• Om SAM
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...
• For praksisfeltet
• Etterutdanning og...

Godkjent i Avdelingsstyret 11.12.2006

Innholdsfortegnelse

Innledning

Mål1

Hva studiet kvalifiserer for2

Opptakskrav2

Innhold. 2

Organisering og arbeidsmåter3

Arbeidskrav3

Vurdering3

Vurderingsuttrykk. 3

Pensum.. 3

Internasjonalisering4

Utfyllende bestemmelser4

Arbeidslivskunnskap. 5

Brukerveiledning og brukermedvirkning 1. 7

Organisering av velferdsforvaltningen. 10

Velferdsrett11

Velferdssosiologi og sosialpsykologi12

Flerkulturell forståelse i et velferds- og serviceperspektiv13

Sosialmedisin og rehabilitering16

Brukerveiledning og brukermedvirkning 2 (deltid)18

Helse- og sosialpolitikk. 22

Innledning

Emnegruppene i velferdsstudier (60 + 30 studiepoeng) gir en tverrfaglig innføring i velferds­forvaltningens utfordringer og hovedoppgaver. Gjennom studiene arbeider studentene med temaer og problemstillinger som er utviklet innen fagområder som statsvitenskap, juridiske fag, sosiologi, sosialt arbeid, helsefag og psykologi. Perspektiver fra de ulike fagene kombineres og anvendes til å utvikle kunnskap og innsikt i velferdsforvaltningens virkeområder.

Mål

Gjennom arbeidet med studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de oppnår:

• Grunnleggende samfunns- og systemforståelse og innsikt i velferdspolitikkens overordnede mål.
• Oversikt over viktige velferdsordningene og hvordan disse virker i forhold til brukernes behov.
• Utøvelse av faglig skjønn i saksbehandling på grunnlag av brukernes behov, kjennskap til regelverk og velferdslovgivningens intensjoner.
• Bevissthet om egne normer og verdier og innsikt i den betydningen dette har i yrkesutøvelsen overfor brukere med ulik bakgrunn.
• Utvikling av sine evner til samarbeid på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse.
• Utvikling av skriftlig framstillingsevne som nødvendig forutsetning for saksbehandling og utredning.

Hva studiet kvalifiserer for

Studiet skal bidra til kompetanseheving i saksbehandling, administrasjon og brukerrettet arbeid i velferdsforvaltningen. Studiet er særlig rettet mot stillinger innen NAV og andre deler av helse- og sosialsektoren, og mot humanitære organisasjoner og annen velferdsvirksomhet, både offentlig og privat.

Emnegruppene på 60 og 30 studiepoeng kan sammen utgjøre den obligatoriske fordypningsenheten på 90 studiepoeng i en bachelorgrad etter § 2 nr. 2 c i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (bachelorgrad på grunnlag av selvvalgt løp). Når øvrige krav til en slik grad er oppfylt, kan høgskolen tildele bachelorgraden i kultur- og samfunnsfag.

Opptakskrav

For opptak til de enkelte emner/moduler som utgjør emnegruppene i velferdsstudier kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Innhold

De to emnegruppene i velferdsstudier består av én gruppe på grunnivå som utgjør 60 studiepoeng (sp) og én gruppe på 30 sp som er på et fordypnings-/påbyggingsnivå i forhold til emnene i 60 – gruppen. Det er et krav at man leverer en bacheloroppgave. Dette er et selvstendig arbeid på 15 sp som faller inn under fordypningsdelen (30-gruppen).

På grunnivå er det fem obligatoriske emner som til sammen utgjør 50 sp. I tillegg kan man velge mellom to bestemte emner (se tabellen under) slik at det til sammen blir 60 sp.  Man kan få innpasset velferdsemner og emner innen trygdestudier fra andre høgskoler, men minst 60 av de 90 studiepoengene som utgjør de to emnegruppene i velferdsstudier må være tatt ved Høgskolen i Oslo.

Fordypningsdelen (30-gruppen) har to valgalternativer i tillegg til bacheloroppgaven; brukermedvirkning og brukerveiledning II, eller helse og sosialpolitikk. 

Studiet tas normalt på deltid med 10 til 20 sp per semester, men det kan være mulig med en raskere studieprogresjon for heltidsstudenter.

Grunnivå, emnegruppe (60sp gruppen)
Obligatoriske emner	Studiepoeng
Arbeidslivskunnskap	10sp
Brukermedvirkning og brukerveiledning I	10sp
Organisering av velferdsforvaltningen	10sp
Velferdsrett	10sp
Velferdssosiologi og sosialpsykologi	10sp
Valgalternativ 1 eller II
I  Flerkulturell forståelse i et velferds- og serviceperspektiv	10sp
II Sosialmedisin og rehabilitering	10sp

Påbyggings-/fordypningsnivå (30sp gruppen)
Alternativ I
Brukermedvirkning og brukerveiledning II (bygger på del I)	20sp
Bacheloroppgaven (obligatorisk)	15sp
Alternativ II
Helse- og sosialpolitikk	15sp
Bacheloroppgaven (obligatorisk)	15sp

Organisering og arbeidsmåter

Studiet er lagt til rette slik at man kan ta det ved siden av annet arbeid. De fleste emnene har to samlinger à tre dager med et skriftlig arbeidskrav mellom de to samlingene. Noen emner har også krav om obligatorisk deltagelse (se under). Samlingene kan ha form av forelesninger, gruppearbeid, ”workshop” og andre studentaktive læringsformer. Med prosjektoppgaver og arbeid i grupper ønsker man å fremme studentens evne til å stille relevante, faglige spørsmål i samarbeid med andre. De skal også få trening i å innhente data og annet kunnskapsstoff for kritisk analyse, og å bearbeide dette muntlig og skriftlig.

Arbeidskrav

For flere av emnene er det en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at studentene har levert og fått godkjent en eller flere skriftlige oppgaver. Enkelte emner krever 80 % tilstedeværelse. (Se mer om obligatorisk undervisning nedenfor)

Vurdering

Generelle regler for eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet.

Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Der eksamen har flere deler, står informasjon om ny og utsatt eksamen nærmere beskrevet under det enkelte emnet. De nærmere vilkårene for å kunne framstille seg til eksamen og anledning til å ta ny/utsatt eksamen, framgår av forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Oslo §§ 13 og 18.

De fleste eksamener avholdes i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut på våre hjemmesider.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingsuttrykket er spesifisert under det enkelte emnet.

Pensum

Det vises til pensum under hver emne-/modulbeskrivelse. Det kan forekomme mindre endringer i pensum. Eventuelle endringer blir blant annet kunngjort på faglige nettsider.

Omfang på pensum kan variere fra ca. 70 til 100 sider per studiepoeng, avhengig av fagområde og litteraturens vanskelighetsgrad.

Internasjonalisering

Studenter som legger opp et selvvalgt bachelorløp fram til en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag der 90-studiepoengsfordypningen utgjøres av emnegrupper i velferdsstudier, kan etter søknad få godkjent studier fra utenlandske utdanningsinstitusjoner som del av bachelorgraden.

Henvisninger

Det vises til utfyllende bestemmelser som er regelverk for obligatoriske krav, studieprogresjon og vurderinger, se bakerst i dette heftet.

Det vises videre til lover, forskrifter og regler som gjelder for studenter ved Høgskolen i Oslo.

