers lite forpliktende i omtalen av høyere utdanning. Når det vises til den erfaringsformidlingen som undertegnede driver ved siden av andre oppgaver gjennom MaiA som eneste virkemiddel, er det åpenbart at departementet ikke har evne og politisk vilje til å gå inn på dette fagfeltet.   

Det er helt riktig at mange hindringer ligger i skolen og særlig i videregående opplæring, men det blir for enkelt å tro at alt ordner seg med høyere utdanning bare fullføringen blir bedre i videregående opplæring. Selv om minoritetsungdom som fullfører videregående opplæring begynner i høyere utdanning på linje med majoriteten, vet vi at de totalt sett har lavere fullføring av utdanningen. Da kommer spørsmål om læringsmiljø, studentstøtte og veiledning inn i bildet. Dette krever like mye av kunnskapsutvikling og tiltak som det gjør i skolen.    

Det er lite å hente i den omtalte stortingsmeldingen og strategiplanen for oss som arbeider med underrepresenterte grupper i høyere utdanning. Dermed blir det meste overlatt til den enkelte utdanningsinstitusjon, uten støtte i overordnede føringer og finansielle bidrag.

Stjernø-utvalget er opprettet for å utrede spørsmål om høyere utdanning, og de har etterspurt innspill om minoritetsspørsmål. Vi har levert følgende forslag til utvalget:

 

FORSLAG TIL TILTAK FOR Å IVARETA MANGFOLD OG MØTE DE FLERKULTURELLE UTFORDRINGER INNENFOR HØYERE UTDANNING

Problemstillinger og utfordringer

Hvordan kan universitet og høgskoler bli en drivkraft i å utvikle kunnskap, forståelse og interesse for likeverdig utdanning som grunnlag for verdiskaping og velferd?

Hvordan kan deltakelsen i høyere utdanning utvides blant grupper som er underrepresenterte ut fra kjønn, etnisitet og sosio-økonomisk bakgrunn?

Hvordan skal det flerkulturelle samfunnet gjenspeiles i høyere utdanning, og hvilket ansvar har høgskoler og universitet for å kvalifisere offentlig tilsatte til å gi likeverdige tjenester til ulike brukergrupper ?

Samfunnsansvaret

Ingen skal stå igjen, heter det i St.meld. 16 (2006-2007). Meldingen gir en omfattende problembeskrivelse av utdanningssystemet, og vektlegger med god grunn tidlig innsats for å sikre like muligheter senere i livet. Dessverre er det slik at familiebakgrunnen til barn og unge betyr mye for karakterer i grunnskolen, for gjennomføring av videregående opplæring, og for deltakelse i høyere utdanning. Utfordringene i høyere utdanning er imidlertid mindre vektlagt i meldingen.

’Widening Participation’ (WP) er et begrep som har vært diskutert internasjonalt i mange år.  Samfunnsansvaret, eller ’den tredje oppgaven', og livslang læring hører sammen med WP. I Bologna-prosessen er den sosiale dimensjonen blitt et viktig prinsipp. Dette var utgangspunktet på konferansen til European Access Network høsten 2006. En av konklusjonene fra konferansen var at:

Utdanningsinstitusjonene bør være sosiale endringsagenter og bidra til at alle grupper i befolkningen får ta del i utviklingen av kunnskap, til gagn både for den enkelte og for samfunnet. Det sosiale ansvaret behøver ikke være en belastning, men kan tvert i mot gi forskningen nye impulser.
Se : 'No brain left behind' i MaiA 3/2006.

Det er viktig at en ser etniske minoriteter i en samfunnsmessig sammenheng, Når den sosiale dimensjonen er blitt så framtredende i Bologna-prosessen, er det særlig ut fra en samfunnsøkonomisk begrunnelse med vekt på arbeidskraftreserver, men også fordi marginalisering av grupper kan medføre splittelse og sosial uro. Når vi iverksetter tiltak for å sikre like muligheter til kvalifisering gjennom utdanning blant underrepresenterte grupper, er det ikke bare noe vi gjør for ’dem’, men like mye for ’oss’ og det samfunnet vi skal utvikle sammen.

