Klage over vedtak om omgjøring av stipend til lån etter likningskontrollen for 2003

Klageak 2005-366

Klageren fikk våren 2003 og høsten 2003 støtte i 10 måneder til utdanning i England.

I brev av 29.11.02 og 11.08.03 fra Lånekassen om tildeling av støtte ble klageren informert om at dersom inntekt/formue ved ligningen for 2003 var over grensen, ville stipend bli gjort om til lån. I vedtakene ble det vist til forskriftenes kapittel III punkt 6.1 – 6.3.

I brev av 30.12.03 fra Lånekassen ble klageren orientert om at kr 11 200 av tildelt stipend for våren og høsten 2003 var gjort om til lån på grunn av at klageren hadde en netto formue på kr 254 000 ved likningen for 2003. Grensen var kr 198 000. I vedtaket ble det vist til forskriftenes kapittel III punkt 6.

I brev av 11.03.05 fra klageren ble vedtaket påklaget. Klageren mente at det var misvisende å gjøre en slik behovsprøving basert på halvferdig utdannelse. Klageren viste til at utdannelsen kostet totalt ca kr 360 000. I tillegg kom levekostnader som i London er svært kostbare. Den formuen som klageren satt på den 31.12.03 var klar til å betales rett ut i skolepenger.

 I brev av 30.03.05 fra Lånekassen ble klageren opplyst om at det er ligningsmyndighetenes opplysninger som ligger til grunn når vedtak om omgjøring fra lån til stipend på grunn av inntekt blir fattet. Han ble informert om at dersom han mente at opplysningene var feilaktige, burde han ta kontakt med likningsmyndighetene.

I brev av 25.05.05 fra klageren ønsket han å opprettholde klagen. Klageren viste til at det kun var likningstallene som var lagt til grunn ved avgjørelsen, med andre ord ikke behovsprøvd slik det ligger til grunn i vedtaket om omgjøring. Klageren la ved kopi av faktura og kvittering på betalt skoleavgift.  Faktura og kvittering viser kostnader på £ 15 000 for 2003 og £ 15 000 for 2004. Klageren mente at det ikke kunne være slik at penger som reelt sett ikke er en formue skal regnes som formue.

I brev av 23.06.05 fra Lånekassen ble det opplyst at utdanningsstipendet høsten 2003 skulle behovsprøves mot inntekt og formue i kalenderåret 2003. Lånekassen kunne ikke legge vekt på at formuen per 31.12.03 var klar til å betales rett ut i skolepenger.

I brev av 04.07.05 fra klageren holdt han fast ved sin tidligere forklaring og ønsket å opprettholde klagen. Han hadde merket seg at Lånekassen ikke hadde tatt hensyn til hans økonomiske forpliktelser, avgifter og innbetalingsfrister i forbindelse med skolen. Klageren viste til at det i tildelingsmeldingen står at ”….Er inntekt/formuen din og eventuell ektefelles formue høyere enn fribeløpene, kan stipend bli gjort om til lån…”  Klageren kunne ikke se at denne forskriften er ment å ramme dem som er dårligst økonomisk rustet, men er underforstått med at fribeløpene er satt til å regulere hver enkelt lånetakers økonomi for å sørge for en viss likevekt. Klageren mente at ordet kan i forskriftene indikerer at det skal legges til grunn en skjønnsmessig vurdering.

Klagenemndas avgjørelse:

Etter forskriftene for 2003-2004 kapittel III pkt. 6.2 kan utdanningsstipend og forsørgerstipend bli redusert på grunn av formue. Skatteligningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn.

Klageren mottok støtte våren 2003 og høsten 2003. Likningen for 2003 viste en netto formue på kr 254 000. Av formue til enslig søker over kr 198 000 går to prosent per måned til fradrag. På dette grunnlag ble til sammen kr 11 200 av utdanningsstipendet gjort om til lån.

Etter forskriften kan Lånekassen bare se bort fra formue som søkerens ektefelle/samboer har i særeie. Etter praksis kan Lånekassen se bort fra formue hvor søkeren har mottatt erstatningsutbetaling etter egen ulykke. Lånekassen har derfor ikke anledning til å ta hensyn til at formuen var tenkt å dekke skolepenger og andre kostnader ved utdanningen. Klagenemnden har ingen merknader til Lånekassens vedtak.

Enstemmig vedtak:

Klagen tas ikke til følge.