Utfyllende bestemmelser

Utfyllende bestemmelser er regelverket for obligatoriske krav, studieprogresjon og vurderinger.

Informasjon/frister

Informasjon gitt til studentene ved elektronisk oppslagstavle, elektronisk post, oppslag eller via utdelt materiale er å betrakte som personlig meddelt den enkelte student. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg à jour med den informasjon som blir gitt. I all hovedsak vil nødvendig informasjon samt frister være oppgitt i heftet "Viktig studieadministrativ informasjon” som blir utgitt hvert studieår. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må studenten sørge for å ta kontakt med Servicesenteret eller en medstudent som kan informere om oppslag, e-post og utdelt materiale. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak.

Obligatorisk undervisning

Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen er at studenten ved dette får mulighet for å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som ikke kan prøves til eksamen. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover dette må det leveres alternativt arbeidskrav. Ved fravær på mer enn 40 %, får man ikke godkjent emnet. 

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne gis dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon gis av studieleder i samråd med modulkoordinator og faglærer. Med uttrykket “helt spesielle grunner” skal forstås uforutsigbare tvangssituasjoner, for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres ved legeattest.

Skriftlig arbeidskrav

Besvarelser skal være maskinskrevet. Det benyttes 12 punkt Times New Roman, linjeavstand 1,5 og de forhåndsinnstilte standardmarger for word (2,5 cm i topp-, bunn-, høyre- og venstremarg.) Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på Servicesenteret.

Studenter som er bosatt mer enn 100 km fra høgskolen kan etter søknad få tillatelse til å postlegge arbeidskravet. Besvarelsen må da være poststemplet innleveringsdagen før angitt tidspunkt. Studenter ved deltidsstudiene kan velge å sende inn besvarelsene via elektronisk post. De skal i så fall være lagret i wordformat. Det vil fremgå av timeplan/undervisningsplan og/eller semesteroversikt hvilke frister som gjelder for innlevering av arbeidskrav.

Vurdering av arbeidskrav

Alle arbeidskrav fastsatt i studieplanen for de enkelte emner/moduler, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Når en oppgave underkjennes skal faglærer samrå seg med en kollega før avgjørelsen. Faglærer gir en kort skriftlig eller muntlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Et forbedret arbeidskrav vil da normalt bli godkjent.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser.

Dersom det foreligger helt spesielle omstendigheter, har studenter anledning til å søke om utsettelse på innlevering av arbeidskrav. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen.

Oversikt over viktige lover, forskrifter og bestemmelser

En del formelle dokumenter regulerer studieforholdet ved HiO. Studentene er derfor forpliktet til å sette seg inn i dem. De omfatter gjeldende lover, forskrifter, regelverk og prosedyrer for HiO.

Du finner dem på høgskolens hjemmesider: http://www.hio.no/

I tillegg viser vi til heftet ”Viktig studieadministrativ informasjon” utarbeidet ved avdelingen.

 

(siste pensumoppdatering 130106)

Arbeidslivskunnskap

10 studiepoeng

Mål

Studentene skal tilegne seg kunnskap om viktige trekk ved arbeidsmarkedets virkemåte og arbeidslivets organisering. De skal oppnå forståelse for sider ved arbeidslivet og arbeidsmiljø som har betydning for velferd og helse. De skal tilegne seg innsikt i sammenhenger mellom tilknytning til arbeidslivet og kjønn, alder, funksjonshemming og ikke vestlig bakgrunn. Videre skal de erverve kunnskaper om og forståelse for arbeidsrettslige forhold knyttet til ansattes rettigheter og plikter og til arbeidsmiljø. Innsikt fra kurset skal utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for samhandling med brukere og arbeidsgivere.

Innhold

Økonomiske, statsvitenskapelige og sosiologiske perspektiver

• Arbeidsmarkedet: organisering og rammebetingelser, internasjonale perspektiver
• Sysselsetting og stønadsutvikling
• Utvikling og endring i arbeidslivet
• Arbeidslivets hovedaktører; makt og demokrati
• Arbeidsmiljø; fysiske, organisatoriske og sosiale faktorer
• Sammenhenger mellom tilknytning til arbeidslivet og kjønn, alder, funksjonshemming og ikke-vestlig bakgrunn
• Inkluderende arbeidsliv; integrering og forbygging av utstøting

Arbeidsrettslige perspektiver

·       Hovedtrekk og begreper

• Organisasjonene og tariffavtaler
• Styringsrett og medbestemmelse
• Fast ansettelse/midlertidig ansettelse
• Vern mot diskriminering
• Arbeidsmiljøbestemmelser
• Oppsigelsesvern

 

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer.

 

Arbeidskrav

Studentene skal i løpet av kurset levere ett obligatoriske skriftlig arbeid.  Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelsen innen enn kort frist.

 

Vurdering

Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret. Obligatorisk innleveringsoppgave må være levert og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått. F er ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver.

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

* Dølvik, Jon Erik. EU-utvidelsen og arbeidsinnvandring (2004): Grenser for solidaritet? Søkelys på Arbeidsmarkedet nr 1 2004 s 21-31 (10 sider).

* Drøpping, Jon Anders (2003): Et mer inkluderende arbeidsliv. Kontinuitet og nyorientering i arbeidslinja. Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2003, årgang 20 (6 sider).

Engelstad, Fredrik, J. Svalund, I. M. Hagen og Aa. E. Storvik (2003): Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal. Kap. 3-8, 10 og 12 (176 sider).

* Halvorsen, Knut. Når det ikke er bruk for deg. Arbeidsløshet og levekår.  Kapittel 1 teoretiske perspektiver s 16-43, og kapittel 3 arbeidsløshetens årsaker s 64-100 (63 sider).

* NOU 2000:21. En strategi for sysselsetting og verdiskapning. Kapittel 4: Norge i et internasjonalt perspektiv (26 sider).

* NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Kapittel 5: Årsaker til økt sykefravær og uføretilgang og kapittel 6: Kjønnsforskjeller i sykefravær og tilgang til uførepensjon (NY) side 51-85 (34 sider).

*NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget. Kapittel 5: Tilstandsbeskrivelse. 60 sider.

*Olsen, Karen M og A. Mastekaasa (1997): Forskning om sykefravær. ISF rapport 97: 3. Kap. 4 (32 sider).

* Rogstad, Jon (2001): Sist blant likemenn? Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Oslo: ISF/Unipax, kapitel 2, 5, 6 (56 sider)

Solem, Per Erik (2001): For gammel? Kunnskapsstatus om aldring, arbeid og pensjonering. NOVA rapport 4/01 (80 sider).

*Stortingsmelding nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Kapittel 4: Sysselsettings- og stønadsutvikling (side 49-66) 35 sider.

*Stortingsproposisjon nr. 1 Tillegg 1 (2001-2002): Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (15 sider).

Pensum i arbeidsrettsdel

Engelsrud, Gerd, 2003: Styring og vern – arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner, Oslo, Cappelen Akademisk Forlag: kapittel I, kapittel II unntatt punkt 2.2 og punkt 4.4, kapittel III unntatt punkt 2.2, kapittel IV unntatt punkt 2, kapittel VIII og  kapittel X.

