Retningslinjer for tildeling av kurskoder (april -98)
KURSKODESYSTEM
RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE
27.04.98
Innhold
Bakgrunn Arbeidsgruppe for nytt kurskodesystem
Eksisterende system ved HBO
Systemer ved universiteter og andre høgskoler
Beskrivelse av nivå i kurskoden
Andre systemer
Spesielle forhold ved et enhetlig kurskodesystem
Forslag til nytt kurskodesystem
Drøfting
To bokstaver for beskrivelse av fagområde
Tre siffer for å angi nivå og kursnummer innen hvert fagområde
Avdelingsbeskrivelse
Bruk av "u" som siste opplysning i koden
Bakgrunn
Styret for Høgskolen i Bodø har ønsket at alle studieprogram ved Høgskolen skulle beskrives med kurs/fagenheter med spesifisert vektallsomfang og koder. Dette ble vedtatt allerede i 1995 under sak 24/95 pkt. 4 som lyder:
For å sikre en effektiv utnyttelse av høgskolens ressurser, må avdelingene, i den grad det er praktisk mulig, samordne kurs/fagmoduler som innebærer faglig overlapping for studentene (vekttallsreduksjon), både innenfor den enkelte avdeling og avdelingene imellom. Videre vedtar styret at valgfag innenfor studier primært må baseres på fagtilbud innenfor andre studier ved egen avdeling eller fra de øvrige avdelingene ved høgskolen.
For å muligjøre en slik samordning i full bredde, skal alle studieprogram ved høgskolen i den grad det er mulig f.o.m. 95/96 konstateres i form av kurs/ fagenheter med spesifisert vekttallsomfang og kodifisering. Dette gjelder både der det er egen evaluering i respektive kurs/fagenhet og der hvor kurs, fagenhet inngår i en større, samlet evaluering.
Vedtatt mot to stemmer.
Styret vedtok videre under sak 50/96 følgende:
Styret for Høgskolen i Bodø vedtar å nedsette et utvalg som skal utrede høgskolens utfordringer fram mot år 2005, spesielt med henblikk på studentrekruttering, endringer i studieprogrammet, studiekvalitet og studentvelferd. Utvalget skal også vurdere strategier for økt kompetanseoppbygging generelt i befolkningen.
Ved årsskiftet 96/97 ble utredningen “utfordringer fram mot år 2005, strategisk satsning og mulige tiltak” overlevert . I sammendraget står det:
Utvalget foreslår at det umiddelbart startes arbeid med å innføre et helhetlig og moderne kurskodesystem, for å lette muligheten for våre studenter til å utnytte vårt samlede fagtilbud på en fleksibel måte. Et slikt system vil også bidra til god oversikt og en mer effektiv utnyttelse av våre faglige ressurser.
Dette er utdypet i pkt 5.5.2. mulige tiltak der det står:
Nytt kurskodesystem.
Det må finnes en entydig oversikt over høgskolens kurs-/undervisningskomponenter med angivelse av faglig tilhørighet og faglig nivå gjennom en enhetlig kodifisering. Kurs- og undervisningskomponenter (emner) er det grunnleggende fundament for utviklingen av fleksible utdanningsprogram. Dette utgjør den minste produksjonsenheten - og kan inngå i ulike studier eller programmer.
Utvalget foreslår at det nedsettes en prosjektgruppe som skal innføre et nytt kurskodesystem for høgskolen. Dette bør skje i forbindelse med studie- og fagplanarbeide for studieåret 97/98. Avdelingene må sørge for at det innenfor de ulike studiene blir synliggjort hvilke enkeltkurs og undervisningskomponenter (emner) som inngår. Styret må kreve at alle studier ved høgskolen skal være definert (modulisert) m.h.t. både undervisnings- og eksamensmoduler, hvor det er satt et minstekrav til omfang (vekttall) på eksamenskoder - h.h.v. på grunnleggende nivå og på fordypnings-/spesialiseringsnivå. Gjennom dette vil høgskolen få et bedre grunnlag for å vurdere utvikling av studietilbud, fagutvikling og samordning (kompetanseoppbygging, FoU-virksomhet m.v.).
Studiehåndboken (beskrivelse av høgskolens fag- og studieplaner) må utvikles slik at denne blir et viktig og relevant redskap, både for studenter og ansatte, for å få fram de muligheter som ligger i høgskolens fagtilbud totalt sett m.h.t. sambruk av fagkomponenter og alternative utdanningsveier.
Styret behandlet strategidokumentet i sak 9/97 og vedtok bl.a. fire prioriterte tiltak for å sikre framtidig studentrekruttering og positiv utvikling av høgskolen. I vedtakets pkt 1.4 står det:
Sikre fleksible studieløp innenfor såvel profesjonsutdanning som universitetsstudier gjennom et kurskodesystem. Forutsetningen er at helhetlige studieløp (studier) kvalitetssikres innenfor respektive fagplaner.
