Kattedumpingen fortsetter
Av:
Pegah Niku
Aldri har hjelpesentrene rundt omkring i landet tatt imot så mange hjemløse
katter som i år.
Foto: Pegah Niku
Busterline har tatt seg til rette i godstolen sin og gjør seg klar for en middagslur.
Det er siesta-tid på hjelpesenteret i Mosseveien når Journalen er på besøk.
De 70 kattene som bor i kattehuset har spredd seg på ulike plasser i huset
og inntatt diverse godstillinger. Det er overraskende rolig stemning, med
tanke på at så mange katter er stengt inne sammen uten fluktmuligheter.
- Det hender de slåss, men stort sett er de rolige, forteller kattepasser
Unni Glissmann.
Det mjaues og males om hverandre. Kattene vil ha kos og oppmerksomhet.
Noen titter lengtende ut av vinduet og andre nyter sjøutsikten. Men de
fleste er langt inne i drømmeland. Det er mer liv i 2. etasje, der
kattungene holder til. Her blir man tatt godt imot. Etter et lite opphold i
rommet begynner kattungene å klatre opp både armer og bein. Dette er en
gjeng kosete kattepuser som håper på adoptivforeldre.
Hyttekattene
Leder for kattehuset, Karen Andersson, kan fortelle årets sommer har vært
den sommeren med størst pågang av dumpede dyr.
- Det har vært helt ekstremt, og spesielt katter har vært utsatt. Nå står
høsten og vinteren for døren, og da dukker det opp enda flere hjemløse
katter, sier Karen.
Nå kommer nemlig hyttekattene. Det er mange hyttefolk som skaffer seg
kosekatter de kan ha på hytta om sommeren. Når ferien er over, forlater de
kattene. Det er også mange som begynner å mate hjemløse katter som er i
hytteområdene, når de er på ferie. Når de reiser hjem igjen, går kattene på
leting etter mat, drikke og et sted å varme seg og blir dermed mer synlige.
Strengere straff for dumperne
Det er altfor få av kattedumperne som blir tatt. Unni Glissmann har jobbet
på hjelpesenteret i seks år og husker en del historier som har gjort sterk
inntrykk på henne.
- Det burde absolutt bli strengere staff for dumperne, sier hun.
- Det er veldig få som blir tatt. Det ofte veldig vanskelig å finne de som
dumper eller de som truer med å dumpe katter. Og vi har ikke kapasiteten til
å lete etter dem.
Hun kan fortelle om noen svært alvorlige tilfeller, hvor politiet også ble
involvert.
- Det var en gang en familie som hadde reist på fem ukers ferie og stengt
kattene sine ute på glassverandaen. Det var en utrolig varm sommer og du kan
tenke deg hvilke temperaturer det ble der inne. Naboene varslet politiet,
som brøt seg inn i huset og fikk reddet kattene. Eieren slapp unna med en
bot på rundt 2-3000 kroner. Dyrebeskyttelsen har flere ganger tatt opp at
det burde bli strengere straff for dumperne og dyreplagerne, uten å komme
noe vei juridisk, forteller hun.
Karen kan også fortelle om et tilfelle hvor de hadde fått tak i en mann som
hadde dumpet katten sin. Han fikk bare en bot på 1000 kroner.
Folk forlater kattene sine på mange brutale måter. En gang fant noen en pose
med kattunger i en søppelkasse. Andre steder det er funnet forlatte katter
er i pappesker på kjøpesentre, på bussen og trikken.
Katter har for lav status
Hjelpesenteret i Mosseveien eies av Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus, og
drives av mellom 50- 60 frivillige. Selv om de årlig adopterer bort 700 -
1000 hjemløse dyr, er det fortsatt mange dyr som ikke får hjelp.
- Vi har begrenset kapasitet, sier Karen.
Hun synes det er en skam at verdens rikeste land ikke kan ta vare på dyrene
sine.
- Katter har altfor lav status og lite respekt i Norge. De er ikke like
privilegerte, og har ikke de samme rettighetene som hunder. At de som regel
er gratis, gjør det enda lettere for folk å skaffe seg katt for en periode,
også kvitte seg med den når det ikke lenger passer.
Id-merkingsloven blir nedprioritert
Dyrebeskyttelsen har lenge kjempet for å få en lov om pålagt id-merking. Nå
håper de på at loven trer i kraft innen 2010.
- Denne loven kan redusere antall hjemløse katter betydelig. Det vil også
gjøre det mye lettere å finne dumperne, sier Karen.
- Den nye dyrevernsloven om pålagt id-merking blir hele tiden utsatt.
Landsbruksdepartementet har mye å jobbe med og denne saken blir
nedprioritert gang på gang, forteller hun.
Alle katter som blir tatt inn på hjelpesenteret i Oslo blir for øvrig
id-merket, kastrert og sterilisert før de adopteres bort.
Får individuell behandling
Selv om det er mange brutale historier og tragiske skjebner, er det
heldigvis også mange solskinnshistorier.
- Alle kattene vi tar inn her på hjelpesenteret får god hjelp, og de får
individuell behandling ut fra behov og psyke. Alle blir utplassert i gode,
trygge hjem. Det er det som gjør at vi får energi til å fortsette å drive
med det vi gjør, forteller Unni.