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005):  Kapittel I (deles ut ved kursstart)

Utkast til ny bok: Kapittel III om diskriminering.  (deles ut ved kursstart)

Aktuell lovgivingi kurset er:

*Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr. 4 (aml.)/ Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 6
*Diskrimineringsloven av 3. juni 2005 nr. 33
*Likestillingsloven av 9. juni 1978 nr. 45 (likestl.)

Brukerveiledning og brukermedvirkning 1

10 studiepoeng

 

Mål

Målet er at studentene utvikler en faglig forankret metodikk som gjør samarbeidet med brukerne best mulig. Videre skal studentene få mulighet til økt bevissthet om egen væremåte, verdier og holdninger i egen yrkesutøvelse.

 

Innhold

• Empowerment
• Brukermedvirkning – sentrale begreper?
• Rollen som veileder, samarbeidspartner, tilrettelegger
• Den profesjonelle samtalen
• Ressursorientering - ressurskartlegging og identifisering av hjelpebehov
• Gjennomføring av brukermedvirkning og bruk av individuell plan.
• Betydningen av brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid i en samordnet etat.

 

Organisering og arbeidsmåter

Ferdighetslæring vil være et førende pedagogisk prinsipp for undervisningen. Aktivitetsrammene vil derfor variere mellom forelesninger og ulike interaktive opplegg med øvelser og refleksjon i smågrupper og dialog i plenum.

 

Arbeidskrav

Det kreves 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening. Man kan få godkjent noe fravær utover dette ved å levere et skriftlig arbeidskrav, men er fraværet på mer enn 40 % får man ikke fremstille seg til eksamen. Se Utfyllende regler bak i studieplanen

I tillegg til dette er det et skriftlig arbeidskrav som må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Fokus for den skriftlige oppgaven er utfordringer i møtet med brukere.  Den skal ha et omfang på cirka 10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fire deltakere.  Dersom arbeidskravet ikke er godkjent, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en gitt frist.

Arbeidskravet kan også ha alternative utforminger, f. eks. rollespill. Manus og framføring må da godkjennes som arbeidskrav. Dersom manus ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en ny og forbedret versjon innen en gitt frist. Det kan være maksimalt fire personer i hver gruppe.

 

Vurdering

Det avlegges en skriftlig individuell hjemmeeksamen over to dager. Oppgaven har en ramme på inntil 10 sider. Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.  Intern sensor benyttes på alle besvarelser, ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver.

 

Pensum

Askeland, Gurid Aga. 1994. Studium og klientarbeid. Same arbeidsprosess? Samlaget, s15-66, (50 s)

Askheim, Ole Petter. 2003. Fra normalisering til empowerment. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 7-8 og 10.  50 s

*Bang, Susanne. 2003. Rørt, rammet og rystet Gyldendal akademisk kap 1-3, 23 s

Eide, Tom og Hilde Eide. 2004.  Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig

            arbeid. Gyldendal Akademisk. 275 s

* Hove, Olav.  2002.  Brukermedvirkning – hindringer og muligheter. Embla nr. 2 –2002. 8 s

*Humerfelt, Kristin. 2005. Verdige historier, men uverdig bruk? i Elisabeth Willumsen (red.) Brukernes

            medvirkning! Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene. Universitetsforlaget.  20 s

Kokkinn, Judy. 2005.  Profesjonelt sosialt arbeid. Kap 3: Profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet

            og del av kap 5: Å handle og snakke sammen – med et reflektert helhetspespektiv. s 173 –

            198.  Oslo:, Universitetsforlaget. 70 s

Lundstøl, John. 2002.  I Praksis. Faglige refleksjoner.  Kap. 2-5, side 21-74. 54 s

* Nordahl, Thomas. 2001 Brukerens plass i tverrfaglig samarbeid. I: Sandbæk, Mona (red.): Fra mottaker

            til aktør. Gyldendal. kap. 12 18 s

* Olsen, Bennedichte C. R.  2004.  Om å vite best…sammen  – brukermedvirkning i helse- og

            sosialsektoren. i Mary Ann Stamsø (red.) Velferdsstaten i endring I. Oslo: Gyldendal akademisk

            22 s

* Ranger, Marianne N. 2 utg. 1995. Er det bare meg som roter sånn? Oslo, Universitetsforlaget. Kap 6

og 7 (30s).

Rønning, Rolf og Solheim, Liv Johanne. 1998.  Hjelp på egen premisser. Oslo: Gyldendal Akademisk

            Kap. 1, 2, 3, 5, 7 og 8.  104 s

Skagen, Kaare.  2004.  I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand:

            Høyskoleforlaget.  165 s

*Skorstad, Berit.  2005. Profesjonsetikk, kap. 8 i Solveig Botnen Eide og Berit Skorstad, Etikk –

            utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk 25 s

* Slettebø, Tor.  2000.  Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid nr. 2, 2000,

            s-75-83. 8 s

* Solheim, Liv Johanne og Øvrelid, Bjarne. 2001. Samhandling i velferdsyrke, Bergen: Fagbokforlaget.

            Kap. 3: Bakkebyråkraten og brukaren. 25 s

* Thommesen, Hanne, Normann, Trine, Tveit Sandvin, Johans.  2003.  Individuell plan. Et sesam,

sesam? Kap 5 s.71-83. Oslo: Kommuneforlaget. 12 s

Øverlier, Tine (red.) 1998. Fot i hose? Erfaringer i brukermedvirkning. Kommuneforlaget s.7-54.       

  47 s

*Arild Aambø.  2004. Løsningsfokusert tilnærming - fra å løse problemer til å bygge

løsninger - en kort presentasjon, s. 19-22 og Løsningsorienterte samtaler I og II.  s. 117-160

i LOS - løsningsorienterte samtaler. Gyldendal akademiskeTil sammen 46 s

Anbefalt lesning:

* Andersen, Tom. 1992.  Mellommenneskelige forhold, språk og for-forståelse i Fokus på familien 1/

            1992 s 33- 43.  10 s

Bang, Susanne. 2003. Rørt, rammet og rystet, kap. 4-13, Gyldendal akademisk

Madsen, Vigdis. 2001. Hvem eier brukerens problem? Om brukermedvirkning i arbeidsprosessen i sosialtarbeid”. Tronvoll & Marthinsen (red.), Sosialt arbeid – refleksjoner og nyere forskning. Trondheim: Tapir

Mathisen, Petter og Rune Høigaard. 2000.  Veiledningsmetodikk, Høyskoleforlaget. 165 s

           

* Litteratur som er merket med en stjerne, trykkes opp i et kompendium

Organisering av velferdsforvaltningen

10 studiepoeng

 

Mål

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om organisasjoners virkemåte.  De skal spesielt utvikle forståelse for hvordan offentlige velferdsorganisasjoner fungerer og hvordan velferdsapparatet er strukturert sett i forhold til målene i velferdspolitikken. Studentene skal videre tilegne seg innsikt i samordningsbehov og samarbeidserfaringer mellom velferdsetatene og oppnå kunnskap om brukernes erfaringer med tjenestene.

 

Innhold

Organisasjonskultur

Kommunikasjon og beslutningsprosesser

Læring og endring i organisasjoner

Oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer

Velferdsforvaltningens utvikling og hjelpeapparatets utforming

Sektorisering, samarbeid og tverretatlig samordning

Brukerne og hjelpeapparatet

Vurdering av ”new public management” innen velferdsforvaltningen

 

Organisering og arbeidsmåter 

Undervisningen er tilrettelagt som deltidsstudium med to samlinger á  tre dager. Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer.

