1. Praksis som en del av utdanningene

Praksis er en sentral del av yrkesutdanningene. Mål, innhold og evaluering av praksis er beskrevet i rammeplaner og fag-/studieplaner for hver enkelt utdanning. Høgskolen i Nesna har praksisplasser innenfor et stort geografisk område, og mange studenter må bo utenfor Nesna i praksisperiodene. Etter faste regler blir det gitt økonomisk støtte til studenter i yrkesutdanningene i forbindelse med gjennomføring av praksis. (Se eget reglement for refusjon av utgifter i praksis.)Høgskolen i Nesna har ansvar for fordeling av praksisplasser. Premisser og regler ved utplassering til praksissteder er beskrevet i punkt 4.

2. Veiledet praksis

Det meste av praksistida er studentene i skole, barnehage, sykehus eller andre institusjoner under veiledning av godkjent praksisinstitusjon. Praksisinstitusjonene er engasjert i et samarbeid med høgskolen, og er forpliktet til samarbeid om praksisen til studentene sammen med høgskolens lærere og ledere etter gjeldende øvingslæreravtale.

Høgskolens praksisområde er primært i Helgelandsregionen, og bare unntaksvis kan det godkjennes at studenter får veiledet praksis utenfor denne regionen. Studenter i deltids utdanninger som skal gjennomføre praksis i kontaktbarnehage/basisskole får tildelt praksisplass ut fra geografiske forhold så langt det lar seg gjøre uten at det går på bekostning av faglige og pedagogiske krav. Rollene og oppgavene til praksisinstitusjonen, høgskolen og studenten står beskrevet i fagplan for praksis for hver enkelt utdanning.

Studenter i yrkesutdanninger gjennomfører praksis i henhold til den til enhver tid gjeldende studiemodell og vedtatte fag- og studieplan.

3. Andre praksisformer

Enhver praksisform er beskrevet i fag-/studieplanen for de utdanninger/studier dette gjelder. 

4. Utplassering i praksis. 

Ved utplassering i praksis skal følgende premisser legges til grunn:

1. Praksis skal primært foregå i helgelandsområdet der høgskolen har inngått avtale med kommune og praksisinstitusjoner. Unntak her er studenter i deltidsutdanninger som får sin basisskole/kontaktbarnehage/praksisinstitusjon i sin hjemkommune så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder kun i obligatorisk del av studiet der studentene studerer på deltid. Praksisavtalene med kommunene og skolene inngås hver vår.
2. Høgskolen setter opp praksisgrupper og fordeler praksisgruppene på ulike praksisskoler/-institusjoner. Ved sammensetting av praksisgrupper og plassering i praksis blir det tatt hensyn til faglige og pedagogiske krav nedfelt i lover og planer. Det blir så langt det er mulig tatt hensyn til individuelle ønsker og sosiale behov hos studentene såfremt det ikke kommer i konflikt med faglige og pedagogiske krav. Studenter med spesielle behov bes informere høgskolen skriftlig dersom spesiell tilrettelegging kreves. Søknader leveres enten i servicetorget eller sendes til postmottak@hinesna.no. Søknader skal leveres på et så tidlig tidspunkt som mulig.
   Praksisadministrasjonen/utdanningsleder/faglig ansvarlig vil informere studentene om aktuelle praksisskoler/-institusjoner. Utdanningsleder/faglig ansvarlig i samarbeid med teamet for den enkelte klasse, setter sammen praksisgruppene ut fra nevnte kriterier.
3. Sammensetting av praksisgrupper og plassering i praksis blir gjort kjent via klasserom på nett.
4. Klager og eventuelle ønsker om alternative praksisgrupper og plassering i praksis skal leveres skriftlig til høgskolen så raskt som mulig, eller umiddelbart etter at behovet oppstår.

