Klage over avslag på søknad om fødselsstipend studieåret 2004-2005

Klagesak 2005-315

 Klageren fikk ettergitt gjelden i 1997 på grunn av sykdom, men ettergivelsen ble opphevet da hun ble tildelt støtte igjen for studieåret 2003-2004.

Klageren søkte 14.03.04 om støtte for studieåret 2003-2004. I søknaden opplyste klageren at hun hadde termin i august 2004.

I vedtak fra Lånekassen av 14.06.04 ble klageren tildelt fullt lån og stipend for studieåret 2003-2004. Hun ble orientert om vilkårene for støtte i kapittel III, samt hvilken dokumentasjon Lånekassen trengte for å vurdere retten til fødselsstipend.

Støtten var tildelt under forutsetning av at klageren ikke var, eller ville bli, mer enn to semester forsinket i utdanningen, med henvisning til forskriftene kapittel I punkt 11.1.1 og 14.

Klageren søkte 04.07.04 om lån og stipend for 2004-2005. Vedlagt lå bekreftelse på at klageren var syk på eksamen, og derfor skulle ta kontinuasjonsseksamen i begynnelsen av august 2004. Hun dokumenterte også at hun søkte permisjon fra studiene 2004-2005 og termindato.

I brev av 01.08.04 fra Lånekassen ble klageren bedt om å sende inn fødselsattest, opplysninger om sivilstatus etter fødsel og dokumentasjon på resultatet av kontinuasjonseksamen i august.

I brev av 30.05.05 søkte klageren om fødselsstipend. Hun la ved fødselsattest for datteren født 06.09.04. I brevet opplyste hun at hun ikke hadde bestått eksamen og at hun begynte på 2. studieår 15.08.05.

I brev av 08.06.05 fra Lånekassen fikk klageren avslag på sin søknad om fødselsstipend. Det ble vist til opplysningene gitt i Lånekassens brev av 01.08.04 om at 2. avdeling jus måtte være bestått. Lånekassen informerte at hun fra våren 1989 hadde mottatt støtte i syv semester og hadde bestått ex.phil og 1. avdeling jus. Dermed var hun mer enn ett år forsinket i utdanningen og støtte kunne ikke bli innvilget. Det ble henvist til forskriftene kapittel I punkt 11.1.1

I brev av 13.06.05 fra klageren ble avslaget påklaget. Klageren viste til situasjonen sin, der hun etter flere år med sykdom igjen var blitt så frisk at hun kunne fortsette utdanningen og begynne i arbeid. Hun viste til at hun ved flere anledninger hadde tatt kontakt med Lånekassen og spurt om det var problemer forbundet med at hun var ufør, men hadde fått til svar at det ikke var problemer å få lån. Hun var 100 % ufør og usikker på om hun kunne gjennomføre utdanning. Lånekassen hadde tillatt at hun gjenopptok gammel gjeld i tillegg til å ta opp nytt lån på bristende forutsetninger. Hun ville trolig ikke tatt opp lånet om hun var klar over vilkårene. Hun ba om at gjelden ble ettergitt dersom klagen hennes ikke ble imøtekommet.

I brev av 23.06.05 fra Lånekassen ble det opplyst at de nye opplysningene i brevet ikke gav grunnlag for å tildele støtte. Det ble henvist til forskriftene kapittel I punkt 11.1.1 og mulighet til å få saken lagt fram for klagenemnda.

I brev av 03.07.05 fra klageren opprettholdt hun klagen. Hun benektet ikke vilkårene om forsinkelse i kapittel I punkt 11.1.1, men mente at Lånekassen ikke informerte henne om forholdet. Hun mente at Lånekassen ikke hadde overholdt opplysningsplikten sin. Hun opplyste at hun var 100 % kapabel til å gjennomføre studiet. Hun søkte om ettergivelse av gjeld etter forskriftene kapittel VI punkt 10.1, dersom klagen ikke førte frem.

Sakens dokumenter er lagt fram for klagenemnda.

Klagenemndas avgjørelse:

Etter Lånekassens forskrifter kapittel I punkt 11.1 kan det bli gitt støtte i ett år utover normert studietid. Dersom det foreligger særlige forhold som er årsak til forsinkelsen, kan støtte tildeles ved forsinkelse utover ett år, jamfør kapittel I punkt 11.1.2.

Klageren har fra våren 1989 til og med våren 2004 mottatt støtte i sju semester og har bestått tilsvarende tre semester. Da hun søkte om støtte høsten 2004 var hun dermed mer enn to semester forsinket i utdanningen. Det er ikke dokumentert forhold som gir grunnlag for støtte til forsinkelse utover ett år. Hun har dermed ikke rett til videre støtte før hun har hentet inn deler av forsinkelsen. Klageren har som følge av dette heller ikke rett til fødselsstipend.

Klageren mener at Lånekassen ikke i tilstrekkelig grad har informert henne om vilkårene for støtte. Lånekassen gjorde klageren oppmerksom på vilkårene for støtte både i brev av 14.06.04 og 01.08.04. Klagenemnda har ingen merknader til Lånekassens vedtak.

Klagerens henvisning til søknaden om ettergivelse overlates til Lånekassen.

Enstemmig vedtak:

Klagen tas ikke til følge