UH-sektoren

Vi mangler en politikk for høgskoler og universitet som institusjoner for å ivareta mangfold og flerkulturelle utfordringer. Det er ikke gitt at disse institusjonene påtar seg et ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen i retning av sosial utjevning. OECD-rapporten om høyere utdanning i Norge i 2006 har et kapittel kalt ”Equity considerations” [1] . Utvalget bak rapporten mener det kan gjøres mer for å oppnå like muligheter til å ta utdanning, selv om det også er mye bra i det norske utdanningssystemet.

Det er grunn til å merke seg at OECD-rapporten etterlyser sterkere politisk styring, og foreslår økonomiske incentiver for å få utdanningsinsitusjonene på banen. OECD-utvalget mener det bør kreves av institusjonene at de publiserer indikatorer på måloppnåelse, ikke bare at de rapporterer til departementet. Dette tror jeg er helt avgjørende for å komme videre. Det er ikke minst viktig for å få gjennomført relevant statistikkproduksjon og FoU-arbeid som grunnlag for målrettet handling.

Høyere utdanning hører ikke inn under noe direktorat, slik tilfellet er for eksempel i Sverige. Utdanningsdirektoratet har som kjent ikke ansvar for høyere utdanning. Dette er problematisk når endring og kompetanseheving innenfor det flerkulturelle feltet skal innføres. Mye overlates til den enkelte institusjon, og til og med til spesielt interesserte eller små miljøer innenfor enkelte institusjoner. Et direktorat kunne både ha vært et redskap for myndighetene og en støtte for institusjonene, ved å være et samlende organ som er nærmere praksisfeltet enn et departement kan være.

Vedvarende endring

Større bredde i studentmassen krever en varig endring i strategier, organisering og individuell tilrettelegging. Institusjoner som skal bety noe for utviklingen i en region og i samfunnet generelt, må ta denne utfordringen opp i seg i alle ledd. Kortsiktige tiltak i form av prosjekter holder ikke. Det kreves varige, integrerte tiltak.

Se: ’ Embedding Widening Participation (WP): From the Margins to the Mainstream’ i MaiA 3/2006.

En høgskole som er kommet langt med å integrere et flerkulturelt perspektiv er Högskolan i Malmö . 

Mye av det som ble tatt opp på EAN-konferansen 06 som ble nevnt foran, framheves også i en melding fra Europakommisjonen: ’ Mobilising the Brainpower of Europe . Enabling Universities to make their full contribution to the Lisbon Strategy’. (COM 2005). 

Det som skal til, er i følge kommunikéet:

• større fleksibilitet med tilpassede studieløp
• bedre veiledning og bredere inngangsport
• studieinnhold og forskning som samsvarer med samfunnets behov
• styrking av de ansattes kompetanse
• større vekt på organisering og ledelse
• bedre kommunikasjon med omverdenen
• finansiering som gjør dette mulig

Noen endringer handler om å gjøre ting annerledes, og da koster det ikke noe ekstra over tid. Særlig ikke hvis en tar i betraktning hva en vinner. Men det vil være behov for økonomiske incentiver for å bygge opp kompetanse og motivere til utviklingsarbeid for å komme dit.  

Kompetanseutvikling

St.meld. 16 tar fatt i lærerutdanningen, og påpeker ansvaret til universitet og høgskoler når det gjelder så vel grunnutdanning som evu-utdanning for lærere til barnehage og skole, og ikke minst ansvaret for å drive med forskning og utviklingsarbeid på disse områdene.

Det påpekes både i St.meld. 16 og i annen dokumentasjon at skolen som institusjon, lærerne, og andre fagfolk med støttefunksjoner for barn og unge, mangler nødvendig kompetanse til å gi den hjelp og veiledning som minoritetsspråklige barn, unge og deres foreldre trenger. Rådgivertjenesten som skal tilby yrkes- og utdanningsveiledning på alle nivå, er også mangelfull. Dette går naturlig nok mest ut over dem som trenger slik veiledning mest, fordi de ikke har foreldre eller andre i sitt miljø de kan støtte seg til.