5. Krav til studentene i praksis

Faglig

Gjennom praksis skal studentene utvikle faglig og pedagogisk kompetanse og personlige egenskaper som samlet gjør studentene skikket til yrket. De enkelte fag-/studieplanene og opplæringsboka sier noe om faglige oppgaver/prosjekter med mer som blir knyttet til praksis, og hvem som har ansvar for vurdering av slike oppgaver. Studentene har krav på veiledning av øvingslærere i samsvar med gjeldende øvingslæreravtale og etter avtale inngått mellom høgskolen og praksisinstitusjonen. Faglærerne har også veiledningsplikt i forhold til oppgaver i fagene sine.

I førskolelærerutdanninga har praksisveilederne et spesielt veiledningsansvar for praksis.

Deltakelse/fravær:

All praksis er obligatorisk, og eventuelt fravær må kunne dokumenteres. Ved fravær ut over en mindre prosentandel av tida (inntil 20 %) kan høgskolen kreve at studenten skal ta hele eller deler av praksisperioden på nytt, uavhengig av årsaken til fraværet.

Høyt fravær vil kunne føre til at praksisperioden ikke godkjennes, og at studenten dermed må ta hele praksisperioden på nytt (se avsnitt om ikke godkjent praksis).

Ved sykdom eller andre uforutsette hendelser som får innvirkning for deltakelse i praksisperioden, er det viktig at studenten informerer høgskolen så tidlig som mulig slik at eventuelle tilpasninger eller avtale om utsettelse av praksis kan gjøres på et tidlig tidspunkt.

Ved ethvert fravær må studenten straks informere egen øvingslærer.

Ikke godkjent praksis

Ved ikke godkjent praksis kan studenten ta praksis opp igjen. En student som ikke får godkjent praksis, vil ikke få gjennomføre ny praksis før ordinær praksisperiode for tilsvarende årskull året etter. Student som har strøket kan ikke gå videre i ny praksis før tidligere praksisperiode er gjennomført og bestått. Andre gang studenten får ”ikke godkjent” på samme praksisperiode vil ikke studenten kunne fortsette studie som krever godkjent praksis. Ved andre gangs praksis har studenten krav på ny øvingslærer. Når ikke godkjent praksis kommer av for stort fravær på grunn av sykdom eller lignende gjelder ikke denne regelen. I slike tilfeller blir det organisert ny praksis på grunnlag av vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Skikkethetsvurdering

Dersom årsaken til at praksis ikke blir godkjent er av en slik art at det kan være tvil om skikketheten til studenten, blir saka vurdert av skikkethetsnemnda. Dersom studenten blir vurdert som uskikka, har ikke vedkommende lenger rett til ny praksisperiode. Se egne forskrifter for skikkethetsvurdering.

Forsikring/trygd

Høgskolen i Nesna er ikke økonomisk ansvarlig for uhell og skader som skjer mens du er student her. Men som student ved universitet eller offentlig høgskole er du automatisk forsikra under folketrygda gjennom Lov om folketrygd. Formålet med yrkesskadedekningen i folketrygdlova er å gi særfordeler ut over de vanlige støttebestemmelsene i folketrygdlova. Nøyaktige beskrivelser av bestemmelsene finnes i Lov om folketrygd § 13-1 til 13-17 der det i tillegg blir vist til andre paragrafer i folketrygdlova.

Hovedregel: Studenter er yrkesskadedekket for yrkesskader som blir påført på undervisningsstedet i undervisningstida. Obligatorisk praksis i barnehage og på skole osv. blir regna som undervisningstid. Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som kommer av en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke mener man en plutselig eller uventet ytre hendelse som du blir utsatt for i arbeidet/studiet. Skade på protese/støttebandasjer blir også regnet som personskade.

Melding om slik skade skal skrives på eget skjema som du får ved å henvende deg til høgskolen. Skade på vanlige briller og andre personlige eiendeler fks. sportsutstyr og klær, blir ikke dekket av yrkesskadeforsikringa. For å sikre deg mot slike tap må du tegne egen, privat forsikring i et vanlig forsikringsselskap.

Trygdekontoret vil ellers kunne gi opplysninger og veiledning dersom du trenger det.

