Taper 40 millioner årlig på sniking
Av:
Amund Bakke Foss
Oslo Sporveier taper 40 millioner kroner årlig på sniking. Likevel mener de
at andelen snikere i kollektivtrafikken nå nærmer seg et akseptabelt nivå.
Foto: Amund Bakke Foss
KLARE TIL DYST: Kontrollørene Cicilia og Margareth er klare
til dagens første busstur. 31- bussen skal være deres arbeidsplass.
- Jeg tror ikke det er praktisk mulig å oppnå lavere andel sniking nå, så
dagens nivå er nok noe vi må leve med. Vi har kommet ned til et grunnfjell,
som trolig alltid vil være der. Vi har fått bukt med den største delen av
problemet. Skulle vi hindret snikingen ytterligere, måtte kontrolleringen
vært total, noe som ville krevd for mye arbeidskraft og medført kaos i
rushtiden, sier informasjonssjef i Oslo Sporveier, Hans Andreas Fristad.
Sporveiens halvårsrapport viser at 3,1 prosent av de reisende ikke betaler
for seg. Det er en lav andel, som vitner om at Sporveien nå i ferd med å
vinne den lange kampen mot snikingen. For tallene har endret seg radikalt de
siste årene. For fem år siden var prosentandel sniking over dobbelt så høy,
og inntektsbortfallet var opp mot 100 millioner kroner. Med
holdningskampanjer, hyppige kontroller og intenst fokus på problemet har
snikingen avtatt.
- På tross av dette skal det sies at vi hele tiden må arbeide for å holde
snikeandelen nede på dagens nivå, og håpe på det kan bli lavere. 40
millioner er mye penger, og snikere bør tenke over at de snyter ærlige
betalere for et bedre kollektivtilbud. Vi kunne forbedret en god del med
ytterligere 40 millioner årlig, sier han.
Preventivt arbeid
Det er søndag formiddag i hovedstaden, og torget utenfor Nationalteateret er
vått av regn og tomt for folk. Seks vektere fra Securitas samler seg og går
oppover mot holdeplassen ved Slottsparken. De er fast innleid som
billettkontrollører, på oppdrag fra Oslo Sporveier. På 31-bussen som er på
vei vestover, sitter det en ung dame uten gyldig billett. Hun ser ikke
flokken i uniform, og rekker ikke å gå av bussen før kontrollørene er inne.
Da bussen forlater holdeplassen, sitter den unge damen klar med bankkortet
for å betale gebyret på 750 kroner. Hun ber kontrollørene være raske, for
hun skal nemlig av på neste stopp. Det virker som hun har vært igjennom
denne prosessen tidligere. Hun tar det helt rolig.
- Dama er en gjenganger, sier kontrolløren Kjetil.
– Jeg har møtt henne mange ganger tidligere på denne strekningen, hun har
aldri billett og har fått mange gebyrer.
Kontrollørene er i full uniform. De stenger ikke dørene og bruker ingen
drastiske metoder for å ta flest mulig snikere. Oppmerksomme folk uten
billett har muligheten til å hoppe av hvis de ser kontrollører som venter på
holdeplassen. De blir ikke hindret. Områdeleder og ansvarig for dagens
kontroll, Margareth, forklarer hvorfor.
- Målet er ikke å ta flest mulig. Sivile kontroller gir flest bøter, men
bare 10 prosent av kontrollene gjennomføres på den måten. Det er langt
viktigere å bruke full uniform og vise seg fram. Det gir en signaleffekt og
er helt klart mest preventivt, sier hun.
Fungerende kampanjer
Informasjonssjef Fristad viser også til denne signaleffekten, og mener
kontrollørenes økte og synlige kontroller de siste årene er direkte årsak
til mindre sniking. I tillegg mener han humoristiske holdningskampanjer har
hjulpet. Den siste kampanjen spiller på den angsten en sniker får i frykt
for å bli stoppet av kontrollører.
-Med kampanjene prøver Sporveien å få folk uten billett til å føle seg dumme
og flaue. Man skal skamme seg over snikingen. Samtidig skal synlige
plakatkampanjer vise de fast betalende kundene at sniking er noe vi ikke
aksepterer, og som vi stadig har fokus på. Ærlige kunder skal ikke føle at
de betaler forgjeves, sier Fristad.
Hvorfor tror du folk sniker?
- Mange synes 22 kroner er dyrt for en tur med bussen. Det er en grei
påstand, men når jeg går på butikken for å kjøpe et brød, synes jeg er det
dyrt å betale over 20 kroner for det. Likevel tar jeg ikke brødet under
jakka og sniker det forbi kassa. Sånn gjør man bare ikke.
– Utrolig surt
Kontrollørene har kommet seg vestover og venter på en ny buss på Olav Kyrres
plass. Etter et par minutters venting, kommer den. Ingen passasjerer går av,
de uniformerte går på. I det bakerste leddet av bussen sitter kokkelærling
Leif Arne Ås og ser bekymret ut. 18-åringen blir som alle andre sjekket, men
han har ingen billett å vise fram. Han hadde heller ikke nok penger på
kortet til å betale på stedet. Derfor blir regningen på 900 kroner.
- Dette var utrolig surt. Jeg forsov meg og er allerede tre timer for sent
til jobb. Jeg bare slang meg på bussen og satset på å unngå kontroll. Det
ble en dyr tur. Huff, for noe dritt. Det ble en skikkelig dårlig start på
dagen, sier han.
Leif Arne prøvde ikke å bortforklare seg, i motsetning til mange andre som
blir tatt uten billett. Kontrollørene er vant med sære unnskyldninger.
- En gang ble en dame stoppet uten billett. Hun hadde med seg en kanin i bur
og forklarte at kaninen hadde nappet til seg billetten og spist den opp. Det
kunne vi ikke tro på og dama fikk gebyr, sier Kjetil, og legger til:
- Det er mye rart.
