Domenenavn

Hva er et domenenavn

Et domenenavn er kort fortalt en del av det som vises i adresselinjen i nettleseren. Eksempel på dette er www.vg.no og innsida.ntnu.no. Merk at http:// og /index.html ikke er del av et domenenavn, men deler av en URL:

http://www.vg.no/nyheter/
,,,,   ---------,,,,,,,,,
       domenenavn
protokoll       sti/filnavn

På Internett er maskiner identifisert med IP-adresser, f. eks. 129.241.190.190, og disse tallene viser maskinens fysiske adresse i nettverket, litt på samme måte som telefonnummer med retningsnummer.

Et domenenavn kan skrives isteden for en slik IP-adresse, slik at eierne av maskiner som tilbyr tjenester kan flytte disse nettverksmessig uten å gjøre annet enn å oppdatere domeneoppføringen.

Det betyr at du kan skrive www.vg.no og få opp VG, selv om VG skulle bestemme seg for å flytte tjeneren sin til Sverige og bruke en helt annen IP-adresse.

Du kan ha flere domenenavn som peker til samme maskin (IP-adresse), men bare ett navn som peker tilbake ifra IP-adressen. Eksempel for en maskin på instituttet for fiskeriteknologi (fiktivt):

hyse.fisk.ntnu.no <--> 129.241.190.100
news.fisk.ntnu.no  --> 129.241.190.100

Både hyse og news gir samme IP-adresse, men hvis man slår opp andre veien 129.241.190.100 får man vite at maskinen heter hyse.fisk.ntnu.no. Så og si alle maskiner koblet til Internett har et slikt navn, kalt reversoppslag, som vil vise hvor maskinen hører hjemme og hva den "egentlig" heter.

Alias (CNAME)

Et domenenavn kan i seg selv også ha flere tilleggsnavn, såkalte aliaser:

imap.fisk.ntnu.no --> hyse.fisk.ntnu.no --> 129.241.190.100

Det er bare tillatt med ett nivå med slike aliaser, det betyr at man ikke kan ha et alias som peker til til imap.fisk.ntnu.no i dette tilfellet.

Fordelen med slike aliaser er at hvis f.eks. hyse.fisk.ntnu.no skal flytte på seg, så slipper man å opppdatere imap.fisk.ntnu.no, siden denne peker indirekte på hyse. Slike aliaser, eller CNAMEs som de heter på fagspråket, er viktige i to sammenhenger:

• På eksterne domener som ikke like lett kan oppdateres. F.eks kan det være man har registrert www.fiskeri.com og vil at hyse skal server websidene om fiskeri. Når man må flytte hyse fra Dragvoll til Gløshaugen på grunn av samlokalisering er det praktisk å slippe å gå innom hos diverse registrarer og endre oppføringen bare fordi hyse får en ny IP-adresse. Det er nok å oppdatere navnet hyse.fisk.ntnu.no.
• Som en tjenesteadresse. Den som surfer informasjon om fisk skal ikke måtte vite at det er hyse som kjører webtjeneren og eposttjeneren. De skal heller ikke måtte vite at det er hval.fisk.ntnu.no som er filtjeneren. Derfor lager man såkalte tjenesteadresser som alias-er til den nåværende tjeneren. www.fisk.ntnu.no blir alias for hyse, og det samme blir imap.fisk.ntnu.no for epost, mens man lager fil.fisk.ntnu.no som tjenesteadresse for hvalen. Hvis man senere finner ut at det egentlig er greiest å kjøre epost på hval.fisk.ntnu.no istedet, er det bare å oppdatere tjenesteadressen, og brukerne trenger ikke oppdatere sitt opsett i epostprogrammet. Dette er aller viktigst for webtjenere. Det er fint å ha det som en regel at man aldri skal eksponere et direkte tjenernavn i en webadresse.

Hva er forskjellen på et domene og et domenenavn?