I St.meld. 16 foreslås endringer i systemene for utdannings- og yrkesveiledning, og kriterier for rådgiverkompetanse. Men er dette nok? Hvorfor ikke finansiere et eget studieprogram for veiledere ved noen høgskoler og universitet, og profesjonalisere veiledningsarbeidet. I Sverige kreves det en toårig veilederutdanning for å bli rådgiver i skolen. Profesjonell veiledning behøves også ved universitet og høgskoler.

Rekruttering

Inntrykk fra mange personlige historier over flere år har overbevist om at mange lærere og rådgivere har en tendens til å senke ambisjonsnivået for minoritetsspråklige elever. At lærerne har lavere forventninger til elevgrupper som de oppfatter som svake, er også dokumentert. Dette har direkte konsekvenser for rekrutteringen til høyere utdanning. Rekrutteringen til høyere utdanning er helt avhengig av den kvalifiseringen og veiledningen som foregår i skolen.

Siden levekår, oppvekstmiljø og familiebakgrunn påvirker de unges muligheter til å skaffe seg utdanning, har også arbeidsmarkeds-, velferds- og sosialpolitikk betydning for lik deltakelse i høyere utdanning. Utøvelsen av tjenester innenfor disse sektorene er dessuten avhengig av fagfolk som utdannes ved høgskoler og universitet. Dermed er sirkelen sluttet. Kompetansen til de som utdannes ved våre institusjoner påvirker direkte eller indirekte rekrutteringen til høyere utdanning. 

Etniske minoriteter med opprinnelse fra alle kanter av verden må ikke betraktes som en ensartet målgruppe. Det er blant annet påvist ganske store forskjeller i studietilbøyelighet etter nasjonal eller etnisk bakgrunn, og det er forskjeller mellom ’etterkommere’ og innvandrere. Noen grupper og mange enkeltpersoner klarer seg bra gjennom utdanning og på arbeidsmarkedet. Se for eksempel artikler i Samfunnsspeilet 4-2006 , omtalt i MaiA 4-2006, og Fekjær [2] .

Det er de minoritetsgruppene som har lav studietilbøyelighet vi må ta fatt i. Dessuten er det grunn til å være oppmerksom på guttene. Voksne med utenlandsk utdanning er også blitt forsømt, og faller mellom flere stoler. Samtidig må en se dette i sammenheng med den seleksjonen gjennom utdanningssystemet som reproduserer sosiale forskjeller for hele befolkningen.

En ny undersøkelse ved HiO viser at det også er forskjeller i karakternivå og fullføring mellom studenter med nordisk og med utenlandsk opprinnelse. Menn og minoritetsstudenter klarer seg dårligere enn nordiske kvinner, men noen er flinke mens flere stryker eller forsinkes i studieløpet. Det er store forskjeller mellom studieprogram. Dette er i hovedsak i samsvar med nye nasjonale undersøkelser.

Det vil være store lokale variasjoner i behov og situasjon ulike steder i landet, så utdanningsinstitusjonene må undersøke hva som gjelder i deres nærområde og innenfor deres studieprogrammer. Det er behov for data på institusjonsnivå for å kunne målrette praktiske tiltak. Men tilnærming, metoder og kompetanse kan utveksles. Å sørge for å stimulere, innhente, ivareta og spre statistikk, erfaring og kunnskap på tvers av utdanningsinstitusjoner er en nasjonal oppgave. 

Tre faser henger sammen når underrepresenterte grupper skal rekrutteres og kvalifiseres gjennom høyere utdanning. Dette er hver for seg områder som krever ressurser og FoU-innsats i form av utvikling av metoder og utarbeiding av statistikk.

