Klage over avslag på søknad om ettergivelse av gjeld

Klagesak 2007-142

I søknad av oktober 2006 søkte klageren om ettergivelse av studielån. Klageren dokumenterte blant annet at han hadde 100 % uførepensjon gjennom Statens Pensjonskasse.

Lånekassen avslo klagerens søknad om ettergivelse. Avslaget var begrunnet med at bare de som er innvilget minst 50 % varig uførepensjon fra folketrygden, kan få ettergivelse av gjeld. Det ble i vedtaket vist til § 15-1 i forskriften om tilbakebetaling. Klageren hadde fått innvilget uførepensjon fra Statens Pensjonskasse og hadde dermed ikke rett til ettergivelse.

I desember 2006 ble vedtaket påklaget. Klageren mente at det ble en forskjellsbehandling og diskriminering av kunder som er registrert som ufør hos Statens Pensjonskasse. Klageren fant det selvmotsigende at han ikke ble vurdert som varig ufør, samtidig som det under punkt 15-2 er gjort unntak ved lang tids arbeidsuførhet som er satt til 6 år. Klageren viste også til den behandling han hadde fått blant annet av Vesta og skattemyndighetene. Klageren opplyste at han per definisjon var 100 % ufør og har vært det i 7-8 år.

Lånekassen ga en ytterligere begrunnelse for avslaget og opplyste at de forhold klageren viste til i sin klage, ikke ga Lånekassen anledning til å endre vedtaket. Det ble vist til §§ 15-1 og 15-2 i forskriftene. Lånekassen ba klageren gi tilbakemelding dersom han etter denne orientering ønsket klagen lagt fram for Lånekassens klagenemnd.

Klageren opprettholdt klagen. Han viste til at han var 100 % ufør grunnet sykdom, og at han kunne være ufør i Statens Pensjonskasse til han ble pensjonist. Klageren hadde vært ufør i snart 10 år. Det måtte per definisjon vurderes som varig, og alle uføre kan i realiteten komme ut i jobb igjen enten de er registrert hos folketrygden eller hos Statens Pensjonskasse. Når det også ble vist til § 15-2 i forskriften om tilbakebetaling, så virket avgjørelsen og beslutningen om avslag underlig. Klageren klaget på behandlingsmåten og bruken av reglene, og mente at han ble diskriminert og forskjellsbehandlet av Lånekassen.

Klagenemndas avgjørelse:
Reglene for ettergivelse av gjeld ved sykdom er regulert i kapittel 15 i forskriften om tilbakebetaling. Av § 15-1 går det fram at det er et krav at låntakeren skal være minst 50% ufør og få varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet.

Klageren har ikke fått varig uførepensjon fra folketrygden. Forskriften gir ikke Lånekassen anledning til å ettergi gjeld i de tilfeller låntaker har uførepensjon bare gjennom Statens Pensjonskasse. Bakgrunnen for dette er at Statens pensjonskasse innvilger uførepensjon etter andre kriterier enn folketrygden

Av § 15-2 går det fram at gjeld kan ettergis dersom låntaker har vært helt arbeidsufør i minst seks år. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har vært under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring. Slik bestemmelsen er utformet har søkeren ikke et rettslig krav på ettergivelse selv om vilkårene er oppfylt.

Det er dokumentert at klageren har vært helt arbeidsufør i minst seks år sammenhengende. Det er imidlertid også dokumentert at klageren siden 01.08.99 har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Regelen i § 15-2 har til hensikt å sikre at uføre som av ulike grunner ikke mottar støtte fra offentlige eller tilsvarende pensjonsordninger, likevel gis mulighet for å få ettergitt hele eller deler av utdanningslånet.

Lånekassen har i lys av regelens formål vurdert klagerens situasjon slik at han ikke gis rett til ettergivelse. Klagenemnda er enig i denne vurderingen og har ingen merknader til Lånekassens avslag.

Enstemmig vedtak:
Klagen tas ikke til følge.