Om utlandsstatistikken for 2006-2007
Dataene er hentet fra Lånekassens database og omfatter bare elever og studenter som har søkt støtte fra Lånekassen.
Videregående utdanning>>
Høyere utdanning>>
Fagretning og land>>
Kjønn og hjemstedsfylke>>
Konvertering>>
Videregående utdanning
Lånekassen gir bare unntaksvis støtte til elever ved videregående skoler utenfor Norden. I Norden gis det støtte som til videregående skole i Norge. I undervisningsåret 2006-2007 fikk 2 367 elever støtte til videregående skole i utlandet. Av disse var det 1 383 elever som fikk støtte til utdanning i utlandet som ledd i utdanning ved norsk lærested, enten gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole, eller gjennom utvekslingsprogram i regi av godkjente utvekslingsorganisasjoner (heretter kalt utvekslingselever). Av de 984 elevene som ikke deltok i noen form for utveksling var det 74 prosent som fikk støtte til videregående utdanning i et nordisk land. Blant utvekslingselevene var USA det mest populære landet foran Storbritannia. Hele 55 prosent av utvekslingselevene var i USA mens 22 prosent var i Storbritannia.
.
Høyere utdanning
Til sammen var det 18 939 som mottok støtte fra Lånekassen til studier i utlandet i undervisningsåret 2006-2007. Av disse var det 12 375 som mottok støtte fra Lånekassen til gradsutdanning i utlandet. Dette er en nedgang på nær 5 prosent i forhold til året før. I tillegg var det 6 564 studenter ved norske læresteder som mottok støtte til delstudium i utlandet som ledd i utdanningen ved norsk lærested (heretter kalt delstudenter). Antall delstudenter ble redusert med om lag 6 prosent i forhold til året før. I land med mer enn hundre studenter i 2006-2007, var det Kenya som økte mest med om lag 55 prosent økning. Deretter følger Slovakia og Japan. I Kenya og Japan var det først og fremst delstudenter, mens det i Slovakia i hovedsak var gradsstudenter. Landene Spania, New Zealand og Sør-Afrika hadde en stor prosentvis nedgang. Storbritannia er det studielandet flest velger. Storbritannia var i undervisningsåret 2006-2007 det mest populære landet blant gradsstudenter, og nummer to blant delstudenter hvor USA er mest populære land. Antall norske studenter i Australia var i sterk vekst fram til 2002-2003. De siste årene har antallet gått ned. Fra 2005-2006 til 2006-2007 falt antallet studenter i Australia med om lag 17 prosent. Lånekassen gav til og med 1992-93 vanligvis støtte bare til utdanning i Europa, USA og Canada. Fra undervisningsåret 1993-94 ble støtteordningen utvidet til å gjelde alle land. Foreløpig har likevel bare en liten andel søkt seg til land utenfor Europa, USA, Canada og Australia, men andelen er økende.
Fagretning og land
Studentene i utlandet fordeler seg på en rekke fag. I statistikken er noen fag innen samme fagområde slått sammen. Til høyere utdanning i land utenfor Norden kan Lånekassen tildele skolepengestøtte. Støtten gis dels som stipend og dels som lån. Ordningen ble endret fra undervisningsåret 2004-2005. Tidligere kunne det blitt gitt støtte til dekning av skolepenger (gebyrstipend) til bestemte fagområder. All skolepengestøtte ble gitt som stipend. Ved innføring av en lånedel i skolepengestøtten har maksimumsbeløpet som kan tildeles økt betraktelig.
Medisinutdanning, økonomisk/administrative- og tekniske fag har hatt en sterk posisjon blant fagretningene som studeres i utlandet. Medisin er det mest populære faget, tett fulgt av økonomisk/administrative fag. På grunn av den generelle nedgangen i utlandstudenter det siste året, har det blitt færre studenter på de fleste fagene. Teknologiske fag får stadig færre studenter. Antallet i 2006-2007 er redusert med om lag 24 prosent i forhold til forrige undervisningsår. Journalistikk/mediefag hadde i flere år en økende tilstrømming av studenter, men har de senere år hatt en stor nedgang. Fra undervisningsåret 2005-2006 til 2006-2007 var nedgangen på 21 prosent. Disse fagene hadde i flere år fram til 2002-2003 en økende tilstrømming av studenter. Kunstfag som er blant de tre største fagene, har hatt en nedgang i antallet med om lag 8 prosent fra 2005-2006. Medisin, arkitektutdanning, humanistfag, fysioterapi og andre terapeutiske fag er blant de få fagområder hvor antallet har vist en svak økning siste år. Antallet medisinstudenter i utlandet vokser mest i og økte med 99 studenter fra undervisningsåret 2005-2006 til 2006-2007. Om lag 34 prosent av norske medisinstudenter studerer i Polen, tett fulgt av Ungarn med 22 prosent. Størst prosentvis økning i antallet har det vært på odontologi med 39 prosent flere studenter enn året før. Årets statistikk viser generelt en nedgang på mange fagområder.