Arbeidsgruppe for nytt kurskodesystem
Studiesjef ble gitt ansvaret for oppfølging av styrets vedtak i sak 9/97 og i mai ble det sendt ut et notat til alle avdelingene der de ble bedt om å oppnevne en representant til arbeidsgruppen som skulle utarbeide forslag til nytt kurskodesystem. Arbeidsgruppen har hatt 5 møter med representantene:
Randi Torland Studieadm.
Øyvind Tørres Herstad AHU
Sølvi Skipnes ALU
Inger Wassmo AFN
Berit Skorstad ASF
Grete Knudsen SIB (siste to møter)
Sidsel Schjeldrup AHF (siste to møter)
Anders Wold Studieadm. (sekretær)
Eksisterende system ved HBO:
Studiene ved høgskolen i Bodø er definert i kurs/fagenheter med vekttallsomfang og kode bortsett fra for noen få videreutdanningstilbud. De enkelte avdelinger benytter forskjellige systemer basert på de systemer den enkelte høgskole hadde før sammenslåingen i 1994.
Lærerutdanningen har et system med 5 tegn. De to første angir fagområdet. Pedagogikk og naturfag er f.eks. forkortet med henholdsvis PE og NA. Det tredje tegnet i koden er enten et tall eller bokstav. For kurs som gis på førskolelærerutdanninga eller for yrkesfaglærere er dette angitt med F eller Y i tredje tegn. De to eller tre siste tegn i kurskoden er nummer på kurset.
Det gamle HSN hadde et kurskodesystem basert på 5 siffer. Kurs ved tidligere institutt for økonomi og administrasjon hadde kurs som begynte på 1, institutt for fiskeri og akvakultur hadde kurs som begynte på 2, institutt for samfunnsvitenskap hadde kurs som begynte på 3 og 4, og SiB hadde kurs som begynte på 5. Dette benyttes for en stor del fortsatt med noen få avvik. AFN har noen kurs som begynner på 1 i tillegg til de som begynner på 2, SiB har kurs som begynner med 1 og 5 og AHU har kurs som tidligere ble gitt på ASF med kursnummer som begynner med 3. AHU har også kurs kodet etter systemet ved ALU.
ASF har for en del kurs tatt i bruk tre tilleggssiffer. Dette benyttes på studier eller større kurs. Studiet eller kurset benytter de samme fem første sifrene, så er studiet eller kurset delt opp i emner som er kodet med de tre siste sifrene.
AHF har kodet sine kurs etter sammenslåingen i -94. Kodene består av 8 tegn. De to første angir kurs. kursene er igjen delt inn i emner/forelesningsrekker med omfang ned til 0,5 vekttall. Innenfor hvert kurs er emnet/forelesningsrekken angitt med 6 siffer. De tre første angir årskull og de neste tre angir nummeret på emnet. Videre har avdelingen en egen eksamenskode der det gis eksamen i ett eller flere av de underviste kurs.
Systemer ved universiteter og andre høgskoler
Ved gjennomgang av norske universiteter og høgskoler er det ikke noe enhetlig kurskodesystem. Institusjonene benytter ulike kodesystemer og delvis benyttes flere systemer ved hver institusjon. Et system som benyttes ved mange institusjoner/institutter, særlig innenfor realfagene, består av 4 til 7 tegn der de 1 til 4 første beskriver fagområdet og de tre siste kursnummeret innenfor faget. Det mest vanlige synes å være å beskrive emnet med to bokstaver først i kurskoden. Ved det tidligere NTH benyttes et system med 5 siffer der de tre første beskriver fakultet og institutt og de to siste nummeret på kurset. Det er nødvendig å benytte en nøkkel for å tolke denne koden.
Internasjonalt er det heller ikke noe gjennomgående system og vi finner igjen de samme variasjoner og strukturer som innen norsk høyere utdanning.
Beskrivelse av nivå i kurskoden
Det kan være ønskelig å beskrive nivået på et kurs gjennom kurskoden. Dette vil gi bedre oversikt og gjøre det letter å orientere seg i studieinformasjonsmateriellet. Systemet må være slik at det ikke er overlapping mellom kurs på ulike nivåer.
På NTNU’s internettsider for realfagene er følgende referert:
Med virkning fra høstsemesteret 1995 har fakultetsrådet vedtatt å innføre et nytt system for koding av fakultetets emner. Vedtaket lyder:
Fakultetsrådet slutter seg til Studieutvalgets forslag til nytt emnekodesystem med virkning f.o.m. studieåret 1995/96 og for virksomhetsplanen for 1995 (høstsemesteret) slik:
Hensikten med et slikt kodesystem, må være at dette skal gjenspeile emnenes faglige nivå. Fakultetsrådet slutter seg derfor til Forskningsutvalgets tilråding om at 200-emner bare i spesielle tilfelle skal kunne inngå i dr.scient.graden etter godkjenning av Forskningsutvalget. I slike tilfelle kan emnene inngå i opplæringsdel B i begrenset omfang til 3 vekttall.