• Rekruttering med brobygging inn til høyere utdanning
• Støtte og tilrettelegging i studietiden for å sikre vellykket gjennomføring
• Karriereveiledning og bistand ved overgangen til arbeid

Rekrutteringen kan ikke regnes som vellykket før kandidaten har fullført studiet og fått en jobb som tilsvarer kvalifikasjonene. Det er bare de som har gjennomført sin utdanning og fått en kvalifisert jobb som er gode forbilder i sine miljøer. Støtte og veiledning til studenter er lite utviklet her i landet, sammenlignet med en del andre land.

Eksempel

Et godt eksempel på en systematisk og integrert tilnærming av rekruttering og studentstøtte finner vi ved Trinity College i Dublin, omtalt i MaiA 2-2006.

Tilpassede studieløp er også rekrutteringsarbeid. Se for eksempel:

DMMH

Bachelorstudiet for tospråklige faglærere .

Studietilbud ved førskolelærerutdanningen ved HiO.

 

Sterkere virkemidler

Etter flere års arbeid med MiP-prosjektet, inkludert arbeid med kunnskapsspredning nasjonalt, er min erfaring at det fortsatt er svært liten interesse for de skisserte problemstillingene her i landet. Det holder ikke at noen små miljøer og enkeltpersoner er engasjert i disse viktige oppgavene. Det er et problem at innsatsen som berører det flerkulturelle Norge generelt for det meste er basert på midlertidige prosjektmidler og ildsjeler.

St.meld. 16 og ’Strategiplanen for likeverdig opplæring i praksis’ er lite konkret og handlingsrettet i omtalen av høyere utdanning. Når det gjelder rekruttering, vises det til de aktiviteter undertegnede står for (MaiA mm), og til MiFA-prosjektet ved UiO som er midlertidig eksternt finansiert og har to ansatte. En kan ikke forvente resultater som monner når det satses så lite. 

Det er et paradoks at internasjonalisering i form av utveksling er høyere prioritert i UH-sektoren enn internasjonaliseringen på hjemmebane, og det er beklagelig at en ikke ser sammenhengen. Se: ’ Internasjonalt og flerkulturelt – to sider av samme sak’ i MaiA 4-2006. 

Uten sterkere virkemidler vil det neppe skje noen endring av betydning innenfor høyere utdanning.   

Det bør utarbeides noen overordnede mål og strategier som utdanningsinstitusjonene skal forholde seg til, med støtte fra myndighetene som en forutsetning. Oppfyllelsen av målene etterprøves gjennom konkrete undersøkelser, både nasjonalt og ved den enkelte institusjon.

Her er noen forslag:

 

MÅL

• Utdanne fagfolk med flerkulturell kompetanse
  - som kan yte likeverdige velferdstjenester til alle grupper i befolkningen
  - som blir kompetente lærere i stand til å gi alle elever likeverdig læringsutbytte
  - som gjennom medier, offentlige bibliotek og andre informasjonskanaler bidrar til toleranse og motarbeider fordommer og stigmatisering av utsatte grupper
  - som kan fremme internasjonalt samarbeid
• Rekruttere underrepresenterte grupper til alle typer utdanninger og sørge for god gjennomføring
  - slik at sammensetningen av studentene avspeiler befolkningen og utdanning blir likt fordelt
  - slik at arbeidskraftreservene i befolkningen kvalifiseres for en moderne kunnskapsøkonomi
  - slik at utdanning bidrar til sosial mobilitet og motvirker reproduksjon av sosial ulikhet basert på etnisitet og familiebakgrunn
  - slik at positive rollemodeller fra de underrepresenterte gruppene bidrar til økt rekruttering fra deres miljøer
• Kvalifisere innvandrere med utenlandsk utdanning
  - gjennom forbedringer av godkjenningsordninger
  - gjennom supplerende studietilbud etter behov
• Profesjonalisere yrkes- og utdanningsveiledningen på alle nivå
  - ved opprettelse av studietilbud for veiledere og krav om kvalifisering
  - ved bedre organisering av veiledningstjenester 

 

TILTAK 

 

Styrke planleggingen og stille krav om rapportering

• Utarbeide forpliktende strategi- og handlingsplaner på nasjonalt nivå for UH-sektoren, med ressurser og ansvarsfordeling som gjør iverksettingen realiserbar
• Obligatorisk innrapportering fra utdanningsinstitusjonene om lokale strategi- og handlingsplaner og dokumenterte resultater