Arbeidskrav

Studentene skal utarbeide en obligatorisk semesteroppgave som må være godkjent for å gå opp til eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en kort frist.

 

Vurdering

Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Obligatorisk innleveringsoppgave må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.  Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 20 % av besvarelsene.  Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen.

 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

Bay, Ann-Helén, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (red.): De norske trygdene.

Framvekst, forvaltning og fordeling.  Del 2 Forvaltning. Oslo: Gyldendal akademisk. (70 sider)

*Bogen, Hanne. 2004.  Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester: Brukeren i spillet mellom bestiller og leverandør. I Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.): Konkurranseutsetting i kommunene.. Oslo: Abstrakt forlag s. 294-313 (19 sider)

*Christensen, Tom (m. fl.) (2002): Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 (23 sider)

*Hansen, H. T. og M. Kvalvåg (2003): Fra hierarkisk regelanvendelse til tjenesteproduksjon? Trygdefunksjonærens oppfølging av sykmeldte. I Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4 2003. (15 sider)

*Jacobsen, Dag Ingvar (2004): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I Pål Repstad: Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis.  Tano. (40 sider)

Jacobsen, Dag I. og Thorsvik, Jan (2002): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 4, 5, 6, 8, 10, 11, 12 (266 sider)

NOU 2004:13. En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver.  Kap 2, 6, 7, 8, 9, 10 (183 sider).

*Terum, Lars Inge og T. Nergård (2001): Uførepensjon og likebehandling. Leger og

trygdefunksjonærer som portvakter ved fordeling av offentlege gode. I A.. H. Bay m. fl. (red): Virker velferdsstaten? Høyskoleforlaget 2001. (20 sider)

*Terum, Lars Inge (2003). kapittel 5 ”Rammer og autonomi” i Portvakt i velferdfsstaten Oslo: Kommuneforlaget, s. 84-112 (28 sider)

Thorsvik, Jan 2003. Modellutvikling, forklaring og forståelse. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift vol 19 s 174-198 (24 sider)

(* Kopieres i kompendium som selges i Penelope bokhandel)

 

Velferdsrett

10 studiepoeng

Mål

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om og forståelse av sentrale velferdsrettslige regler og forvaltningsrettslige hovedprinsipper, og hvilke hensyn som ligger bak disse. Studentene skal også tilegne seg innsikt i verdier og verdikonflikter innenfor velferdsretten.

Innhold

- Innføring i juridisk metode

- Oversikt over forvaltningsorganene og deres oppgaver

- Rettssikkerhetsprinsipper, integritetsvern og brukermedvirkning

- Arbeid og trygdeytelser ved arbeidsløshet

- Trygdeytelser ved sykdom

- Trygdeytelser på grunn av barneomsorg og familiesituasjon

- Folketrygdens pensjonssystem

- Rett til utdanning

- Rett til økonomisk sosialhjelp og sosiale tjenester

- Rett til helsetjenester

- Oversikt over barnevernstjenesteloven

- Saksbehandlings- og klageregler.

Organisering og arbeidsmåter

Kurset går over ett semester, og er organisert med to samlinger, hver på tre dager, og selvstudier før og etter samlingene. Samlingene vil bestå av undervisning i plenum og gruppearbeid. Studentaktive læringsformer vil bli brukt. I kurset inngår også en obligatorisk oppgave. Kurset har en egen nettside som vil bli brukt som et supplement til undervisningen der blant annet det meste av undervisningsmaterialet blir lagt ut.

Arbeidskrav

Studentene skal skrive en obligatorisk oppgavesom må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Oppgaven skal normalt skrives som en gruppeoppgave, med maksimalt tre deltakere i hver gruppe,men den kan også skrives individuelt.

Vurdering

Det er en skriftlig skoleeksamen på 5 timer. For å få gå opp til skoleeksamen må denobligatoriske oppgaven være bestått eller fullført. Intern og ekstern sensor brukes på alle besvarelser.

Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått.

Følgende hjelpemidler er tillatt ved eksamen:

Lovsamling for helse- og sosialsektoren. Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Pensum

(det tas forbehold om mindre endringer i pensum).

* Eckhoff og Smith, 2003, 7. utg. Forvaltningsrett, kapittel 6, 33 s, vil bli delt ut

* Kjønstad og Syse, 2005, 3. utg. Gyldendal, Velferdsrett I, med unntak av kap. 10 ca 350 sider.

* Kjønstad og Syse mfl. 2003, 2. utg. Gyldendal, Velferdsrett II, med unntak av kap.1, punkt 1.5-1.11, kap.7 og kap. 8, ca. 210 sider

Velferdssosiologi og sosialpsykologi

10 Studiepoeng

 

Mål

Studentene skal tilegne seg sosiologiske og sosialpsykologiske begreper som gir bakgrunn for å forstå sosiale problemer og fenomenet marginalisering. Videre skal de lære om samspillet mellom mennesker og omgivelser, og om folks ulike reaksjoner og mestringsevne i forskjellige livssituasjoner. 

 

Innhold

• Sosiologiske og psykologiske grunnbegreper
• Sosialisering; avvik og stempling; krise og mestring
• Sosial persepsjon
• Familiemønstre og sosiale nettverk
• Makt og avmakt i sosiale relasjoner

 

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner.

 

Arbeidskrav

Obligatorisk innleveringsoppgave må være levert og godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en gitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på cirka 10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fem deltakere.  Det gis bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

Vurdering

Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått eksamen. Intern sensor benyttes på alle besvarelser, ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 20 % av besvarelsene).

 

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

Bauman, Zygmunt og Tim May. 2004. Å tenke sosiologisk, Abstrakt Forlag. 224 s

Berger, Peter. 199.1 Invitasjon til sosiologi: Et humanistisk perspektiv,  Pax forlag. 199 s

* Borell, Klas. 2002  Hushåll och familj, i Fokus på familien. Tidsskrift for familiebehandling.

Universitetsforlaget., side 265-279. 14 s

Bø, Inge. 2000. Barnet og de andre. Universitetsforlaget.3. utgave Kapittel 6, 7 og 10. 67 s

* Dyregrov, Atle og Reidun Ingebretsen. 1982.  Kriseintervensjon – Teoretisk fundament og praktiskvirkelighet. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 1982, 19, 583-594. 12 s

Ekeland, Tor-Johan, Oddmar Iversen, Anbjørg Ohnstad, Grethe Nordhelle .2004. Psykologi forsosial-

            og helsefag.  Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 271 s

Jahoda, Marie, Paul F. Lazarsfeld og Hans Zeisel. 1933, 1997. De arbeidsledige fra Marienthal.  En

            sosiografisk undersøkelse av virkningene av langtidsarbeidsledighet.  Tano Aschehoug. 82 s.

