Klage over avslag på søknad om ettergivelse på grunn av fullført langvarig utdanning

Klagesak 2006-189

Klageren stilte i brev spørsmål vedrørende ettergivelse av gjeld på grunn av fullført cand.jur.-utdanning sommeren 2004.

Lånekassen informerte klageren om at hun hadde fått innvilget ettergivelse på grunn av annen fullført utdanning i vårsemesteret 2001. Det ble forklart at ettergivelse kunne bli gitt til kun en utdanning og at hun av derfor ikke kunne få innvilget ettergivelse på grunn av fullført cand.jur.-utdanning. Det ble vist til forskriftenes kapittel VII punkt 3.1.

Klageren tok på nytt opp spørsmålet om ettergivelse. Hun mente at hun hadde rett til ettergivelse etter overgangsreglene i forskriftenes kapittel VII punkt 1.1 ut fra tidspunktet hun startet på jusstudiets profesjonsdel.

I Lånekassens svarbrev, ble klageren på nytt informert om at ettergivelse kun kan innvilges en gang.

Klageren forklarte at hun hadde tatt både cand.polit.-graden og cand.jur.-graden. For å klare dette økonomisk, hadde hun tatt opp lite i lån til cand.polit.-graden. Etter avsluttet cand.polit.-grad, hadde hun kun ca. kr 5 000 i gjeld. Denne gjelden var automatisk blitt ettergitt, uten søknad fra hennes side. Hun ba derfor om å få ettergitt differansen mellom ettergitt beløp og maksimalt ettergivelsesbeløp på grunnlag av oppnådd cand.jur.-grad.

Lånekassen opplyste at ikke hadde protestert mot ettergivelsen som ble foretatt i 2001 og at vedtaket om at hun ikke kunne få ytterligere gjeld ettergitt, stod ved lag.

Klageren fremholdt at ettersom hun hadde tatt de to studiene parallelt, var det umulig å si hvilken av dem det var som gav rett til ettergivelse på grunn av langvarig utdanning. Hun hadde ikke klaget over vedtaket ettersom hun hadde vært sikker på at hun ville få ettergitt differansen mellom maksimalt ettergivelsesbeløp og det ettergitte beløpet når hun ble ferdig med utdannelsen som jurist. Klageren viste videre til nærmere regel til forskriftenes kapittel VII punkt 3.1 som åpnet for å gjøre unntak for søkere som tidligere har fått ettergivelse til en utdanning, og som så tok en utdanning med høyere ettergivelsesbeløp. Klagene hevdet at hennes jusstudium tidsmessig hadde en lengre varighet enn cand.polit.-utdanningen og at hun derfor hadde rett til ettergivelse.

Klagenemndas avgjørelse:
Etter forskriftenes kapittel VII punkt 3.1 kan lån ikke bli ettergitt for mer enn én utdanning ved fullført langvarig utdanning. Da klageren fikk ettergivelse av lån ved oppnådd cand.polit.-grad våren 2001, uten at dette ble påklagd, mener Lånekassen at hun ikke har rett til ny ettergivelse ved fullført cand.jur.-utdanning våren 2004.

Klagenemnda mener imidlertid at klageren her kan gis ettergivelse. Nemnda legger vekt på at Lånekassens praksis, uttrykt gjennom nærmere regel til kapittel VII punkt 3.1, åpner for at bestemmelsen i kapittel VII punkt 3.1 må tolkes innskrenkende. Man kan likevel få ettergivelse for en ny utdanning dersom denne gir et høyere ettergivelsesbeløp. Klagenemnda antar at bestemmelsen formål er å avskjære muligheten for å ende opp med et større ettergivelsesbeløp enn hva man maksimalt kan få ettergitt for èn utdanning. Det er ikke tilfelle i denne saken. Videre legger klagenemnda vekt på at klageren i 2001 fikk ettergivelse for cand.polit-graden uten at hun aktivt hadde søkt om dette.

Enstemmig vedtak:
Klagen tas til følge.