Grensen her er egentlig litt flytende. Det er egentlig ikke noen forskjell, men rent praktisk så pleier man å skille mellom et rent domenenavn (maskinnavn), og et domene, som kan inneholde flere underdomener eller domenenavn.

Merk at et domene også kan fungere som et domenenavn. F.eks. er ntnu.no et domene som inneholder en rekke domenenavn (som www.ntnu.no, innsida.ntnu.no) og underdomener (som idi.ntnu.no), men samtidig er det også et gyldig domenenavn hvis man slår opp direkte på ntnu.no. Man får da IP-adressen til NTNUs webtjener. Det er derfor det virker å skrive http://ntnu.no. Det er dog en del restriksjoner på dette, f.eks. kan ikke et slikt domenenavn normalt være et alias, men må peke direkte på en IP-adresse.

Epost (MX)

Et domenenavn kan brukes til mange ting, først og fremst som et mer eller mindre varig navn for å koble til en eller flere tjenester. En tjeneste som har en litt mer spesiell rolle i domenesammenheng er epost. Epost er normalt knyttet til et domene, det vil si en litt større enhet. Domenet er den delen som står etter krøllalfaen i epostadressen. F.eks. i soiland@fisk.ntnu.no vil fisk.ntnu.no være domenet, mens soiland er leveringsadressen inni domenet, normalt et brukernavn, fornavn.etternavn eller navnet på en epostliste.

I domenet fisk.ntnu.no vil det være egne oppføringer, MX-oppføringer (Mail eXchange) som angir hvilke tjenere som er postkontor for domenet, dvs. hvilke maskiner eposten leveres til. Disse maskinene kan være både innenfor og utenfor domenet. Skulle en server være nede vil eposten som primært skulle til dette postkontoret lagres i en annen server midlertidig.

Det er denne teknikken som er med på å gjøre at epost kommer frem selv om en eposttjener har vært nede for vedlikehold. De tjenerne som tar imot epost for mellomlagring og sender dem videre igjen kalles ofte for releér. I epostsammenheng er det ofte et problem med såkalte åpne reléer som videresender for domener de egentlig ikke har noe med. Det er slike tjenere som står for store deler av spammengden.

På NTNU tilbyr ITEA å være sekundær for relevante domener uten vederlag. I tillegg kan ITEA tilby spam/virus-filtrering av eposten. Se http://www.itea.ntnu.no/epost/

Hvordan er domener organisert?

Domener er en måte å organisere tilhørigheten til domenenavn. For eksempel har man toppnivådomener som .com, .net, .se og .no. Noen toppnivådomener er er internasjonale, mens andre er nasjonale. For hvert nivå bakover kan man delegere et domene til noen andre som så tar seg av administrasjon innenfor domenet. .no er Norges toppnivådomene, og er delegert til organisasjonen NORID som koordinerer og administrerer alle norske registreringer. For å få tildelt et domenenavn under .no må man kort fortalt være en organisasjon med et organisasjonsnummer. Mer om dette kan man lese hos NORID. NTNU har fått tildelt domenet ntnu.no. Det betyr at alle domenenavn under ntnu.no, f.eks innsida.ntnu.no, administrerer vi selv. NTNU har flere underdomener, feks. idi.ntnu.no for IDIs maskiner. Internt på NTNU er det en del underdomener som er delegert videre til fakulteter og institutter, slik at disse kan administrere dem selv, men de fleste har ikke behov for dette og lar ITEA ta seg av driftingen av domenet. Samlet utgjør alle domenenavn i verden en del av et "domain name system", kalt DNS. Når vi snakker om DNS mener vi altså organiseringen av domenenavn, samt domenetjenerne som holder systemet igang.

Hvem kan hjelpe meg med domenenavn?

På NTNU er det hostmaster som kan hjelpe deg med generelle og spesielle forespørsler om domenenavn. De fleste domener som eies og driftet av NTNU administreres av hostmaster. For oppdateringer, kontakt hostmaster@ntnu.no.

Mer informasjon

• DHCP og faste adresser
• Hva gjør hostmaster?