* Jørgensen, Per Schultz. 1996. Risiko og mestring - på vej mod et nyt paradigme, kapittel 2 i Sandbæk,

Mona og Gunnar Tveiten (red): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og

familier. Kommuneforlaget. 25 s

Levin, Irene. 1994. Stefamilien -variasjon og mangfold. Oslo: Aventura forlag A/S.  Kapittel 3: Hva vet vi

            fra før og kapittel 4: Stefamilien og familiebegrepet. Side 47-105. 58 s

* Trykkes i kompendium som kan kjøpes ved Penelope bokhandel (HiO)

 

Flerkulturell forståelse i et velferds- og serviceperspektiv

10 Studiepoeng

Revidert avdelingsstyret 10. mai 2005, opp til ny revidering 11. des. 2006

(pensum sist endret 010106)

Mål

Modulen skal dyktiggjøre studenten til møtet med flerkulturelle brukere. Studentene skal tilegne seg:

·         kunnskap om variasjon i livsbetingelser og kulturelle uttrykksformer

·         bevissthet om egne verdier og holdninger

·         et utvidet perspektiv på egen og andres virkelighetsforståelse

·         evne til å anvende kunnskap og metoder i praktiske situasjoner ved å lytte og lære, møte ulike behov og takle usikkerhet i samhandling

Målgruppe

Studiet retter seg hovedsakelig mot ansatte i velferdssektoren; arbeidsmarkeds- og trygdeetaten, helse- og sosialsektoren og frivillige organisasjoner.

Innhold

Innvandrings- og flyktningpolitikk i Norge og Europa

Herunder vil følgende tema bli belyst:

·         Innvandrings- og flyktningpolitikk i historisk lys: Fra Eidsvoll til Schengen

·         Asyl- og flyktningpolitikken i Norge og Europa i dag

·         Viktige bestemmelser i den norske utlendingsloven og FNs flyktningkonvensjon av 1956

·         Hva er forskjellen på en asylsøker, en innvandrer og en flyktning?

·         Begrepsgjennomgang, herunder integrering, assimilering og segregering

Det flerkulturelle møtet

Herunder vil følgende tema bli belyst:

·         Identitetsbegrepet, kollektiv - individuell orientering, selvtilskrevet og tilskrevet identitet, status, rolle, kjønn, diaspora og multinasjonalitet

·         Kulturbegrepet, tradisjoner, religion, etnisitet

·         Migrasjonsforståelse

·         ”Vi” og ”De andre”, fremmedfrykt, diskriminering, rasisme

·         Forholdet stat - individ og majoritet/minoritet

·         Likhetsideologi, velferd, omsorg

·         Språk og kommunikasjon

·         Tolketjeneste

Helse- og omsorgsmessige utfordringer ved migrasjon

og arbeid med etniske minoriteter

Herunder vil følgende tema bli belyst:

·         Et innblikk i forskjellige type problemstillinger som har opptatt

fagmiljøer med utgangspunkt i den praktiske hverdag

·         Arbeidsmarkedsforankring og utdanning

·         Somatiske og psykiske helseproblemer blant innvandrerbefolkningen.

·         De eldre, de unge/barna og kvinnenes stilling

·         Interkulturelle /kommunikative problemstillinger

·         Klientgjøring av flyktninger – fra ”offer” til ”overlever”

·         Rettigheter og plikter. Fra klient til aktiv borger

Integreringsarbeid, juridiske aspekter

Herunder vil følgende tema bli belyst:

·         Lov om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere

Organisering og arbeidsmåter

Studiet er et deltidsstudium som vil gå over ett semester med 2 samlinger. Disse vil hver ha en varighet av 3 dager.

Arbeidsformer

Studiet er preget av tverrfaglighet, der det generelle og det spesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det blir lagt vekt på studentenes personlige og yrkesmessige erfaringer, og det legges opp til varierte arbeidsformer med forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudier.

 

Arbeidskrav

Det er obligatorisk nærvær på samlingene med 80 %. Man kan få godkjent noe fravær utover dette ved å levere et skriftlig arbeidskrav, men er fraværet på mer enn 2 dager får man ikke fremstille seg til eksamen. (Se Utfyllende regler)

I tillegg til dette er det et skriftlig arbeidskrav som også er knyttet til retten til å gå opp til eksamen. Fokus for den skriftlige oppgaven er utfordringer på eget arbeidssted. Den skal ha et omfang på 5-10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave med inntil tre deltakere. Oppgaven skal være innlevert innen andre samling.  Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

Vurdering

Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes en gradert karakterskal fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått, og til stikkprøver av ca. 20 % av besvarelsene.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

* Ahlberg N.: Intervjuing av klienter fra minoritetsgrupper: Et

tverrkulturelt perspektiv. Det kliniske intervjuet. Red. von der Lippe A &

Rønnestad H, 568 - 585: (17 sider).

*Austveg, Berit (1989): Helsearbeid og innvandrere. Mangfold, sunnhet og sykdom.

TANO.A.S. Kap. 3: Helse, sykdom og kultur (55 - 83; 28 sider).

Brox, O. (red.) (1997): De liker oss ikke. Tano Aschehoug. Oslo.  Innledningen og kapitlene av flg. forfattere: I.L. Lien; A. Høgmo; T. Bjørgo; O. Brox (tils. 96 sider).

* Brunvand L & Brunvatne R. (2001): Helseproblemer blant innvandrerbarn i

Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001, 6, 121, 715-8 (4 sider).

Bø, Bente Puntervold. (2003): Søkelys på den norske innvandringspolitikken- med søkelys på etiske og rettslige dilemmaer. Høgskoleforlaget  (ca.150 sider).

* Christie, H Johnsen & Waaktaar T. (1997): Tross alt. Krigstraumatiserte barn

og deres helingspotensialer. Flukt og Fremtid, red. Sveaass N & Hauff E Ad

Notam Gyldendal 1997, 119-133 (14 sider).

Eriksen, T. Hylland (red.) (2001): Flerkulturell forståelse. Tano Aschehoug. Oslo.  Kap. 1-2-3-4-5 (98 sider).

* Frøyshov Larsen (200): I. Diabetes hos ikke-vestlige innvandrere. Tidsskr

Nor Lægeforening 2000, 23, 120, 2804 - 6 (3 sider).

Fuglerud, Ø. (2001): Migrasjonsforståelse. Del IV Migrasjon og globalisering. Universitetsforlaget. Oslo (37 sider).

*  Hammad Raza Syed. Health and Migration: A Review. NAKMI-report 03:1

(7 sider).

* Hundeide, Karsten (1995): Kulturell variasjon og oppdragelse av barn.

'Psykologi i en verden i forandring'. Temanr. Tidskrift for Norsk

Psykologforening 1995, 32, 8, 693 - 700, 745 - 754 (9 sider).

* Lavik, NJ. (1997): Menneskerettighetene og den 'skitne' virkeligheten.  Flukt

og Fremtid. red. Sveaass N & Hauff E Ad Notam Gyldendal 1997, 89 - 98 (9 sider).

Lov om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr. 80

og Rundskriv H-20/03 til samme lov ( 85 sider).

* Major E. (2000): Psykiatrisk/psykologisk arbeid blant flyktninger og

asylsøkere. Tidsskr Nor Lægeforening 2000, 28, 3420 - 3 (3 s).

* Mirdal Gretty (2001): Om oplevelsen av de andres lidelser. Psyke & Logos

2001, 22, 1, 37 - 50 (13 sider).

* Moen B. (2002): Når hjemme er et annet sted. Omsorg for eldre med

Minoritetsetnisk bakgrunn. NOVA rapport 2002, 8 (Oppsummering) 118 - 128 (10 sider).

* Qureshi, Naushad Ali 1997: ”Antirasistisk perspektiv på sosialt arbeid” i Embla nr 2 s 37 – 48 (10 sider).