Handlingsplanene lokalt bør inneholde tiltak med begrunnelser og avsatte ressurser for å løse følgende oppgaver:

• Innhold, undervisningsformer, vurderingsformer og organisering av studiene skal både legges til rette for studenter med utradisjonell bakgrunn og avspeile det flerkulturelle samfunnet
• Et inkluderende læringsmiljø
• Veiledning og støtte til studenter med ulik bakgrunn
• Systematisk utvikling av flerkulturell kompetanse blant lærerpersonale og andre tilsatte
• Rekruttering av ansatte med variert kulturell bakgrunn
• Rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn og andre underrepresenterte grupper etter kartlegging, basert på oppsøkende virksomhet i samarbeid med organisasjoner, studentforeninger, skoler og andre instanser lokalt. Studenter engasjeres som rollemodeller og ambassadører.
• Statistikk og FoU brukt som verktøy for løpende evaluering og måloppnåelse

 

Forbedre kunnskapsgrunnlaget gjennom statistikk og FoU

Forskningen om minoriteter og utdanning har hatt fokus på skolen, lite på høyere utdanning. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak, ikke minst på institusjonsnivå.

Bestilling av statistikk

• KD kan bestille årlig statistikk fra SSB over andel studenter med minoritetsbakgrunn ved hver utdanningsinstitusjon og ved det enkelte studieprogram. Fordeling etter kjønn tas også med. Statistikken må gjøres tilgjengelig for institusjonene.
• KD kan bestille som oppdrag fra Senter for profesjonsstudier ved HiO: undersøkelser på institusjonsnivå samt aggregerte data av forskjeller og likheter i frafall, progresjon og karaktersnitt mellom majoritets- og minoritetsstudenter, og det samme mellom ulike profesjonsutdanninger og kjønn. Baseres på data som finnes i Felles studentadministrativt system (FS). Undersøkelsen gjentas over tid for å følge utviklingen.

Bevilgning til FoU

• Midler utlyses til forskning som bidrar til økt handlingskompetanse og tiltak som kan gi måloppnåelse i tillegg til statistikken. FoU- arbeid innenfor institusjonene i tilknytning til de nevnte problemstillinger støttes økonomisk.   

 

Spesielle studietilbud

Veiledningsutdanning

Studietilbud for veiledere, inkludert multikulturell veiledning. Se: ’Multikulturelt perspektiv på veiledning’ . Må finansieres.

Studieforberedende kurs

Kurs som bygger bro inn til utdanningsinstitusjonen med opptil 1 års varighet finnes for eksempel i Högskolan i Malmö . Vi har forkurs for ingeniører, men her er det årskurs som forberedelse til ulike studier. Dette kommer særlig usikre og utradisjonelle studenter til gode.

Supplerende studietilbud for fagfolk med utenlandsk utdanning

Behovet for supplerende studietilbud for personer med utenlandsk utdanning bør kartlegges. Finansiering er avgjørende. Gjelder særlig profesjonsutdanninger hvor fullført kurs kreves for godkjenning eller autorisasjon.

Supplerende kurs for sykepleiere med utenlandsk utdanning står nå i fare for å bli nedlagt på grunn av manglende bevilgning. Et tilsvarende kurs ved farmasøyt-utdanningen ved HiO er av samme grunn allerede nedlagt.

Behovet for flere tospråklige lærere og kvalifisert helsepersonell kan raskest og billigst dekkes ved å ivareta de som allerede har mye av den kompetansen de trenger.

Når fagfolk med medbrakt kompetanse behandles som ufaglærte og annenrangs yrkesutøvere, er dette også negativt for nyrekrutteringen av minoritetsungdom til utdanningene.  

[1]

Thematic Review of Tertiary Education – Norway   

[2] Fekjær, S.N. 2006. Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge.  (Tidsskrift for samfunnsforskning. 2006:1, 58-93).

Si din mening!