Absurde dager i Brüssel
Av:
Brita Ingebrigtsen
Belgierne gikk til stemmeurnene den 10. juni, men er fortsatt uten
regjering. Ikke rart nasjonalfølelsen ikke er på topp.
I lille Belgia bor de nederlandsktalende flamlenderne i nord og de
fransktalende vallonerne i sør. Disse to folkegruppene holder avstand også i
politikken der det finnes to sett av alle partier. Selv om
kristendemokratene og de liberale fikk et tydelig flertall i årets valg, er
det derfor likevel mer enn to parter som møtes ved forhandlingsbordet. I år
tar forhandlingene ekstra lang tid ettersom flamlendernerne vil ha økt grad
av selvstyre. Dette er upopulært blant de fransktalende, og det eneste
partene har blitt enige om så langt er innvandringspolitikken. Hvem som skal
styre landet er ikke bestemt.
- Død over Belgia!
”Styrke gjennom samhold” er Belgias offisielle motto Nå virker det som om
samholdet er svakere enn før. Mange gir uttrykk for at landet bør deles, og
på mandag kunne man lese i Aftenposten om 350 sinte flamlendere med
brennende belgiske flagg og bannere med påskriften ”Død over Belgia!” Denne
flamske nasjonalistgruppa representerer et ekstremt synspunkt, men Caroline
Sägesser ved tankesmia CRISP i Brüssel mener at mange støtter ekstremistene.
- Den belgiske nasjonalfølelsen er på et bunnivå om dagen, sier hun til
Dagsavisen i dag, og hun forteller om høye velgertall for det høyreekstreme
nasjonalistpartiet Vlaams Belang.
Med to store folkegrupper som snakker to helt forskjellige språk, er det
ikke rart at det oppstår konflikter og fordommer. Men situasjonen har blitt
verre i senere tid da den flamske regionen har fått en bedre økonomi enn den
vallonske. Flamlendere har dermed mindre vanskeligheter med å se for seg et
Belgia uten den fransktalende populasjonen, enn motsatt.
Også statsministerkandidaten Yves Leterme svartmaler det belgiske samholdet:
- Det eneste vi har til felles er kongen, landslaget i fotball og øl,
siterte NRK den 10. juni.
- Absurd
Jan Erik Grindheim, som er forsker på Europeisk politikk ved Universitetet i
Bergen, kom hjem fra Belgia i går kveld. Han beskriver situasjonen som
absurd.
- Den politiske situasjonen i Belgia er svært merkelig. Det er alvorlig at
landet ikke har klart å danne regjering etter hele 122 dager, men det er
først og fremst absurd.
Grindheim mener at belgiere flest har gitt opp sitt eget politiske system og
at det som skjer nå er et resultat av dette.
- Hadde det ikke vært stemmeplikt i Belgia så hadde mindre enn 40 prosent av
befolkningen gått og stemt, påstår han. Folket har sett seg lei alle
koalisjonene og kompromissene. Uansett hva folk stemmer blir politikken den
samme.
Forskeren er uenig i at språkkonflikten er hovedårsaken til splittelsen.
- De to språkene har levd side om side i mange år, det er selve politikken
som er Belgias hovedproblem, konkluderer han.
Tilrettelagt for web av:
Desk Editor 4