Rogstad, Jon (2001) Sist blant likemenn. Valdres Trykkeri. Kap. 5: Arbeidssøkere-kompetanse og signalisering, kap. 6: Arbeidsgivere-forventinger og usikkerhet. (Side 92-128) (37 sider).

* Singla R. (2001): Psykososial intervention - etniske minoriteter og

ligeværdighed, Psyke & Logos 2001, 22, 1, 213-223 (10 sider).

* Skytte, Marianne (2000): ”Er etniske minoritetsfamilier for utfordrende for socialt arbejde?” i Nordisk sosialt arbeid nr 1. S 13. 20. (7 sider).

* Sluzki,C.E. (1979): Migrasjon og familiekonflikt.Family Process, ENG (18 sider).

* Wood, P. & Schwass, M. (1993): Cultural safety: a framework for changing attitudes. Nursing Praxis in New Zealand, Vol. 8 (1), 4-15.* (12 sider).

* Aambø, Arild (1998): Fra Ord til handling. Folkehelsearbeid i et

flerkulturelt miljø. Norske Offentlige Utredninger (NOU) 1998; 18, Vedlegg

2, 302 - 310 (9 sider).

Litteratur merket * vil bli trykket opp i et eget kompendium og selges ved Penelope bokhandel, Høgskolen i Oslo.

Sosialmedisin og rehabilitering

10 Studiepoeng

 

Mål

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om helsemessige forhold og om utbredelse av sykdommer som er relevant for velferdspolitiske tiltak. De skal få innsikt i sammenhenger mellom levekår og helse, og lære å vurdere velferdspolitiske tiltak og ytelser på grunnlag av helsetilstand og funksjonsevne. Studentene skal forstå rehabilitering som tverrfaglig virksomhet sett i forhold til mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. De skal også få innsikt i helhetlig re-/habilitering, forstått både som brukers prosess og som et fag- og sektorovergripende virksomhetsområde.

 

Innhold

• Sosial epidemiologi
• Helsebegrep og sykdomsoppfatning
• Helse og sosial ulikhet, flerkulturelle perspektiver
• Rusproblemer
• Psykiske lidelser
• Aldring
• Funksjonsnedsettelse, funksjonsvurderinger, arbeidsuførhet og uførepensjon.
• Yrkesrettet rehabilitering og målet om "et inkluderende arbeidsliv": Konsekvenser og utfordringer for tverretatlig samarbeid.
• Rehabilitering, habilitering, teori og prinsipper
• Re-/habiliteringsprosessen som brukers prosess

 

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner.

 

Arbeidskrav

I studiet inngår det et arbeidskrav som må være godkjent for at man skal få gå opp til eksamen. Arbeidskravet har form av en skriftlig oppgave. Denne oppgaven skal ha et omfang på 5-10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave med inntil fem deltakere.  Dersom arbeidskravet ikke er godkjent, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en gitt frist.

 

Vurdering

Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, og F for ikke bestått eksamen. Intern sensor benyttes på alle besvarelser, ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av besvarelsene.

 

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

* Askheim, Ole Petter. 2003. Funksjonshemning som samfunnsmessig undertrykking /”the social modell

of disability”), i Askheim, Ole Petter: Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i

arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. 30 s

Juklestad, Olaug og Sigur Johns. 1997.  Vern for eldre. Tiltak mot overgrep i hjemmet.

Kommuneforlaget,  side 14-115 = 101 s

Kjellevold, Alice. 2005.  Retten til individuell plan. Fagbokforlaget. 114 s

* Kufås, Elin,  Kari Lund og Rynning Myrvoll. 2004.  Foreldre med psykiske problemer. Om å styrke

muligheter for vekst og redusere belastninger for barn og ungdom. Tidsskrift for psykisk

helsearbeid, vol.1.nr. 3. 12 s

Lie, Ivar. 1996. Rehabilitering og habilitering:  prinsipper og praktisk organisering.  Gyldendal Akademisk. 

            115 s.

Mæland, John Gunnar, Per Fugelli, Georg Høyer, og Steinar Westin (red) 2004. Sosialmedisin – i teori

            og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 410 s

* Næss, Sturle og Kari Wærness. 1999  Den offentlige eldreomsorgen ved tusenårsskiftet, i Bondevik,

            Margareth, og Harald A Nygaard (red), 1999: Tverrfaglig geriatri. En innføring. Oslo:

            Fagbokforlaget. 11 s

Snoek, Jannike Engelstad og Engedal, Knut. 2000.  Psykiatri: Kunnskap-forståelse-utfordringer.

Akribe Forlag as 2000 (s.23-214=192 sider)      

* Thyness, Paul. 2004  Boligsosialt arbeid –perspektiver og rammer, i Thynæss, Paul (red) 2004:

Boligsosialt arbeid, Oslo: Kommuneforlaget. 18 s.

Litteratur merket * vil bli trykket opp i et eget kompendium og selges ved Penelope bokhandel,

Høgskolen i Oslo.

 

Brukerveiledning og brukermedvirkning 2 (velferdsmodul)

20 studiepoeng

(Med forbehold om mindre endringer)

 

Mål

Studentene skal lære å videreutvikle sine ferdigheter i samhandling med brukere med fokus på planlegging og oppfølging. Dette innebærer også å utvikle ferdigheter i saksbehandling og skriftlig fremstilling i samarbeid med brukere og aktuelle kolleger. Erfaringer fra praksis skal skaffe studentene et grunnlag for økt refleksjon over egen væremåte, verdier og holdninger slik dette har kommet til uttrykk overfor brukere og kolleger. Modulen skal bidra til å videreutvikle slik refleksjon. Siden mange brukere har sammensatte vansker må studentene tilegne seg ferdigheter i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. Studenten skal oppøve sin evne til refleksjon over forholdet mellom brukeres behov og velferdsstatens tiltak og utvikle evne til å utøve sitt varslingsansvar som ansatt i velferdsstatens tjenesteapparat.

Når deltakerne er ferdig med modulen skal de

kunne gjennomføre oppfølgings- og utviklingssamtaler med brukere

ha utviklet ferdigheter i skriftlig fremstilling i saker av sammensatt karakter

ha utviklet sin evne til refleksjon over praksis, slik den viser seg i samhandling med brukere og kolleger

ha utviklet sin evne til å bidra til utvikling av velferdsordninger på systemnivå

 

Innhold

Refleksjon over egen praksis

Ferdighetstrening

Refleksjon over holdninger og verdier

Vurdering og utvikling av individuelle planer og servicetiltak

Skriveprosessen

Å bli evaluert av lærer og medstudenter

Vurdering av medstudenter

 

Organisering og arbeidsmåter

Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer, for eksempel forelesninger, seminarer, grupper og ferdighetstrening.

 

Arbeidskrav

Det er obligatorisk nærvær på samlingene med 80 %. Man kan få godkjent noe fravær utover dette ved å levere et skriftlig arbeidskrav, men er fraværet på mer enn 40 % får man ikke framstille seg til eksamen. (Se Utfyllende regler)

I studiet inngår tre arbeidskrav. Disse må være levert og godkjent før man kan framstille seg til eksamen. Fokus for oppgavene skal være utfordringer i møte med brukere og kollegaer og de skal ha innslag av saksbehandling. Oppgavene skal ha et omfang på inntil 10 sider. Én oppgave skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fire deltakere, mens de to andre skal leveres som enkeltbesvarelser.