I emnebeskrivelsen for emner på 400-nivå må det klart gå fram hvilke faglige forkunnskapskrav som forutsettes.
I rapport nr 3/97, Nasjonal rapport om universitetenes cand. mag. Grad av Ola Furre anbefales det at det etableres en felles nasjonal emnekodifisering etter mønster fra NTNU.
Andre systemer
En prosjektgruppe arbeider med utarbeiding av et felles studieadministrativt system for universiteter og høgskoler. Systemet er svært omfattende og er av gruppen vurdert som lite egnet til kurskoding.
Biblioteket benytter et system for katalogisering av litteratur etter emne. Systemet er omfattende og krever minimum 3 siffer for å karakterisere et emne. Systemet er ikke selvinstruerende og det kreves en nøkkel for å kunne lese koden. Videre er inndelingen ikke alltid logisk i forhold til vår faginndeling. Gruppen har derfor ikke arbeidet videre med dette systemet.
Spesielle forhold ved et enhetlig kurskodesystem
De ulike avdelinger har organisert sine studier ulikt avhengig av historikk og rammeverk. Profesjonsutdanningene har generelt store eksamener sammensatt av flere fagområder/forelesningsrekker. SiB og AFN skiller seg ut med mange relativt små avgrensede kurs med avsluttende eksamen. Store sammensatte kurs kan ikke innplasseres i et grunnleggende fagområde siden kursinnholdet spenner over flere fagområder. Andre mindre kurs er smale og faller lett innenfor et avgrenset fagområde. Et enhetlig kurskodesytem må fange opp alle kurs og eksamener enten de er innen et smalt fagområde eller de er flerfaglige.
Målet er å spesifisere alle kurs/forelesningsrekker innen et fagområde som det undervises i. Alle kurs/forelesningsrekker av et visst omfang blir da definert innen sitt fagområde og plassert sammen med andre kurs innen det samme fagområdet. For eksamener/enheter som er satt sammen av flere forelesningsrekker innenfor flere fagområder må det da aksepteres at det utformes noen tverrfaglige overbygninger som definerer kurs/eksamener som er tverrfaglige. Eksempler på slike overbygninger er barnevernspedagogutdanning som det arrangeres samleeksamener i for hvert år, men som består av mange forelesningsrekker innenfor flere fagområder.
Samme kurs/forelesningsrekke kan inngå i flere kurs. Dette må også et enhetlig kurskodesystem håndtere på en fornuftig måte.
Forslag til nytt kurskodesystem
En kurskode bør være så kort som mulig for å være lett å betjene, samtidig som den må være lang nok til å være beskrivende og ha tilstrekkelig fleksibilitet.
Gruppen foreslår et enhetlig kurskodesystem bestående av seks tegn og ett tilleggstegn.
Gruppen foreslår følgende tegn for hver avdeling:
For emner som det ikke gis egen eksamen i foreslår gruppen at det settes et siste tegn "u" for undervisning. Kurskoder med u til slutt betyr da at det ikke gis selvstendig eksamen i emnet. Kurskode med u vil heller ikke komme på vitnemålet. Et emne som både er et selvstendig kurs med eksamen og som inngår som et av flere emner i en annen eksamen foreslår gruppen betegnes uten "u". På vitnemålet vil da emnekoden uten "u" stå. For kurs med eksamen som settes på vitnemålet består kurskoden av kun seks tegn.
Drøfting
To bokstaver for beskrivelse av fagområde
Det er vanlig innenfor realfagene å beskrive fagområdet med 1 til 4 bokstaver først i kurskoden. Tre bokstaver er mye brukt og vil være mer beskrivende enn to. Gruppen mener allikevel at to bokstaver er tilstrekkelig for å beskrive et fagområde.
Tre siffer for å angi nivå og kursnummer innen hvert fagområde
Første siffer angir nivå og tre siffer totalt er i tråd med universitetenes modell som beskriver kurs på 100, 200 og 300-nivå. De to siffrene etter sifferet som definerer nivå gir mulighet for beskrivelse av inntil 100 kurs for hvert fagområde og nivå. Fagområdene bør ikke være for store fordi systemet da blir uoversiktlig. Ett siffer for å dele kurs innen ett fagområde og nivå vil imidlertid være for lite, da vi over tid vil ha behov for å beskrive flere enn 10 kurs innen et fagområde. Gruppen mener to siffer er nødvendig og tilstrekkelig for å definere kurs innen ett fagområde og nivå.
