På sporet av samtiden
Av:
Lene Ødegård Olsen
Samtidsfestivalen er i gang. Teatrene i Oslo går sammen for å presentere
kunstneriske uttrykk samtiden byr på. Hva er egentlig samtiden og hvordan
kan den defineres?
Foto: Lene Ødegård Olsen
Ba Klemetsen er opptatt av en internasjonal profil.
”Ingen har monopol på å presentere samtiden,” skriver festivalens ledere i
egen avis. Allikevel velger Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Det Åpne
Teatret, Norsk Dramatikkfestival og Black Box annethvert år ut scenekunst
som til sammen utgjør Samtidsfestivalen. I år kan publikum oppleve 91
forestillinger i løpet av 19 dager. Her finnes alt fra dronningdramaer, ny
norsk dramatikk, kabaret og selvfølgelig tyske gjestespill.
I Bjørnsons fotspor
Leder av samtidsfestivalen Ba Klemetsen, synes det blir som å lete etter et
sandkorn på stranda å skulle definere hva samtiden består av.
- Noen kriterier må da ligge til grunn? Hva ser dere etter når dere
velger ut stykker til samtidsfestivalen?
Klemetsen snakker lenge om Europeisk fellesskap; at denne festivalen blant
annet er opptatt av å vise fram Norge som teaternasjon. Det er viktig å
pleie forholdet mellom Norge og for eksempel Tyskland. Tyskland har alltid
hatt mye å si i europeisk teatertradisjon. Helt siden Bjørnstjerne Bjørnson
tok deler av sin teaterutdanning i Tyskland sent på 1800-tallet, har
nordmenn hatt kjennskap til, og derfor kanskje også blitt påvirket av, tysk
teater. Men, sier Klemesteten energisk, nå ser vi også at tysk publikum er
interessert i norsk teater. Dette er resultatet av et årelangt samarbeid med
Tyskland.
- Samtidsfestivalen har en internasjonal profil, og dette blir da et av
kriteriene ved utvelgelsen av teaterstykkene, avslutter Klemetsen.
Samtid uten fellestrekk
Universitetslektor Siren Leirvåg tror teatersamtiden kan defineres ved at
det faktisk ikke finnes noen fellestrekk.
- Unnvikelsen fra å skulle definere, men også tvetydighetene som finnes i de
forskjellige oppsetningene er typisk postmodernistiske tendenser, og dette
er karakteristisk for samtiden. På spørsmål om samtidsfestvalen dekker disse
kriteriene, mener Leirvåg det er mer interessant å stille spørsmålet
annerledes: Møter festivalen samtiden? Hun tar en slurk av kaffen og smiler.
Lektoren er vant til spørrende studenter og journalister.
- Dette blir selvfølgelig opp til kritikere og publikum å svare på, sier hun
og vil ikke uttale seg om hvorvidt festivalens ledelse har lykkes i sin
utvelgelse av teaterstykker.
”Neger og hunder i kamp”
Journalen drar videre for å møte menneskene bak, i og med ”Kampf des Negers
und der Hunde” som på norsk er oversatt til "Neger og hunder
i kamp”. Dette tyske kammerstykket spilles på Nationaltheatrets hovedscene
og handler om den hvite manns syn på Afrika. I en kald sal på Alnabru, et
godt stykke unna Nationaltheatret og teatervitere, øver regiassistent
Paul-Georg Dittrich med ungdommene som utgjør koret i oppsetningen.
- Koret symboliserer Vest-Europas holdning til Afrika, forklarer han.
Ungdommene blir en slags kommentator til det som skjer på scenen. Han finner
”Kampf des Negers und der Hunde” svært viktig i teatersamtiden. Stykket tar
opp konflikten mellom Europa og Afrika. Dittrich har ikke noe klart svar på
hva som definerer samtiden, men peker på at en teateroppsetning i dag ikke
har like lang levetid som tidligere. Alt skjer raskt nå til dags, i den
moderne hverdagen, forklarer han.
- Fast food, internett, flybilletter til Australia på null komma niks og så
videre. Denne tendensen ser vi også innenfor teaterverdenen. Ingen
oppsetninger varer lenger enn toppen to sesonger.
Dittrich klør seg i hodet og unnskylder seg. Han må tilbake til tekstprøven.
Samtiden venter ikke
Ungdommene øver flittig videre. Stykket spilles på tysk med enkelte fraser
på norsk. Selv om skuespillerne er hentet fra Den Tyske Skolen i Oslo, og
derfor er flytende i begge språk, byr teksten på flere problemer, og noen
unge jenter hvisker frustrert seg i mellom. ”Sshhh,” lyder skarpt gjennom
rommet. Dittrich har ikke tid til utenomsnakk. Han ser strengt på jentene og
de stammer fram et ”entschuldigung”.
Samtiden kan oppleves fram til 14. oktober.
Tilrettelagt for web av:
Lene Ødegård Olsen