Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital. En randomisert effektevaluering av nettverksråd.
Finansiering: Norges forskningsråd, Sosial og helsedirektoratet
Prosjektansvarlig: Ira Malmberg-Heimonen
Prosjektmedarbeidere: Ivar Lødemel, Espen Dahl (HOV/GIV), Sissel Johansen (GIV), Thomas Lorentzen (IRIS/GIV)
Eksterne samarbeidspartnere: Astrid Grasdal (Rokkansenteret UIB), Britt Slagsvold (NOVA)
Advisory board: Gayle Hamilton (MDRC, NY office), Mary Visher (MDRC, Oakland office), Jukka Vuori (Finnish Institute of Occupational Health), Robert Walker (OxfordUniversity), Mike Daly (Dept. Work and Pensions, UK)
Kort om prosjektet: Prosjektet består i implementering og effektevaluering av tiltaket ”nettverksråd” for langtidsmottakere av sosialhjelp i Oslo kommune/bydel St. Hanshaugen og i Bergen kommune. Hensikten med prosjektet er å undersøke om et styrket sosialt nettverk gjennom nettverksråd øker sjansene for en bedret livssituasjon og for mulighetene til å komme i arbeid. Undersøkelsen finansieres av Sosial- og helsedirektoratet og av Norges Forskningsråd. Undersøkelsen skal gjennomføres av forskere på Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag (SAM), Gruppe for inkluderende velferd (GIV).
Bakgrunn: Siden 1990-tallet har det vært økt satsing på aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom arbeidsrettede tiltak med en tydeligere kobling mellom sosialhjelp og aktivering. Målsetningen har vært økt deltakelse på det ordinære arbeidsmarkedet og redusert bidragsavhengighet. På tross av denne satsingen er det usikkerhet knyttet til effektene av disse tiltakene og programmene. De få randomiserte effekt;evalueringer som har vært gjort av såkalte ”work-first”- programmer har vist små effekter for sosialhjelpsmottakere og langtids arbeidsledige, det vil si for de gruppene med dårligst forutsetninger på arbeidsmarkedet. Videre har flesteparten av disse effektsevalueringene først og fremst fokusert på økonomiske og arbeidsrelaterte effekter, mens effekter knyttet til helse, mental helse, livskvalitet og sosial inkludering i liten grad har vært fokusert.
Studier har funnet at mange langtidsmottakere av sosialhjelp har problemer på flere livsområder og at de mangler de ressursene som er nødvendige for å kunne delta på det ordinære arbeidsmarkedet. Resultater fra en norsk studie viser at langtidsmottakere av sosialhjelp har mange og store problemer, de har mindre sosial ka­pital og langt mindre sosial tillit enn gjennomsnittsbefolkningen. Annen forskning viser også til klar sammenheng mellom langvarig mottak av sosialhjelp, dårligere helse samt økt risiko for marginalisering fra arbeidsmarkedet. Blant innvandrere er langvarig sosialhjelp og fattigdom et økende problem. Som følge av problemer med å komme inn på arbeids­markedet får de ikke tilgang på arbeidsrelaterte sosial- eller trygdeytelser, som i tilfelle arbeidsledighet minsker risikoen for fattigdom. Resultatet blir avhengighet av behovsprøvd støtte på et minimumsnivå.
Teoretisk referanseramme: I dette prosjektet tar vi utgangspunkt i begrepet sosial kapital som beskriver den enkeltes tilgang til ressurser gjennom sitt sosiale nettverk.Forskningen viser til at det å ha en bred og sammensatt tilknytning til andre er positivt, blant annet for helse, mental helse, livskvalitet, utdanning, arbeid og økonomi. Å ha tilgang til nettverk og dermed ressurser, har betydning for hvordan man klarer seg. Sosial kapital måles langs en strukturell dimensjon (størrelse, sammensetning) og en kulturell dimensjon (tillit og gjensidighet). Ressursene som nettverket gir tilgang til spenner fra det instrumentelle som økonomisk støtte, praktisk hjelp, informasjon, m.m. til det mer psykologiske/emosjonelle som det å fungere sammen med andre, kunne kommunisere, få emosjonell støtte, oppleve respekt, verdighet, m.m.
Tiltaket i prosjektet: Prosjektet består i å utvikle, implementere og eksperimentelt evaluere effektene av tiltaket ”nettverksråd”. Nettverksråd er basert på familieråd (family group conference) som har vært benyttet i barnevernet i Norden de siste 10 årene. Nettverksråd er en videreutvikling av denne metodikken. Kjennetegnet ved denne metodikken er at den er løsningsorientert og fokuserer på individenes sosiale ressurser. Sentrale begreper er brukermedvirkning og empowerment. Nettverksråd betraktes og benyttes først og fremst som en beslutningsmodell der målsetningen er at individet sammen med nettverket skal utarbeide og beslutte en handlingsplan. Nettverket skal så også bidra til å støtte vedkommende i gjennomføringen av handlingsplanen. Nettverksråd er ikke blitt implementert eller evaluert i noen større skala, men i de få forsøk som har vært gjennomført har erfaringene vært positive.
Metode og materiale: Studien gjennomføres med et randomisert kontrollert design (RCT) med sosialhjelpsmottakere tilfeldig valgt til tiltaksgruppe og en sammenlikningsgruppe. Det skal gjennomføres en spørreskjemaundersøkelse på tre forskjellige tidspunkter.Baseline (T1) måles før randomisering, T2-T4 vil være oppfølginger inntil to år etter randomisering supplert av registerdata (trygdedata, inntektsdata). I tillegg vil det gjennomføres kvalitative intervjuer med prosjektmedarbeidere, koordinatorer og ledelsen for evaluering av implementeringsprosessen. Det vil også foretas datatriangulering med analyse av kvalitative og kvantitative data. Videre vil det bli foretatt beregninger av forholdet mellom kostnader og nytte basert på administrative data.
Spesifikke problemstillinger: Målsettingen med tiltaket er en forbedring på områdene helse, mental helse, livskvalitet, mestring, sosial inklusjon, arbeid og inntekt blant deltakerne i tiltaksgruppen. Vi vil fokusere på følgende spørsmål: Hvilke kortvarige og langvarige effekter har tiltaket?; Hva er forholdet mellom de kortvarige og langvarige effektene?;Hvilke effekter har intervensjonen i forhold til generell tillit og nettverksegenskaper som størrelse, komposisjon og heterogenitet?; Varierer effektene av tiltaket i forhold til sosiale dimensjoner (som kjønn, etnisitet, mm) eller i forhold til individuelle ressurser (mental helse, sosial støtte) målt i starten av prosjektet, og i tilfelle hvordan?; Hvilke effekter har ”tette bånd”, ”løsere bånd” og ”linking” som ”aktive” elementer i intervensjonen? ; Hvordan og på hvilken måte er implementeringsprosessen relatert til effekter av intervensjonen?; Hvilken rolle spiller brukermedvirkning og empowerment her?; Hvordan og på hvilken måte overskrider de positive effektene av intervensjonen kostnadene til gjennomføring?