 

6. Personer med et spesielt ansvar for praksis

 Faglig ansvar:

Utdanningslederne i allmenn- faglærerutdanningene og PPU:

har ansvar for den faglige koordineringen av praksis som del av utdanningene. Utdanningsleder har hovedansvar i samarbeid med pedagogikklærer for å godkjenne praksis, eventuelt pålegge tilleggspraksis når en student har stort fravær i en praksisperiode. Utdanningslederne fatter beslutninger i saker som angår praksis.

Utdanningslederen i førskolelærerutdanninga:

har sammen med praksisveilederne et faglig oppfølgingsansvar for den enkelte studenten i praksis.

 Utdanningsleder for sykepleieutdanningen

har ansvar for den faglige koordineringen av praksis som del av utdanningen. Utdanningsleder i samarbeid med faglærer har hovedansvar for å godkjenne praksis, eventuelt pålegge tilleggspraksis når en student har stort fravær i en praksisperiode.

 De faglige lederne av 30 og 60 studiepoengs studier, skolefag

innenfor lærerutdanningene har faglig ansvar for praksis for de studentene som gjennomfører første valgfrie år av allmennlærerutdanningen (skolefag, 60 studiepoeng). Dette gjelder

3. årsstudenter ved heltids allmennlærerutdanning og 4.årsstudenter ved deltids allmennlærerutdanning.

Alle faglærere i utdanningene har et medansvar for god tilrettelegging og veiledning i praksis og for etterarbeid etter praksis.

 Administrativt ansvar:

Praksisadministrasjonen:

har ansvar for å inngå avtaler med praksisinstitusjonene. Videre samarbeider de med de ulike utdanningslederne om å fordele studenter til de ulike institusjonene. De er saksbehandlere når studentene har spesielle ønsker i tilknytning til praksis, og det er de som behandler formelle søknader som angår praksis. Saksbehandlers innstilling legges fram for utdanningsleder/fagansvarlig for beslutning.

Alle registreringer som gjelder praksis gjøres av praksisadministrasjonen (både veiledet og ikke veiledet praksis) og vurderinger og dokumentasjon skal sendes hit. Generelle spørsmål om praksis kan rettes til praksisadministrasjonen, mens spørsmål om det faglige innholdet i praksisperioden må rettes til utdanningsleder/faglig ansvarlig.

Praksisadministrasjonen har ansvar for at behovet for praksisplasser blir dekket og at studentene kommer ut i praksis til rett tid. De bidrar også ved saksbehandling når studenter trenger tilrettelegging i forhold til praksisgjennomføringen.

De behandler også reise- og hybelregninger for studenter som har vært ute i praksis (se eget reglement for satser og rutinebeskrivelse).

Dersom noen skulle trenge hjelp til å finne bolig til praksisperioden kan praksisadministrasjonen være behjelpelig med dette.

Praksiskontoret finner du på kontor 2055 i nybygget.

Reise og bolig i praksis

Regler for refusjon av utgifter som studentene har i sammenheng med praksisperioder ved Høgskolen i Nesna.

Høgskolen i Nesna refunderer en viss andel av merutgifter for studenter i forbindelse med veiledet praksis i lærerutdanningene og sykepleieutdanningen utenfor studiestedet etter følgende regler:

 Dette gjelder kun studenter i profesjonsutdanningene - studenter i videreutdanninger omfattes ikke av reglementet.

1.      Regler for refusjon av reiseutlegg: 

HiNe refunderer bare reiseutgifter fra Nesna til praksisstedet og tilbake etter endt praksis. Hjemreiser i helgene blir ikke dekket.

Utgifter til transport mellom bosted og praksisstedet blir refundert ved avstander over 4 km en vei. Dette er avgrensa til oppover til 400,- pr uke, og gjelder også pendling mellom Nesna/hjemsted og praksisstedet.

Bruk av bil tillates som transportmiddel mellom studiested og praksissted og eller bosted og praksissted.

Ta også med navn på eventuelle passasjerer på regningen, merk at passasjerene også må underskrive regningen. Bilgodtgjøring er kr 1,60 pr. km. med et tillegg på kr 0,20 pr. passasjer pr. km. Utgifter til bruk av bil blir ikke refundert utover maksimalsatsen pr uke som er 400,-.

