Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter
Kapittel 1 Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan
§ 1-1 Forrentning av utdanningslånet
Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11.
Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning.
§ 1-2 Tilbakebetalingsplan
Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende.
En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden.
Kapittel 2 Rentevilkår
§ 2-1 Beregning av flytende renter
Lånet blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap.
Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.
Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.
§ 2-2 Binding av renten
Låntakeren kan inngå avtale om å binde renten for en periode på tre eller fem år.
Renten blir da fastsatt etter renten på statsobligasjoner som har tre eller fem år igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap.
Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det én måned. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.
Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.
Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen.
Det er ikke anledning til å binde renten på kun en del av lånet.
Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest den 10. i den måneden rentetilbudet gjelder fra.
Ved ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs, som blir avregnet mot gjelden i Lånekassen.
Avtalen om rentebinding blir opphevet dersom låntakeren
1) begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen, eller
2) innfrir gjelden i avtaleperioden. Se § 5-2.
Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene i § 2-1.
§ 2-3 Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten
Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten:
a) låntaker under 18 år
b) låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden
c) låntaker med lån som ikke er satt rentebærende
d) låntaker med oppsagt lån
e) låntaker i gjeldsordning
f) låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning.
§ 2-4 Rentesrente
Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.
Kapittel 3 Terminbeløp
§ 3-1 Fastsettelse av terminbeløp
Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 2 820.
§ 3-2 Unntak i særlige tilfelle
I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene.
§ 3-3 Justering av terminbeløpet
Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres.
Kapittel 4 Nedbetalingstid
§ 4-1 Vanlig nedbetalingstid
Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 200 000 vil normalt gi 20 års nedbetalingstid.
§ 4-2 Utvidet nedbetalingstid
Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år.
§ 4-3 Kortere nedbetalingstid
Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år.
Kapittel 5 Ekstra innbetaling og innfrielse
§ 5-1 Ekstra innbetaling på lån med flytende rente
Låntaker med lån som blir forrentet etter § 2-1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader.
§ 5-2 Ekstra innbetaling på lån med bundet rente
For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter § 2-2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs.
§ 5-3 Refusjon av ekstra innbetalinger
Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert.
Kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr
§ 6-1 Terminforfall og betalingspause
Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny betalingsplan etter § 1-2.
En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause.
Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november.
§ 6-2 Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel
Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se § 16-2.
§ 6-3 Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel
Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. For låntakere som benytter e-faktura, påløper ikke slikt gebyr.
§ 6-4 Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring)
Ved andregangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr 280.
§ 6-5 Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse)
Ved tredjegangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr 490.
§ 6-6 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling
En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.
§ 6-7 Transaksjonskostnader
Låntakeren har ansvaret for transaksjonskostnadene ved å betale gjelden. Lånekassen legger til kostnadene på låntakerens konto.
Kapittel 7 Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt
§ 7-1 Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel
Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen, trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral.
Det regnes én prosent høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976.
Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger.
§ 7-2 Innkreving av misligholdt gjeld
Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet.
Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
§ 7-3 Tvangsinnkreving
Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann.
Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses.
§ 7-4 Låntaker i utlandet
Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet.
§ 7-5 Gebyrer
Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden.
§ 7-6 Vedvarende og grovt mislighold
Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene, kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven.
Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år.
§ 7-7 Unntak fra § 7-6
Det gjøres unntak fra § 7-6 dersom ett av følgende forhold er til stede:
a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning,
b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning,
c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene,
d) låntaker dokumenterer at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller
e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring.
Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet.
§ 7-8 Andre følger av mislighold av betalingsplikten
Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se § 17-3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.
§ 7-9 Følger av brudd på opplysningsplikten
Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter §§ 7-2 – 7-4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.
Kapittel 8 Utdanningsgjeld og gjeldsordning
§ 8-1 Utenrettslig gjeldsordning
Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken.
§ 8-2 Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven
Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den.
En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jfr. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5.
Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift.
§ 8-3 Spørsmål om ny utdanningsstøtte
I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se § 7-8.
Kapittel 9 Fordringer som ikke anses mulig å inndrive
§ 9-1 Ettergivelse av gjeld
Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken.
Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i framtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende.
§ 9-2 Innskrenket klageadgang
Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive.
Kapittel 10 Personlig gjeld
§ 10-1 Personlig gjeld
Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre.
§ 10-2 Ettergivelse ved død
Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.