Storbritannia, Danmark, Australia og USA tok imot flest studenter fra Norge i 2006-07. Fra undervisningsåret 2005-2006 til 2006-2007 var det en nedgang i antall studenter i Australia, Storbritannia og USA, mens antallet var uendret i Danmark. De samme landene vil også være størst når vi bare ser på dem som tar en hel gradsutdanning i utlandet, og Storbritannia er forstsatt det mest populære landet foran Danmark og Australia. Hele 56 prosent av medisinstudentene i utlandet studerer i landene Polen og Ungarn. Polen har i flere år hatt en sterk økning i antall medisinstudenter fra Norge og fra 2005-2006 til 2006-2007 var økningen på om lag 19 prosent. Antallet medisinstudenter i Ungarn har vært stabilt de siste tre årene. Blant delstudentene er det USA, Storbritannia, Australia, Tyskland, Kina og Tanzania som er de mest populære landene. Fra undervisningsåret 2005-2006 til 2006-2007 økte antallet norske delstudenter i Storbritannia og Kina, mens det var en nedgang i USA. I Australia, Tyskland og Tanzania er antallet om lag uendret fra året før. Selv om det er de engelskspråklige landene som er mest populære også blant delstudentene, er fordelingen for øvrig noe annerledes enn blant gradsstudentene. Det er langt flere delstudenter som har studieopphold i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Av disse er det flest studenter i Asia, med Kina og India som de største landene. Mens delstudentene utgjør en relativt liten andel av det totale antallet norske studenter i de engelskspråklige landene, er 51 prosent av de norske studentene i Frankrike, 47 prosent i Tyskland og 65 prosent av de norske studentene i Spania delstudenter
Flere av tabellene viser elever og studenter i utlandet fordelt på hjemstedsfylker. Fordelingen viser at det er særlig mange fra Oslo og Akershus som studerer i utlandet. I forhold til befolkningen mellom 15 og 29 år i de to fylkene, er det også ekstra mange som studerer i utlandet. Fylkesoversiktene viser imidlertid at andelen fra Oslo og Akershus er relativt mindre når det gjelder delstudenter enn blant dem som tar hele utdanningen i utlandet. Fordelingen av delstudenter i forhold til hjemstedsfylke er mer i samsvar med fordelingen av befolkningen mellom 15 og 29 år enn tilsvarende fordeling for studenter som tar hele utdanningen i utlandet.
Om lag 59 prosent av elevene og studentene i utlandet er kvinner. Hele 68 prosent av de som tar et delstudium i utlandet er kvinner.
Fra undervisningsåret 2002-2003 ble det innført en ordning der deler av utdanningsstipendet ble utbetalt som lån. Fra undervisningsåret 2004-2005 gjelder dette hele utdanningsstipendet. Dette lånet kan senere bli omgjort til stipend etter bestått eksamen, den såkalte konverteringsordningen. Hvor mye av lånet som blir konvertert til stipend avhenger av hvor mange vekttall/studiepoeng studentene tar i løpet av et semester, men det er maksimalt 40 prosent av basisstøtten som blir konvertert fra lån til stipend. For utenlandsstudenter vil konverteringen i de fleste tilfeller først skje når de har fullført hele graden eller utdanningen. Dette medfører at det kan gå lang tid fra studenten består eksamen til konverteringen finner sted. Per i dag er det kun en liten del av støtten knyttet til eksamener avlagt i undervisningsåret 2006-2007, som er konvertert. Derfor viser statistikkene for høyt tall for tildelt lån og et for lavt tall for tildelt stipend. Disse tallene vil endre seg etter hvert som konverteringene finner sted. Dette innebærer videre at totaltallene for tildelt lån og stipend ikke er direkte sammenlignbare med tall for tidligere år. For undervisningsåret 2006-2007 anslår vi at om lag 350 mill kroner av støtten gitt til utdanning i utlandet i undervisningsåret, vil kunne bli konvertert fra lån til stipend når alle eksamener er avlagt.