Avdelingsbeskrivelse
Beskrivelse av avdeling kan gjøres med bokstaver eller tall. En bokstav i slutten av koden kan medføre at koden oppfattes som uryddig. Ett tall vil ikke medføre slik uryddighet, men det blir vanskeligere å assosiere tallet til en bestemt avdeling. Brukere av kodene vil oftere måtte ty til en nøkkel for å kunne tyde koden. Et tall som beskriver avdeling kan flyttes fram i koden til tall nummer to. Kodene vil da lett kunne sorteres etter fagområde, nivå og avdeling. Det vil allikevel være behov for to siffer til for å ha tilstrekkelig mulighet til å kodifisere alle kurs innen et fagområde, nivå og avdeling. Hoveddelen av koden vil da bestå av to bokstaver og fire siffer. Avdelingstilknytning vil være vanskelig å lese uten en nøkkel.
Ved at siste tegn beskriver avdelingstilknytning, slik som gruppen foreslår, vil de første fem tegn entydig beskrive et kurs. Avdelingstilhørighet vil da være en tilleggsopplysning. Ansvaret for et kurs kan ved et slikt system overføres fra en avdeling til en annen, og kun tegnet som beskriver avdelingstilknytning må endres. Hvis kurset er det samme kan øvrige tegn i koden beholdes og disse tegn vil definere entydig at kurset er det samme, uavhengig av avdelingstilknytning.
Bruk av "u" som siste opplysning i koden
En "u" for å markere at kurset/forelesningsrekken gis som et undervisningsemne, men at det ikke er egen eksamen i emnet er kun et hjelpetegn for å gi ekstra informasjon.
På en oversikt for Høgskolen over alle kurs/forelesningsrekker som gis vil alle emner kunne sorteres fortløpende etter fagområde, enten det er egen eksamen i emnet eller emnet kun inngår som et av flere emner i en større eksamen. Det må tas stilling til om studiehåndboka skal beskrive et emne flere ganger når det inngår i større flerfaglige enheter med eksamen, eller om det i kursbeskrivelser som er sammensatt av flere emner kun skal henvises til beskrivelsen av emnet.
Vedlegg 1
Arbeidsgruppens forslag til reglement for nivådefinering av emnene
For nivådefinering av emnene som undervises ved HBO benyttes følgende retningslinjer.
· Emnekode 000: Forkurs o.l. som det ikke gis vekttallsuttelling for.
· Emnekode 100: Grunnleggende emner. Emner som ikke stiller krav om fullførte studier som grunnlag.
· Emnekode 200: Videregående emner som bygger på emnegruppe (grunnfag) eller annet studium.
· Emnekode 300: Avanserte emner innrettet særlig mot hovedfag. Disse vil normalt bygge på 200-emner.
· Emnekode 400: Avanserte emner spesielt innrettet mot dr. -graden
Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til nytt kurskodesystem anbefaler at Studiekvalitetsutvalget ved Høgskolen går gjennom forslaget til retningslinjer for nivåinndeling av kurs og fremmer forslag om endelige retningslinjer for styret.
Vedlegg 2
Arbeidsgruppens forslag til fagområder for kodifisering av emner/kurs.
Forkortelse Fagområde
AK akvakultur
BE bedriftsøkonomi
BI biologi
DB databaser
DD dans/ballett og drama
EK økonomi
ES økonomisk styring
FI filosofi
FN finansiering
FS fiskeri
FY fysikk
GD generell databehandling
HI historie
HK heimkunnskap
HM helse, miljø, sikkerhet
IE internasjonalisering
II innovasjon og iverksetting
IN informasjonsteknologi
JO journalistikk
KH kunst, håndverk og forming
KJ kjemi
KO kommunikasjon
KR kroppsøving
KU kultur
LI litteratur
MA matematikk
ME metode
MF markedsføring
MU musikk
NA naturfag
NT næringsmiddelteknologi
OF offentlig forvaltning
OR organisasjon og ledelse
PA prosjektadministrasjon
PA psykiatri
PE pedagogikk
PO politikk
PR programmering
PS psykologi
RE rettslære
RG regnskap
RL religion
SA sosialt arb
SE samfunnsøkonomi
SF samfunnsfag
SO sosiologi
SP språk
SR systemarkitektur
SS statistikk
ST studieteknikk
SU systemutvikling
SV statsvitenskap
SY sykepleie
VT vitenskapsteori
| Skriv ut - | Sideoversikt - | Standardversjon |
| Oppdatert av Anders Wold 17.02.2003 |
| Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø, tlf. 75517200 , faks 75517457, e-post: postmottak@hibo.no
Publisert med NetEd : Publish publiseringsløsning |