Studenter som har fått dispensasjon til å ta praksisen sin utenfor praksisområdet får refundert reiseutgiftene sine med opptil 400,- totalt.Studenter som ikke bor på Nesna, men pendler i sin daglige studiesituasjon, får refundert utgifter til pendling mellom praksissted og hjemsted når de dokumenterer merutgiftene. Husk å legge ved billetter og kvitteringer. Udokumenterte utgifter vil ikke bli refundert!

Bruk høgskolens reiseregning for praksis. Ikke glem å signere regninga!

Innleveringsfrist: To uker etter gjennomført praksisperiode.

Regninger som leveres innen fristen blir behandlet innen tre uker.

Dersom regningen blir levert etter fristen vil refusjonen bli redusert med 100,- av refusjonsgrunnlaget pr uke vedkommende leverer for seint. (Eks. Dersom en student har vært ute i praksis i fire uker og leverer ei regning på 1.800,- en uke for seint vil refusjon bli utregnet slik: Studenten har krav på å få refundert 400,- pr uke totalt 1.600,-. Siden regningen er levert en uke for seint vil det studenten får utbetalt bli 1.600,- minus 100,-)

Hver påbegynt uke regnes som en uke etter fristen.

Dersom studenten tar kontakt innen fristen for å avtale senere levering, blir fristen regnet som overholdt. Sykdom må dokumenteres med sykemelding.

2.    Regler for refusjon av utgifter til opphold i praksis

Høgskolen i Nesna kan være behjelpelig med å skaffe oversikt over firma/privatpersoner/andre som er interessert i å leie ut boliger til studenter som skal ut i praksis. Ta kontakt med praksisadministrasjonen dersom denne typen informasjon er nødvendig. Praksisadministrasjonen er bindeledd for studentene dersom noen skulle trenge assistanse til å skaffe bolig til praksisperioden, eller dersom noen trenger bistand rundt andre forhold som har med bosted i praksis å gjøre. Det er derimot studentens eget ansvar å opprette kontakt med utleier for å avklare om boligen er egnet for formålet og om boligen tilfredsstiller de krav studenten måtte ha. Det er også studentenes eget ansvar å inngå avtale med utleier og påse at leieavtalen inngås, samt at leieforholdet organiseres, gjennomføres og avsluttes på en ordentlig måte. Hine refunderer studentene sine utgifter til bolig på praksisstedet med inntil kr 600,- pr uke.Utgifter til kost blir ikke refundert. Studenter som har folkeregistrert hjemstedsadresse på praksisstedet får ikke refundert utgifter til opphold. Det vil bli foretatt stikkprøvekontroll dersom det er tvil om studenten har brukt bolig ved hjemstedet i praksisperioden og likevel levert regning for å få refundert utgifter i praksisperioden. I slike tilfeller vil praksisadministrasjonen ta kontakt med folkeregisteret for å få klarlagt hva som er registrert hjemstedsadresse for studenten. Husleieregninga skal sendes til HiNe av studenten innen to uker etter at praksisperioden er slutt. Regninga skal være underskrevet og gi opplysninger om navn, klasse og praksisperioden til studenten. Høgskolens standardskjema for bolig i praksis skal brukes. Kvittering for betalt husleie (Eventuelt kontoutskrift eller annet som kan bekrefte utlegget) skal være vedlagt regninga. Innleveringsfrist: To uker etter gjennomført praksisperiode.

Dersom regningen blir levert etter fristen vil refusjonen bli redusert med 200,- av refusjonsgrunnlaget pr uke vedkommende leverer for seint. (Eks. Dersom en student har vært ute i praksis i fire uker og leverer ei regning på 3.000,- en uke for seint vil refusjon bli utregnet slik: Studenten har krav på å få refundert 600,- pr uke totalt 2.400-. Siden regningen er levert en uke for seint vil det studenten får utbetalt bli 2.400,- minus 200,-)

Hver påbegynt uke regnes som en uke etter fristen.

Dersom studenten tar kontakt innen fristen for å avtale senere levering, blir fristen regnet som overholdt. Sykdom må dokumenteres med sykemelding.

Regninger som leveres innen fristen blir behandlet innen tre uker.