Det er obligatorisk nærvær i ferdighetstreningen, se utfyllende bestemmelser.

Vurdering

Eksamen er i form av mappevurdering og muntlig eksamen. Mappen består av to individuelle innleveringer og en gruppeinnlevering. To av arbeidskravene fra mappen samt pensum er utgangspunkt for muntlig eksamen. Det gis separate karakterer for mappevurdering og muntlig eksamen, begge teller likt og karakterene slås sammen til slutt. Studenter som stryker på mappevurdering kan ikke framstille seg til muntlig eksamen. Ekstern sensor benyttes ved muntlig eksamen. Det gis graderte karakterer fra A til E for bestått. F er ikke bestått.

Pensum

(siste pensumendring 12.01.06)

Tema: Teori/praksis

*Nygren, Pär (2004), ”Profesjonelle handlingskompetanser”, kap. 6 i Nygren: Handlingskompetanse - Om profesjonelle personer.Gyldendal akademisk, 35 s

*Olofsson, Gunnar (1997), ”Socialvetenskapen och de sociala problemen” i Socialvetenskaplig Tidskrift, årg. 4, nr. 3, 13 s

*Øvrelid, Bjarne (2002), kap.3 ”Unntaket og regelen – posisjonering i eksamensbesvarelser på det kombinerte trygdestudiet” i  Mønstre i velferdsstatens stemmer – regelanvendelse. Skjønnsutøvelse og livsutfoldelse. Abstrakt forlag, 39 s

Tema: Etikk
*  Rønning, Rolf (2005) Den institusjonelle ydmykingen. Nordisk sosialt arbeid nr 2, vol 25 s 111-121 (10s)

Skogly Kversøy, Kjartan (2005), Etikk - en praktisk vinkling. Ulike perspektiver på det etiske landskapet. Bergen. Fagbokforlaget (110 s)

Tema: Brukerveiledning

Askeland, Gurid Aga (1994), Studium og klientarbeid. Same arbeidsprosess? Samlaget, kap. S. 75-116, 40s

Askeland, Gurid Aga og Olav Molven (1998): Dokument i klientarbeid. Universitetsforlaget, 60 s (Se fotnote 1).

Lassen, Liv M (2002), Rådgivning. Kunsten å hjelpe, Oslo: Universitetsforlaget
(kap 1-10, 139s)

*Martinsen, Kari (2002), ”Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene” i Omsorg: nordisk tidsskrift for palliativ medisin nr.1/2002, 8 s

*Morén, Stefan (1999) ”Dokumentationens roll i socialt arbete  - Perspektiv och utvecklingsmöjligheter” i Social-vetenskaplig tidsskrift, Årg. 6, nr. 4, 13 s

Anbefalt lesning/tilleggsstoff:

Bennin, Camilla og Bjarne Øvrelid (2000), Sosialen en film fra et sosialkontor. (Videogram), regi: Birte Hatlehol. Senter for livslang læring

Weihe, Hans-Jørgen Wallin* (1997), Relasjon-arbeid og kommunikasjon, kap. 4-6. Tano Aschehoug, 80 s

Tema: Brukere med kommunikasjonsvansker

Adolph, Erik, Blæhr M., Faureholm. J, Hensen.P. m.fl. (1999), Socialt arbejde med sindslidende. Forlaget Systime A/S, kap.2, 3 og 4, 80 s

*Brataas, Hildfrid Vikkelsmo og Tove Steen-Olsen (red.)(2003), Kvalitet i samspill, kap.7. Høyskoleforlaget. Ca 35s

*Selboe, Aud, Leif Bollingmo og Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), Selvbestemmelse for tjenestenytere. Gyldendal Akademisk, kap. 4, 25 s

*Nilsen, Sigrun & Naushad Ali Quereshi (1991), Utfordringer i sosialt arbeid med flyktninger og innvandrere, kap. 5, 10 s.

Anbefalt lesning:

Brukermedvirkning og psykisk utviklingshemmede*. Studentarbeid ved Høgskolen i Oslo, DSU (2002), 27 s

Elster, Ellen* (2001), Eldre og medvirkning: også eldre har sko som trykker. Kommuneforlaget. 114 s

Tema:  Økonomisk rådgivning

*Ranger, Marianne N. m.fl (2005), ”Megling og økonomisk rådgivning – roller i yrkesrollen”, kap.7 i Kokkinn, Judy, Profesjonelt sosialt arbeid. Universitetsforlaget, 32 s

Teigene, Eva (2000), Fra kaos til kontroll. Gjeldsarbeid i praksis. Tano Aschehoug, kap.1-19, 120 s

Tema: Bolig og arbeid

Aslaksen, Finn (1995), Brukermedvirkning i planlegging: tilrettelegging av nærmiljø for funksjonshemmede. Kommuneforlaget: Rådet for funksjonshemmede, 37 s

*Carstens, Anette (1998), ”Aktivlinjen – klientsamtaler og socialpolitik” i Nordisk sosialt arbeid 18. årg, nr. 3 s. 156-163

Danielsen, Kirsten (2001), Tilfreds med uklarhet: om å være brukerkontakt i oppfølgingsordninger for enslige forsørgere. NOVA-rapport 17/2001, 50s

**Eriksson, Catharina (1999), ”Det motsägelsesfulla utanförskapet” i Social-vetenskaplig Tidskrift, årg. 6, nr. 4, s. 293-313, (om hjemløse kvinner)20 s

Kjørstad, Monica (2002), Sosialhjelp og arbeidsplikt: utfordringer og etiske dilemmaer for sosialarbeiderrollen ved iverksetting av arbeidslinja. HiO-rapport; 2002 nr. 11, s.73-128, 55 s

**Hedin, Ulla-Carin og Sven-Axel Månsson (1998), ” En fråga om relationer – om kvinnors uppbrott ur prostitution” i i Nordisk sosialt arbeid 18. årg, nr. 3 s. 171-182, 12s

Thyness, Paul A. (red)(2004), Boligsosialt arbeid. Kommuneforlaget, utvalgte kapitler,142 s:

(Thyness, Paul: Boligsosialt arbeid perspektiver og rammer, 20 s, jfr. modul sos.med. og rehab)

Sandbu, Siri*: Husbanken som samarbeidspartner, 13 s

Elster, Ellen: Tjenester i hjemmet til dem som trenger det, 20 s

Rønnow, Ulla Rahbek: Kommunens utfordringer i det boligsosiale arbeidet, 12 s

Gullbjørnrud, Sissel: Kontakt og konflikter i et flerkulturelt bomiljø, 20 s

Woll, Kathrine M. & Christine Frantzen: Nærmiljøprosjektet Sagene-Torshov, 70s

**Waal, Helge (1991), ”Nøktern naivitet og optimistisk realisme. Om rehabilitering ved stoffmisbruk og andre former for psykososial funksjonssvikt,”  i Kjønstad, Asbjørn (red.), Attføring av attføringen. Hedersskrift til Per Alveberg. Universitetsforlaget, 9 s

Anbefalt lesning:

Kumpula, Mona Scheffer *(2000), ”Om en utsatt kategori kvinnor” i Social-vetenskaplig Tidskrift, årg. 7 nr. 1-2, s. 87-109, (om enslige mødre)20 s.

