- Beintøff start for mange
Av:
Ane Teksum Isbrekken
Eva Lian i KS Utdanning mener hovedproblemet for lærerutdanningen er at
studentene får praksissjokk når de skal ut i arbeid.
27. september i år publiserte skoleeierne, KS (kommunesektorens interesse-
og arbeidsgiverorganisasjon), sine synspunkter på lærerutdanningen etter
oppdrag fra kunnskapsministeren. KS hevder her viktigheten av å skape en
sammenhengende rød tråd i utdanningen fremfor å forlenge den til fem år,
slik Utdanningsforbundet går inn for. Lærerstudentenes opplegg er fortsatt
for sprikende, fastslår skoleeierne. Dette til tross for at NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen) allerede høsten 2006 ga sterk kritikk til
den svake sammenhengen mellom teori og praksis i lærerutdanningen.
Beintøff overgang
- Mange lærerstudenter får det beintøft når de skal ut i jobb som
nyutdannede. Det er en stor utfordring for lærerinstitusjonene å lette
overgangen fra utdanning til yrke, mener direktør Eva Lian i KS Utdanning.
- Har det blitt gjort noe konkret for å styrke overgangen fra teori til
praksis?
- Det er satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom universitet og høyskole,
som heter Veiledning av nyutdannede lærere, og som viser gode
resultater. Men vi synes jo det er et paradoks at det første man må gjøre
når man begynner i jobb er å få veiledning etter fire års
profesjonsutdanning. Her har ikke høyskolene gjort en god nok jobb, mener
Lian.
Brå start
Førsteårsstudentene ved HiO er ute i praksis etter bare seks uker på
skolebenken. Hanne Pedersen (21) har blitt plassert ved Disen skole, og skal
gjennom både observasjon og undervisning de kommende ukene. Det er
spisepause, og studenter og lærere strømmer til for kaffe og
voksentid. Studentene ser ut til å føle seg hjemme på personalrommet
allerede.
- Jeg synes absolutt det er OK å bli kasta ut i praksissituasjonen på denne
måten. Først virket det jo litt brått, men jeg er veldig glad for det nå,
forteller Hanne til bekreftende nikk fra medstudentene.
- Er det noe i forbindelse med praksisen du ikke har vært fornøyd med?
- Det jeg har vært minst fornøyd med, er en skolestartoppgave som vi hadde i
forbindelse med en dags observasjon av skoleelever. Vi skulle trekke teori
inn i det vi hadde observert, og det ble ganske vanskelig i og med at vi
nesten ikke hadde rukket og lest noe pensum til da. Samtidig ble besvarelsen
basert bare på noen timers observasjon av elevene, noe som ga lite mening,
hevder Hanne.
Øvingslærere og skole avgjør
Hun synes likevel hun har fått en god dose teori innprentet før de fire
praksisukene startet.
- For min del kommer teorien også godt frem i de samtalene vi har med
øvingslæreren vår. Hun er veldig flink til å trekke inn ting jeg har lest
om. I denne sammenhengen tror jeg mye kommer an på hvilken øvingslærer man
får. Øvingslæreren vår har nettopp studert selv, forteller lærerstudenten.
I klasserommet til klasse 2A på Disen går studentene rundt og kikker elevene
over skuldrene.
- Det var nettopp en bille på arket mitt! roper ei jente.
Det tar noen minutter før elevene sitter stille, men plutselig er
konsentrasjonen er på topp. Noen av studentene noterer ivrig mens de
observerer barnas oppførsel i læringssituasjonen. Andre trykker fargede
poteter mot ark sammen med elevene.
- Jeg skrev sju sider fra forrige klasse, hvisker medstudent Maria Svendsen
til Hanne.
Styrker sammenhengen
En blå trikk suser forbi kontorvinduet på HiO. Bak PC, almanakk og
papirbunker sitter Hans Jørgen Brucker. Han tar av seg brillene og forteller
ivrig om arbeidsområdet sitt. Men studielederen for første avdeling på
lærerutdanningen er ikke helt fornøyd med bruken av begrepene teori og
praksis.
- Det blir fort litt overforenklet med den inndelingen. Jeg mener det er mye
teori i skolene og mye praksis i det som lærerstudentene holder på med her
på Høyskolen, hevder Brucker.
Han utdyper videre: - Tekstene som første- og andreårsstudentene skriver i
forbindelse med praksisen, inngår for eksempel som en del av
mappevurderingen til eksamen.
Han medgir at han har sett behovet for forbedring i årenes løp.
- Ved HiO er det satt i gang flere tiltak for å bedre utdanningen. Noen av
disse var påbegynt før NOKUTs kvalitetsevaluering kom, men disse har i
ettertid blitt styrket. Vi har for eksempel samarbeidsmøter med
øvingslærerne og oppfølgingsmøter etter hver praksisperiode. Vi har også
styrket kontakten mellom Høyskolen og praksisskolene, og lagt inn flere
praksistimer, sier studielederen.
