Krever egen kommuneplan
Av:
Ann-Irene Buljo
På 60-tallet kom samene til Oslo for å bli en del av mengden. For 25 år
siden kledde de på seg kofta for å demonstrere foran Stortinget mot
utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget. Nå tar de opp kampen om en egen
kommuneplan i Oslo.
Foto: Ann-Irene Buljo
Den samiske barnehagen Cizáa jobber med å holde på samiske tradisjoner. Å lære å slakte et reinsdyr er en viktig oppgave.
Klemet Boine står fortumlet og ser seg rundt i det tomme rommet. Han har
kommet ens ærend fra Lillehammer til Oslo for å få seg reinkjøtt. Til sin
store skuffelse får han vite at kjøttsalget er avviklet, og at fryseboksene
er ryddet vekk.
Vaffelmøte
- Jeg hadde virkelig gledet meg til høstens røykakjøtt. Dette var triste
greier, sier Klemet.
Men Ester Grossman frister ham med nystekte vafler. Denne lørdagen er det
hun som har ansvaret for kaffen og vaffelstekingen på Samisk hus i Oslo.
Huset er et samlingssted for byens samer, og holder åpen kafé hver lørdag.
De sorte skinnsofaene og de uttørkede palmeplantene minner mer om et
venteværelse enn en kafé. At kaffen i tillegg blir servert i plastkopper,
hjelper lite på atmosfæren. Likevel fungerer Esters vaffeloffensiv på
Klemet, og snart deltar han og andre muntert i diskusjonen om den nye
presidenten i Sametinget.
- Vi må ta ansvar for at samer som har flyttet til byen har behov for å møte
andre samer, sier Kirsti Guvsám.
Hun er leder i sameforeningen i Oslo, Oslo Sámiid Searvi (OSS), som er en av
organisasjonene i stiftelsen for huset. Tilbake fra Sametingets plenumsmøte
i Karasjok, sitter hun på kontoret sitt på Samisk hus og forbereder et brev
til det nye byrådet i Oslo. Hun har litt over hundre medlemmer bak seg når
hun viser til at foreningen krever at Oslo kommune om å lage en helhetlig
samepolitisk plan, som særlig angår undervisning, barnehage, kulturliv,
eldre og helsetilbud for øvrig.
Verdig eldreomsorg
- Det er en viktig oppgave å sørge for at de eldre får en verdig avslutning
på livet, uten å bli sendt nordover som en postpakke når det skorter på
samisk kompetanse i omsorgsenheten, sier Kirsti.
Hun viser til at eldre som lider av aldersdemens mister andrespråket, og kun
kan kommunisere på morsmålet sitt. Det er nærmere 10 000 samer i Oslo,
derfor mener Kirsti at samisk språk må inn i helsevesenet i Oslo.
- Det trengs økt kompetanse i samiske spørsmål i kommunen, og det også på
lule- og sørsamisk. Dagens tilbud er altfor ustabil og flyktig, seier hun.
Unge engasjerer seg
Inne på kjøkkenet hos Ester har vaffelpressa fått opp farten. De tre første
timene har det vært tre gjester av eldre årgang, men på ettermiddagen
begynner den yngre generasjonen å vise seg. Denne lørdagen er det annonsert
med stiftelsesmøte for Samisk Vinterfestival og det møter opp en titalls
personer som vil være med på å få festivalen på bena.
- Det er tydelig at behovet for å markere det samiske i bybildet er stort,
men det holder ikke med bare kulturarrangementer, sier Kirsti.
Hun håper at det nye bystyret og byrådet vil ta deres ønske om en egen
kommuneplan for samiske interesser på alvor.
Skeptisk til egen plan
Aud Kvalbein, nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen, mener at kommunen i
lengre tid har sørget for å dekke behovene den samiske befolkningen har. Hun
er derfor skeptisk til å lage en egen plan for det.
- Det vil være mer naturlig å ta opp behovet for det samiske i aspektet ved
den enkelte saken. Jeg vet at vi tar hensyn til samiskspråklige behov når vi
behandler for eksempel skole- og barnehagesaker i Oslo kommune, sier hun.
Hun mener likevel at en overordnet plan over samiske saker er nødvendig, og
sier at behovet må utredes før det drøftes. Derimot vet hun at noen samer
ikke ønsker eksempelvis samisk undervisning, for sine barn.
Avdelingsleder i den samiske barnehagen Cizáš, Mari Helander, mener dette
ikke har noe med saken å gjøre. Hun sier at problemet ikke ligger hos dem
som ikke ønsker et samisk tilbud. Det er de som kunne tenkt seg å dra nytte
av lovpålagte tilbud, som møter utfordringene.
Bekymret for utviklingen
- For det første krever det et bevisst valg fra foreldrene, om dem skulle
ønsker å delta i det samiske miljøet. I tillegg til at de selv må lete etter
informasjon om mulighetene, gjør byråkratiet til at de må ta en kamp med
kommunen for faktisk å få det tilbudet de ønsker, sier Helander. Hun er
bekymret for at utviklingen går den gale veien. Etter tjue år mistet den
samiske barnehagen i fjor status som selvstendig enhet. Den ble organisert
under Bellevue Gård barnehage i Grünerløkka, og er nå underlagt en annen
leder.
- I praksis har vi foreløpig ikke sett de store forskjellene. Vi utfører de
samme oppgavene og har et bra samarbeid med Bellevue barnehage, men
degraderingen begrenser selvfølgelig vår mulighet til å utvikle oss på egne
premisser, fordi vi er underlagt en norsk barnehage, sier Mari.
Tradisjon er viktig
Ute på gården er de daglige rutinene i gang, på begge sidene av gjerdet. På
den ene siden er det full aktivitet i det rødmalte klatrestativet med
prinsessetårnet. På den andre siden har man søkt ly mot høstvinden i
lavvoen.
- Vår oppgave er først og fremst å ta vare på det samiske språket og å lære
det til dem som ønsker det, men samtidig skal vi ta vare på tradisjonene og
kulturen, sier Mari.
Derfor står det ”spikking” på timeplanen etter lunsj. Barnehagelærer Isak
Nils Triumf har funnet fram samekniver og pinner. Når de minste er i gang
med knivtrening på pinner, begynner han selv å skjære vekk kjøtt fra bein.
- Beinene er rester etter høstens slakt. Hvert år kjøper vi reinskrotter som
vi parterer og porsjonerer for vinteren, og selvfølgelig røyker vi
sidestykkene i lavvo, forteller Isak Nils.
Så er det kanskje til barnehagen Klemet Boine må ta turen neste gang han er
på jakt etter reinkjøtt.
