Tredje del. Ettergivelse av utdanningslån i 2007 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker (regionen)
Kapittel 18 Omfang
§ 18-1 Ettergivelse av lån for yrkesaktive i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms
Låntakere som er yrkesaktive og bosatte i Finnmark eller i en av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms, kan søke om å få lånet ettergitt med ti prosent per år, men maksimum kr 25 000 og minimum kr 2 000 per år, til lånet er nedbetalt.
§ 18-2 Ettergivelse av lån for yrkesaktive leger i enkelte kommuner
Ordningen omfatter også låntakere som er yrkesaktive leger i disse kommunene:
Troms:
Gratangen, Ibestad, Torsken og Berg
Nordland:
Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy
Nord-Trøndelag:
Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne
Møre og Romsdal:
Aure
Fylkeslegen avgjør hvilke leger som er yrkesaktive i disse kommunene.
Det er ikke et vilkår for ettergivelse etter dette punktet at låntakeren er bosatt i kommunen.
Kapittel 19 Krav til låntakeren
§ 19-1 Krav til dokumentasjon på at låntaker er bosatt og yrkesaktiv i regionen
Det er en forutsetning at låntakeren etter at lånet er satt rentebærende etter § 1-1, dokumenterer å ha vært bosatt og yrkesaktiv i regionen i tolv sammenhengende måneder.
Låntakere som har vært yrkesaktive i regionen, men som i en kortere tid av opptjeningsperioden har hatt arbeid utenfor regionen, kan i særlige tilfeller fortsatt bli omfattet av ordningen.
§ 19-2 Vilkår for ”bosatt”
Med bosatt menes låntaker som har hatt både faktisk og formelt, folkeregistrert bosted.
Dersom det er dokumentert at låntakeren faktisk har vært bosatt og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere ettergivelse selv om låntakeren ikke har hatt folkeregistrert adresse i regionen i hele opptjeningsperioden.
§ 19-3 Definisjon av ”yrkesaktiv”
Som yrkesaktiv regnes:
a) låntaker som har arbeid tilsvarende minst 50 prosent av fulltidsarbeid
b) låntaker som har fulltidsarbeid i minst seks måneder, og som er registrert som arbeidssøker til fulltidsarbeid i resten av opptjeningsperioden
c) låntaker som har omsorg for barn under ti år, eller har særlig tyngende omsorgsplikter i den nærmeste familien
d) låntakere som har studiepermisjon med lønn eller stipend tilsvarende minst 50 prosent av full stilling, der lønnen blir betalt fra en arbeidsgiver i regionen
Bosatte i regionen som er tilsatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på kontinentalsokkelen, regnes som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige der.
§ 19-4 Avgrensning av definisjonen av ”yrkesaktiv”
Låntaker som er i førstegangs militær- eller siviltjeneste, eller i utdanning ved militære skoler, regnes ikke som yrkesaktiv.
§ 19-5 Avgrensning av retten til ettergivelse
Låntaker i fulltidsutdanning som kan få støtte etter første del i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, eller rentefritak etter kapittel 11, kan ikke få ettergitt lån etter tredje del.
Kapittel 20 Opptjeningsperiode for ettergivelse
§ 20-1 Krav til sammenhengende opptjeningstid
Opptjeningstiden skal være tolv sammenhengende måneder.
For låntakere som begynner i arbeid i regionen, regnes opptjeningstiden fra første månedsskifte etter at de har startet i arbeidet.
§ 20-2 Unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid
Etter nærmere retningslinjer kan det gjøres unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid ved avbrudd på grunn av førstegangstjeneste og avbrudd på grunn av utdanning. Ved avbrudd på grunn av utdanning kan det bli gjort unntak én gang og for opp til ett år.
§ 20-3 Begrensning av opptjeningstiden
Låntaker som mottar støtte til fulltidsutdanning, kan ikke få perioden med støtte regnet med i opptjeningstiden selv om låntakeren samtidig er yrkesaktiv.
§ 20-4 Valg av forskrift
Dersom opptjeningsperioden er fordelt på flere kalenderår, benyttes forskriftene som gjaldt ved starten av opptjeningsperioden, med mindre reglene endres til låntakerens fordel.
Kapittel 21 Ettergivelsesregler
§ 21-1 Tidspunktet for ettergivelse
Ettergivelsen skjer etter avsluttet opptjeningsperiode.
§ 21-2 Ettergivelsesgrunnlaget
Hovedstolen er ettergivelsesgrunnlaget, det vil si totalt lån ved avsluttet utdanning.
Dersom det senere er innvilget ettergivelse av utdanningslån etter ordninger i kapittel 15 og fjerde del, reduseres ettergivelsesgrunnlaget. Det samme gjelder for utdanningsstøtte som låntakeren har mottatt uten å ha rett til det.
Omgjøringer etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som blir foretatt etter at det er utstedt betalingsplan, fører ikke til endring i ettergivelsesgrunnlaget.
Lån som ikke er satt rentebærende før opptjeningsperioden er ute, kan ikke inngå i grunnlaget for ettergivelse.
§ 21-3 Begrensning av ettergivelse ved misligholdt betalingsforpliktelse
Avdrag som har forfalt til betaling før opptjeningsperioden er ute, men som ikke er betalt på tidspunktet for ettergivelse, blir ikke ettergitt med mindre låntakeren har rett til betalingsutsettelse for avdraget etter annen del.
§ 21-4 Søknad om ettergivelse etter varsel om oppsigelse av gjelden
Når det er sendt varsel om oppsigelse av lånet, kan søknad om ettergivelse ikke bli behandlet med mindre forfalt terminbeløp betales, eller det kan gis betalingsutsettelse etter annen del.
§ 21-5 Avdrag på lånet og refusjon
Det betales ikke avdrag på lånet, men alle påløpte renter skal betales. Terminbeløpene blir ikke endret så lenge rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Refusjon av betalt avdrag på lånet gis bare dersom låntakeren ber om det. Krav om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdraget ble betalt.
Kapittel 22 Søknadsfrist og foreldelse
§ 22-1 Søknad om ettergivelse
Søknad om ettergivelse må dokumenteres og sendes inn etter hver ny opptjeningsperiode. Søknaden må være mottatt av Lånekassen senest tre måneder etter at opptjeningsperioden er ute, for at kravet ikke skal bli foreldet.