Bhutto hjem fra eksil
Av:
Christian Sørgjerd
Benazir Bhutto returnerer til Pakistan torsdag. Et mulig samarbeid med
president Musharraf åpner opp for ny regjeringsmakt for den
hvitevaskingsdømte eks-statsministeren.
Benazir Bhutto returnerer til Pakistan torsdag, etter åtte års selvpålagt
eksil. Den tidligere statsministereren bekrefter at hun vil ankomme via
havnebyen Karachi. Tidligere denne måneden ble det klart at
korrupsjonsanklagene mot henne legges til side av president Musharraf.
Anklagene ble regnet som det største hinderet for en avtale mellom de to.
Det spekuleres i hvorvidt de to planlegger å dele makten i landet mellom
seg.
Tidligere har Bhutto sittet to perioder som statsminister. Om hun skal kunne
ta en ny periode, kreves det grunnlovsendringer. Musharraf signaliserer at
han vil akseptere et valgresultat som gir regjeringsmakten til henne.
Mange korrupsjonsanklager har blitt rettet mot Bhutto, og hun har blitt
etterforsket i flere land. Det spekuleres i om Bhutto og ektemannen totalt
kan ha mottatt mer enn en milliard USD totalt. I 2003 ble hun dømt til å
betale tilbake 11 millioner USD til den pakistanske staten, etter en
hvitevaskingsdom i Sveits. I 1995 kom det fram at hun skal ha motatt store
bestikkelser i Frankrike i forbindelse med jagerflyhandel. Hun er aldri
etterforsket for det, da det ikke var straffbart i følge fransk lov.
Det er altså ingen uskyldsren politiker som gjør comeback på den politiske
arenaen i Pakistan.
Allianse mellom Bhutto og Musharraf
Det ligger an til nyvalg på pakistansk nasjonalforsamling tidlig i 2008. En
allianse mellom Bhutto og Musharraf vil kunne gi Pakistan et stabilt regime.
Akbar Ahmed, tidligere pakistansk ambassadør i London, tror et slikt
samarbeid vil bli støttet av USA.
- Bhutto er sivilsamfunnets ansikt, leder av det største politiske partiet i
Pakistan. Hun, sammen med Musharraf som er en betrodd alliert av USA over
flere år, er en kombinasjon som vil gi stabilitet og kontinuitet, sa han
nylig til CNN.
Bakteppet for dette er at både moderate og ytterligående islamistgrupper
styrker seg. Til sammen utgjør de en stor politisk kraft, som søker å
utfordre aksen Bhutto-Musharraf. Flere steder i grenseområdene mot
Afghanistan har det funnet sted kamper mellom hæren og Taliban-sympatisører.
I juli okkuperte unge islamister Den røde moske i Islamabad. Med ordren om å
slå ned på dette med full militær tyngde, noe som førte til tap av over
hundre liv, hisset Musharraf ytterligere på seg islamistene, men også andre,
i landet.
Høyesterett avgjør presidentvalg
Pakistansk høyesterett behandler nå spørsmålet om valget av Musharraf som
president er grunnlovstridig. Han ble tidligere i måneden valgt av
nasjonalforsamlingen, i en avstemning som opposisjonspolitikerne, inkludert
representantene fra Bhuttos parti PPP, boikottet. Som leder av hæren gjorde
han statskupp i 1999, men uten å avvikle de demokratiske institusjonene. Nå
søker han istedet å forankre makten sin gjennom dem.
Det springende punktet er hvorvidt Musharaff har lov til å stille som
president, siden han fortsatt er hærens øverstkomanderende. Kritikerne mener
dette er grunnlovstridig, og at valget skulle vært utsatt til etter valg på
nasjonalforsamling. MMA, alliansen av islamistiske partier, har vært
tydeligst på dette. Musharaffs representanter hevder han kommer til å gå av
i det han sverges inn som president. Etterfølgeren er allerede utpekt, selv
om ingen dato for overtakelse er satt.
Musharraf har tidligere brutt politiske løfter. Denne gangen har han
utsikter til en større politisk stabilitet enn på lenge, om han følger opp.
Tilrettelagt for web av:
Christian Fredrik Sørgjerd