Søndag 14. mai 2006
|
Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, Joh 10, 10-17 |
Jeg har nettopp lest en bok som het Drageløperen av Khaled Hosseini. Det var en kjempeflott bok som ga meg et rikere bilde av Afghanistans kultur og indre konflikter. Men noe som satt seg fast og som jeg nok vil bære med meg videre lenge, var en fars ord til sin sønn,
da denne kommer hjem og hadde lært om synd av en konservativ lærer.
Faren fortalte da sønnen sin at det i bunn og grunn bare fantes en synd i livet, og det var tyveri eller det å stjele. For når du gjør noe galt så kan det alltid spores tilbake til et tyveri. Å stjele noens kone eller mann, noens frihet, noens liv, noens respekt, noens rettighet.
Når du lyver stjeler du en annens rett på sannheten, når du dreper, stjeler du en annens liv, osv.
Og hva er da det motsatte av tyveriet, det å stjele?
Jo, det må være å gi. Gi av seg selv, gi av sitt eget. For kjærligheten er å gi. Det er dette alt koker ned til. Gi i stedet for å ta.
Vi utfordres til å gi hverandre et godt liv, til å gi hverandre respekt og verdighet, å gi hverandre muligheten til å bygge oss opp enn å rives ned. Det er dette perspektivet som som vi skal bære med oss i hverdagen. Gi. Slik elsker vi hverandre.
| Skriv ut - | Sideoversikt - | Standardversjon |
| Oppdatert av Hilde Sællmann 16.11.2006 |