Klage over vedtak om tildeling av støtte som hjemmeboer

Klagesak 2005-384

Klageren har tidligere ikke mottatt støtte fra Lånekassen. 

I nettsøknad av 27.07.05 søkte klageren om maksimal utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005-2006 til nettbasert førskolelærerutdanning som fjernundervisning.  Søknaden ble innvilget med lån kr 80 000.

I brev av 27.07.05 redegjorde klageren for sin bosituasjon. Det ble blant annet opplyst at klageren flyttet fra sine foreldre sommeren 2002 og flyttet tilbake til gården høsten 2004 sammen med sin samboer, men i et annet hus enn hennes foreldre. Dette huset er klagerens, men på papiret står det på hennes far.  Klageren har planlagt å bo i dette huset resten av livet, siden hun skal ta over gården.

I vedtak av 19.08.05 ble klageren tildelt støtte som hjemmeboer fordi hun bodde hos foreldrene sine. Klageren ble i vedtaket bedt om å sende inn bekreftelse dersom hun bodde i en egen juridisk enhet med egen adresse og husnummer.  Det ble vist til forskriftenes kapittel III punkt. 4.1.1.

I brev av 24.08.05 fra klageren opplyste klageren at det er umulig å få eget gårds- og bruksnummer, siden boliger på samme eiendom ikke kan skilles ut. Klageren viste også til at hun hadde fått opplyst i Lånekassen at hvis hun sendte inn bekreftelse på at hun bodde i egen bolig, skulle hun få utdanningsstipend.

I brev av 13.09.05 fra Lånekassen ble avslaget på søknaden om utdanningsstipend opprettholdt.  Det ble vist til at etter forskriftenes kapittel III punkt 4.1.1 kan ikke søkere som bor sammen med sine foreldre få utdanningsstipend, heller ikke søker som bor i egen boenhet som tilhører huset der foreldrene bor.  Siden huset klageren bor i ligger på foreldrenes eiendom, og har samme gårds- og bruksnummer som foreldrenes hus, anses huset klageren bor i å tilhøre foreldrenes boenhet.

I brev av 30.09.05 fra klagerens advokat ble vedtaket påklaget. Det ble vist til at situasjonen for klageren er at hennes far eier en ordinær norsk bondegård.  På denne bondegården er det en rekke hus.  Blant disse husene er det flere bolighus slik som det tradisjonelt kan være på en norsk bondegård.  Klagerens foreldre bor i hovedbygningen på gården.  Klageren bor sammen med sin samboer i føderådsbygningen som er en helt selvstendig bolig, helt atskilt fra hovedbygningen, med hver sine separate innganger og har ikke noen felles vegg eller lignende.  Etter klagerens mening faller ikke en livørsbolig på en norsk bondegård inn under punkt 4.1.1 i forskriften, fordi det er helt ordinært på landet at føderådsbygninger i de aller fleste tilfeller rent juridisk ikke kan skilles ut med eget bruksnummer.

Klagenemndas avgjørelse:

Etter forskriftenes kapittel III punkt 4.1.1 kan ikke søker som bor sammen med foreldrene få utdanningsstipend, heller ikke søker som bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor.

Klageren bor i et hus som ligger på foreldrenes eiendom. Etter Lånekassens faste praksis anses føderådsbygninger som boenheter som hører til hovedhuset. Lånekassen har lagt vekt på at huset, som er ett av flere hus på foreldrenes bondegård, har samme gårds- og bruksnummer som foreldrenes hus.   Utdanningsstipend er derfor ikke innvilget.

Klagenemnda har ingen merknader til Lånekassens vedtak.

Enstemmig vedtak:

Klagen tas ikke til følge.