Tema: Kollegialt samarbeid

Gjems, Liv (1998), Veiledning i profesjonsgrupper. Universitetsforlaget, 115s

Haaland, Kirsti R., Mai Njå og Hedvig Montgomery (1999): Fagutvikling i sosialt arbeid – et systemisk perspektiv, Innledning, kap. 1,2,4 og 6 (80 sider)

Montgomery, Hedvig (2000): ”Brukerundersøkelser – Hvordan stiller man spørsmål som gir nyttige svar?” Norges Barnevern nr. 2 – 2000. (6 sider).

**Skau, Greta Marie (1998), gode fagfolk vokser, kap. 5 Konflikter og konfliktarbeid, 27 s

Anbefalt lesning:

Bader, Kurt (1987), Hjelpeløse hjelpere, kap.1-6, 100 s. Universitetsforlaget, foreligger i kopi

Lauvås, Per, Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal (2004), Kollegaveiledning i skolen, del *1. Cappelen

Scmidbauer, Wolfgang (1986), De professionelle hjælpere, Kap. 1-2,  Hans Reitzels forlag, 65 s, foreligger i kopi

Tema: Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Lauvås, Kirsti og Per Lauvås (2004 ), Tverrfaglig samarbeid - perspektiv og strategi. Tano, s.32-245. Universitetsforlaget

Repstad, Pål (red.)(2004), Dugnadsånd og forsvarsverker. Tano, kap. 1 og 2, 100s

Tema Livskvalitet

**Sennett, Richard (2001), Det fleksible mennesket. Personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen, Innledning, forord og kap. 6: Arbeidsetikk, 38 s

Anbefalt lesning:

Baumann, Zygmunt* (2002), Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. Hans Reitzels forlag

Fylling, Ingrid* (1994), Vi sto han av! Norlandsforskning, NF-rapport nr. 16/94

Sennett, Richard* (2001), Det fleksible mennesket, øvrige kapitler, jfr. ovenfor

Tema: Å arbeid helhetlig/ Varslingsansvar

**Eneroth, Bo (1988), Behovsanalys i socialt arbete, kap. 1: Behovsmodeller og behovsperspektiv (14 s) og siste kap. Behovbedömning og organisation (14 s). Natur och Kultur 

**Bergström Lars og Elisabeth Fog (1996), Att se det möjliga i det verkliga, kap. 6, 25 s

Shulman, Lawrence (2005/6), Kunsten å hjelpe brukere i samhandling med systemer. Gyldendal akademiske, ca. 60s (NB! Boka er ikke helt ferdig fra forlaget, men de to aktuelle kapitlene blir trykket opp og utdelt)

**Morén Stefan (1992), ”Det blinda problemseendet. Om normalitetet och problemtänkande i socialt arbete” i Mether & Nygren (red.), Bortom all förenkling. Människan som väsen och uväsen. Vänbok tillägnad Bengt Börjeson (13 s), Göteborg: Daidalos

**Seikkula, Jaakko (2002), Åpne samtaler, kap. 4 og 5, 30 s. Tano Aschehoug

Anbefalt lesning:

Kornbeck, Jacob* (2000), ”Subsidiaritetsprincippet som empowerment?” i Nordisk Sosialt Arbeid nr. 3/2000

Pensum merket * er trykt opp i kompendium, del A, pensum merket ** er trykt opp i kompendium, del B. Kompendium som kan kjøpes ved Penelope bokhandel (HIO).

1)Boka til Askeland og Molven er kommet i en senere utgave enn den som står på pensumlista, med flere kapitler.  De kapitler som er ment som pensum heter:

Skriftlege dokument brukte i sosialt arbeid

Innhenting av opplysningar

Utskriving av dokumenta

Retten til innsyn i og bruk av dokumenta

Revidert avd.styret Øks 190606

Helse- og sosialpolitikk

15 studiepoeng

 

Mål

Målet med studiet er at studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse om den norske velferdsstatens formål, utvikling og innhold og de skal erverve innsikt i hvordan helse-, sosial- og trygdepolitikken er grunnleggende for den moderne velferdsstaten.

 

Opptakskrav

Søkere må ha enten ha 60 studiepoeng fra helse-, sosial- og velferdsfag eller ha 90 studiepoeng fra annen høyere utdanning.

 

Innhold    

·         Velferdsstatens politiske idegrunnlag, velferdspolitiske modeller

·         Levekår, ulikheter og sosiale problemer

·         Velferdsstatens utvikling, organisering og finansiering

·         Internasjonale perspektiver på velferdspolitikken

·         Helsesektoren: Utviklingstrekk og reformer;

·         Finansiering, organisering og prioritering i helsesektoren  

·         Privatisering/offentlig drift

·         Trygdesektoren - utvikling, ytelser og finansiering

·         Velferdspolitikk, profesjoner og styring

·         Sosialomsorgen.  Skjønn/normerte ytelser, økonomisk stønad/sosial behandling

·         Er velferdsstaten i krise?  Helse- og sosialpolitiske utfordringer og veivalg

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er tilrettelagt for deltidsstudier og gis som forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner i plenum.  Det gis ca 50 undervisningstimer.

Vurdering

Det arrangeres en 5 timers skriftlig skoleeksamen ved avslutningen av studiet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F. Det benyttes intern sensor på alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 20% av besvarelsene.

Pensum

(ca.  1000 sider)

Bay, Ann-Helén, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (red.) 2005	De norske trygdene. Oslo: Gyldendal Akademisk	Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 , 9 og 10. ca. 140 s.
Eriksen, Erik Oddvar. 2001.	Demokratiets sorte hull – om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag	kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7  ca. 200 s.
Halvorsen, Knut. 2002.	Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget.	Kap. 2, 4 9 og 10. 100 s
* Hammer, Torild, Einar Øverbye. 2005	Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Gyldendal Akademisk	Kap. 1 20 s.
Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren. 2001.	Den norske velferdsstaten, Oslo: ad Notam Gyldendal	Kap. 1- 9  210 s.
** Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter. 2001	Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001. Kan hentes fram elektronisk fra: http://www.fafo.no/pub/rapp/672/index.htm	60 s
* Kjekshus, L.E. og T.P. Hagen. 2003	Ga sammenslåing av sykehus høyere effektivitet? Erfaringer fra Norge i 1990-årene. Tidsskrift for velferdsforskning 6(1)	ss. 3 – 16, 13 s
NOU 2001: 22	Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer.	Kap 1, 2, 3 og 4, 30 s
* Røed, Marianne. 2005.	Ny arbeidsinnvandring- hvem blir tapere og vinnere? Horisont, Næringspolitisk tidsskrift, 6 (4)	ss. 106 – 113,   7 s
Stamsø, Mary Ann (red). 2005.	Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal akademisk forlag	Kap. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9 og 12. 150 s.
* Sørensen, Rune J. 2004	Velferdsreformer i offentlig sektor. Elitistisk motebølge, velferdskoalisjonens interesser eller partienes konkurranse om velgerne. Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 3	30 s
* Vabø, Mia. 2004	Effektivitet og kvalitet i omsorgstjenesten- en dragkamp mellom nye og gamle styringsidealer. Kap. 9 i . I Rannveig Dahle og Kirsten Thorsen (red.) Når politikk blir praksis. Oslo: Fagbokforlaget	24 s

Pensumlitteratur kan kjøpes på Penelope bokhandel ved høgskolen i Oslo.

* Trykkes i kompendium og kan kjøpes på Penelope bokhandel.

** Deles ut på første samling.