- Verdt en RISK
Av:
Pia Helen Smedsrud
- Det er på tide at arkitektstanden står opp for seg selv og sin kunnskap.
De må komme seg ut av sitt vante spor og tørre å ta større risiko, mener
Ellen de Vibe, direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune.
Foto: Pia Helén Smedsrud
KAFFEPAUSE: Arkitektene Hege Solli og Martine H. Martine H. Wilberg
mener arkitekter må bli flinkere til å fremme sin ekspertise.
- Politikerne må tørre å gi fra seg kontrollen av og til. De må innse at det
ikke er de som sitter med den beste kompetansen i alle tilfeller, sier Ellen
de Vibe.
- Så lenge man er avhengig av flertall i politiske organer, vil det være
umulig å få gjennomslag for vågale arkitektoniske løsninger, fortsetter hun.
De Vibe er utdannet arkitekt og har magistergrad i byplanlegging. Hun er
også direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune. I dag er hun
deltaker på Oslo Triennale 2007 sin hovedkonferanse ”Culture of RISK” som
finner sted på Klingenberg kino. Det er siste pause, og en lang dag i
risikoen og innovasjonens navn skal snart avsluttes med en paneldebatt. Der
skal alle som har holdt foredrag delta. De Vibe står ute og trekker frisk
luft med en kaffekopp i hånda, og diskuterer iherdig med andre
konferansedeltakere.
Ønsker mer risiko
- Det er klart det er en utfordring å tørre å ta større risikoer i
byggesaker. Likevel er det viktig at vi etterspør større risiko, selv om det
er vanskelig i et slikt byråkratisk system. Men det er ikke tvil om at Oslo
kommune bør ta langt større risikoer, også når det gjelder analyse og
regionalplaner, sier hun spisst.
De Vibe legger vekt på at konferansen er en ypperlig måte å reflektere over
hvordan prosessen fra prosjektplanlegging til ferdigstilt bygning er i dag.
Ikke minst er hun opptatt av hvordan resultatet kan bli hvis politikerne er
villige til å legge større vekt på arkitektenes kunnskaper.
Culture of RISK
Det er en klar og nydelig høstmorgen. Sola speiler seg i de endeløse rekkene
med kontorvinduer i Vika mens de første gule bladene daler dovent ned mot
bakken. Inne i den mørke kinosalen sitter 800 av landets arkitekter, klare
for en real dose inspirasjon. Arkitektkonferansen ”Culture of RISK” skal
akkurat til å begynne. På lerretet lyser ordet RISK i store, hvite bokstaver
mot en rød bakgrunn.
Konferansen er en sentral del av
Oslo Triennale 2007 , den tredje i rekken av internasjonale
arkitekturtriennaler arrangert av
Norske arkitekters landsforbund (NAL). I tillegg til konferansen er det
blant annet en hovedutstilling som også bærer navnet ”Culture of RISK.”
Denne holder til i
Norsk Design- og Arkitektursenter , DogA, ved Akerselvens bredder på
Grünerløkka.
Triennalen handler om vilje til å tenke nytt og innovativt. Hovedbudskapet
er at man skal tørre å ta risikoer. Foran ved scenen i kinosalen står de
innleide foredragsholderne og diskuterer, mens det summer av stemmer nede i
salen. Blant deltakerne er det både unge arkitektstudenter og gamle travere,
men hovedandelen er i 30-årene.
Ut av tvangstrøya
Amerikanske Gary Bates er kurator for Oslo Triennale 2007, og har gleden av
å holde åpningstalen. Nylig var han juryformann i arkitektkonkurransen for
den nye Holmenkollbakken. På triennalens hjemmeside står det at årets
kurator har den nødvendige distansen til norsk arkitektur og byplanlegging
som trengs for å kunne gjøre et kritisk dypdykk i årets tema. Oppfordringen
hans er klar: norske arkitekter må ut av den kulturelle tvangstrøyen som
fortsatt sitter på etter innflytelse fra nordisk etterkrigsdesign.
- Innovasjon er en nødvendighet i norsk arkitektur. Risiko er nødvendig for
å motvirke dets motpart: stagnasjon. Norge er et rikt land med gode
tradisjoner for innovasjon på mange andre felt, men innen arkitektur og
byplanlegging lider vi av risikovegring, forklarer Bates. I likhet med de
Vibe mener også han at den politiske prosessen må ta noe av skylda.
- Politisk flertall er en vanskelig plattform. I Norge er det lite kunnskap
og interesse for arkitektur, særlig blant politikere. I det byråkratiske
systemet tar det fem år å gjennomføre en idé, og det krever mye av
arkitekten å bevare en idé over så lang tid.
Arkitektenes ansvar
- Vi arkitekter har et ansvar overfor publikum som vi ofte glemmer. Det er
vi som sitter med kompetansen og som har kunnskapen til å bygge riktige
boliger for folket.
Sivilarkitekt Hege Solli og landskapsarkitekt Martine H. Wilberg sitter ved
et vindu på café Olapalula i Oslo sentrum og diskuterer temaet for
konferansen. Det er midt på dagen og sola skinner, men det er allikevel litt
for kaldt til å sitte ute. Den fargerike vinduskarmen er perfekt for en
liten diskusjon og en kaffe latte.
- Arkitektur handler om mer enn kunst, det er også kunnskapen om gode og
praktiske bygninger. Man må tenke over hva som er viktig og riktig for
menneskers behov, sier Wilberg. Hun har reist fra Trondheim for å være med
på konferansen.
Behov fremfor budsjett
- Arkitektstanden må stå på sammen, mener de. Det er lett å gi etter for
press fra byggherrer og investorer i frykt for å miste oppdraget. Det er
veldig synd når dette presset går ut over kvaliteten på bygget, da dette
igjen rammer kundene, sier Solli. - Det bygges mange dårlige leiligheter i
Oslo i dag. Disse er et resultat av hvordan det går når budsjett og penger
er de sterkeste motivasjonene i et byggeprosjekt. Kanskje denne konferansen
kan være en oppvekker for arkitekter generelt.
Arkitektene håper og tror triennalen kan være begynnelsen på en ny epoke
innen byplanlegging, der menneskets behov og arkitektenes kompetanse settes
i fokus.
Risiko gir belønning
- Man planlegger og tilrettelegger og gjør alle forberedelser så godt man
kan i forkant av et prosjekt. Som regel går likevel ikke alt som det skal,
og man er nødt til å improvisere, forteller filmskaper Hans Petter Moland.
Han står bak filmsuksesser som ”Folk flest bor i Kina” og ”The beautiful
country.”
Nå står han foran en forsamling arkitekter og snakker om likhetene mellom
film og arkitektur, og hvordan slike kunstnerisk baserte
produksjonsprosesser tjener på å ta større risikoer. Han er en mann av
beskjeden framtoning, og det er lite ved denne mannen som vitner om hans
store suksess innen både film og reklame. Til tross for at Moland er en av
de mest overraskende elementene på konferansens liste over foredragsholdere,
har han mye på hjertet om triennalens risikotema.
- Risiko er det motsatte av trygghet, og det er menneskelig å søke trygghet.
Feiling er en risiko man må ta, og det er verdt å gjennomføre et prosjekt
uten å gi opp. Det får man belønning for i lengden.
Hovedutstillingen "Culture of RISK" er å finne i den store
utstillingshallen på Norsk Design og Arkitektursenter DogA i Hausmannsgate
16 fra 27. september til 17. november.
